Hytjan nedre (Kongsvinger gnr. 78/10)
Hytjan nedre | |
---|---|
Hukian (Nedre Hytjan) på kart fra 1807. Kartverkets historiske arkiv. | |
Alt. navn: | Hykian |
Først nevnt: | Ca. 1860 |
Utskilt: | 1923 |
Sokn: | Brandval |
Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Bnr: | 78/10 |
Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Hytjan nedre er en tidligere husmannsplass under Bingen på Brandval vestside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.
Plassen ligger sør for Agnåa og på nordsiden av vegen til Einarsrud og sørvest for Geiterud, og er den østligste Hytjan-plassen. Plassen er nok ryddet noe før 1860.
Ole Olsen, født 1834 var sagmester og husmann på plassen ved tellingen 1865. Han var gift med Kari Amundsdatter 38 år, og de bodde sammen med tre barn: Ole 9 år, Arne 7 år og Reinhart 2 år. Arne Arnesen på 15 år er tjenestekar – kanskje sønn på Øvre Hytjan? Familien etablerer seg på Årnesberget før 1875, og her overtar ei husmannsenke fra naboplassen Øvre Hytjan.
Nedre Hytjan var en middels stor plass. I 1865 hadde den 3 kuer og 5 sauer. Det ble satt 2,5 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og 1 tønne havre. I 1875 hadde husmannsenka Maren 2 kuer og 3 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, noe blandkorn og litt havre.
Maren Nilsdatter, født 1819, var enke etter Arne Arnesen på Øvre Hytjan. Etter at han døde flyttet hun hit og ved tellingen 1875 bor hun sammen med sønnene Martin født 1841 og Nils født 1860. En sønnesønn, Johan Arnesen Berg er på besøk fra Kristiania.
Ved tellingen 1891 er plassen overtatt av Johan Eriksen, født 1845 i Østmark i Sverige. Han var svigersønn til forannevnte Ole, og gift med Karen Olsdatter, født 1854, som i 1865 var legdslem på Våler. Ved tellingen 1900 var Johan tømmerkjører og jordbrukende husmann med jord. Han og Karen bor fortsatt på plassen ved tellingen 1910, og nå tituleres Johan gardbruker og snekker, men fortsatt var dette en husmannsplass. Karl Johan Berntsen, født 1895 fra Neskvern, oppgis å være fostersønn. Plassen ble utskilt i 1923 og året etter fikk Karl B. Hytjan skjøte på bruket. Han står også som eier i 1950:
10 | Hytjan nedre | 0 mark 25 øre | Karl B. Hytjan |
Se også
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.