Kolsrud (Brandval vestside)
| Kolsrud | |
|---|---|
| |
| Øvre og Nedre Kolsrud (Øvre nærmest). Bingsfløyta i bakgrunn. Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
| Alt. navn: | Nedre og Øvre Kolsrud |
| Først nevnt: | 1790-tallet |
| Utskilt: | 1847 (og 1852) |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 79/2 og 79/4 |
| Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Kolsrud er en tidligere husmannsplass under Hynnen i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.
Plassen ligger 800 m sørvest for Bingsfløyta og rett sør for Hynnensvingen. På enkelte kart feilaktig navngitt som Karlsrud. Sannsynligvis ble plassen ryddet like før 1800 og først brukt av Arne Gulbrandsen som var sønn av gardbrukeren på Hynnen. Ved tellingen 1801 er han 42 år og bodde sammen med kona Johanne Olsdatter fra Snipen, 24 år. De var gift året før og hadde ingen barn ved tellingen, men fikk Kari i 1801. Hun døde imidlertid i 1806 – 5 år gammel. Høsten 1802 kom sønnen Ole, men han døde om vinteren – 13 uker gammel. Senere flyttet de til Pind på østsiden av Glomma.
Plassen hadde også en innerstfamilie i 1801, Ole Andersen på 37, kona Olea Jonsdatter på 44 og barna Kirsti på 12 og Ole på 6 år. De hadde mistet to barn i 1798 og eldstedatteren Olea på 13 var i tjeneste på Rud. I 1801 kom sønnen Syver, som senere rydder en plass på Hynnenmoen som senere får navnet Syversrud, og i 1807 kom Johannes. Når Syver og Johannes konfirmeres oppgis Paulsrud som bosted, men dette er nok skrivefeil for Kolsrud.
Ole ble etter hvert husmann på plassen, men hadde også plass til leieboere. Blant annet bodde flere av barna hjemme noen år etter at de hadde etablert egen familie. Olea Jonsdatter døde i 1828 – 73 år gammel, og den 67 år gamle enkemannen Ole gifter seg på nytt i 1831 med den 43-årige tjenestepike på Foseid, Anne Olsdatter. De får samme år datteren Olea, men hun lever bare 3 måneder. Ole Andersen døde som føderådsmann i 1837 – 74 år gammel, og etter at det hadde kommet en ny husmann på plassen.
Kristian Olsen, født 1811 fra Foseidengen, hadde opphold på Kopmoen da han i 1833 ble gift med Anne Arnesdatter, født 1810 fra Grue, men i tjeneste på Foseid. Der fikk de også datteren Olea. De fikk flere barn mens de bodde på Kolsrud: Anne i 1835, men hun levde bare 5 måneder. Ei ny datter født i 1836, ble døpt Anne. Så kom Arne i 1839, Karen i 1842 og Marthea i 1845. Kolsrud ble utskilt i 1847, og Kristian fikk kjøpt plassen. Han døde allerede i 1852. Enken og barna drev plassen videre, men dette året ble bruket delt ved at Øvre Kolsrud ble eget bruk.
Nedre Kolsrud
Ved tellingen 1865 bestyrer enka Anne dette bruket – som ble Nordre eller Nedre Kolsrud. Hun er 56 år og bor sammen med tre barn: Arne 27 år, Karen 24 år og Mathea 21 år. To søstre hadde flyttet ut, og i 1870 reiser datteren Karen til Milwaukee i Minnesota. Nedre Kolsrud var en middels stor plass. I 1865 hadde plassen 2 kuer og 3 sauer. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, noe blandkorn og 1 tønne havre. I 1875, og med sønnen Arne som husmann, hadde den 3 kuer og 3 sauer. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn, 1 tønne havre og litt erter.
Arne Kristiansen, født 1839 og sønn til forannevnte, overtok plassen i 1873. Arne ble gift med Karen Halvorsdatter, født 1842 fra Rønåsmoen i Grue. I 1886 solgte Arne bruket og emigrerte til USA. I tillegg til Arne, som da var blitt enkemann, besto reisefølget av barna Karl født i 1869, Johanne i 1872, Halvor i 1875, og Kristian i 1882, samt 7-årige Anna A. Kolsrud fra Øvre Kolsrud og 14-årige Mathilde Korneliusdatter, født på Foss, som kanskje var barnepike. Reisemålet er Beaver Creek i Minnesota.
Karelius Arnesen Hynnen var kjøper i 1886. Han hadde bruket som avlsgard til han solgte det til Karelius Martinsen Vestby i 1891. Plassen var ikke bebodd ved tellingen 1900, men ved tellingen 1910 er sønnen Ole Kareliussen Kolsrud plassbruker. Han var født 1879 og gift med Tina Pedersdatter, født 1881 på Solberg. De fikk tolv barn. Sønnen Marius Kolsrud, født 1920, og gift med Ruth Hagen, født 1926, overtok eiendommen, og Marius står da også som eier i 1950.
| 2 | Kolsrud | 0 mark 40 øre | Marius Kolsrud |
Øvre Kolsrud
Øvre Kolsrud er en rydningsplass som ble utskilt og tatt i bruk i 1852.Plassen ligger rett sør for Nedre Kolsrud. Gunder Larsen, født 1825 på Nedre Kolsrud ble i 1853 gift med Karen Eriksdatter, født 1815 fra plassen Åkre under Lystad. Han fikk skylddelt og kjøpt denne parsellen i 1852. Gunder døde i 1862, bare 37 år gammel. Enken satt igjen med tre barn. Ved tellingen 1865 opplyses at hun bestyrer garden og bor sammen med Lars 21 år, Ole 11 år og Karl Gustav 5 år. Etternavnet til barna skrives Olsen, men det er nok bare Lars som er sønn av hennes første ektemann, Ole Larsen. Karen satt i uskiftet bo og drev plassen, men i 1873 ga hun opp, og solgte. Selv reiste hun til Quebec i Canada dette året sammen med den 18-årige sønnen Ole.
Øvre Kolsrud var ingen stor plass. I 1865 hadde plassen 2 kuer, 3 sauer, Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, noe blandkorn og 1,5 tønne havre. I 1875 hadde den 2 kuer og 2 sauer. Det ble satt 1,5 tønne poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og noe havre.
Arne Einarsen, født 1843 fra Einarsrud, var kjøper av plassen. Hans første kone var Alette Olsdatter Høgaasen, født 1854. De ble gift 1874 og fikk sju barn: Emma i 1874, Oliver Magnus i 1875, Adel i 1878, Anna i 1879 – hun dro til Amerika som 7-åring, se foran. Lauritz kom i 1881, en ny Adel i 1883 og Elen Tolvine i 1888. Lauritz døde ved et vådeskudd 1. juledag 1897, se under Smedstuen. Da Alette døde i 1890, giftet Arne seg igjen med Thore Arnesdatter født 1845. De fikk ingen barn sammen.
Ved tellingen 1900 bor Arne og Thore på plassen sammen med sønnen Adel og datteren Elen Tolvine. I 1904 reiser Elen Tolvine til New York, USA og ble gift der i 1913. Søsteren Anna reiste også til USA i 1904, og hadde Minnesota som reisemål. Ved tellingen 1910 er Arne og Tora alene på bruket. I 1915 overførte Arne bruket til Kristian Bredesen men forbeholdt seg et værelse. Senere overtok sønnen hans, Brede K. Kolsrud, og han står som eier i 1950:
| 4 | Kolsrud | 0 mark 24 øre | Brede K. Kolsrud |
De oppgitte koordinatene viser til Kolsrud øvre.
Se også
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.