De kommissariske statsråder
De kommissariske statsråder er en vanlig betegnelse på statsrådene som ble utnevnt av Reichskommissar Josef Terboven den 25. september 1940. Konstituerte statsråder en mer korrekt betegnelse, men den tyske betegnelsen «kommissarische» ble overført direkte. Statsrådene utgjorde ikke et samlet regjeringskollegium, men bestyrte ulike saksområder på vegne av Reichskommissariat. De fleste av statsrådene tilhørte Nasjonal Samling, men tre av dem var ikke medlem av noe parti.
Bakgrunnen for utnevnelsen var at riksrådsforhandlingene strandet i september 1940. Stortingets presidentskap hadde gått med på tyske krav, og stortingsrepresentantene hadde stemt for å opprette en ny regjering som kunne inngå en fredsavtale med Tyskland. Men da det ble klart at Nasjonal Samling skulle få flere ministerposter i denne regjeringen brøt forhandlingene sammen i siste øyeblikk, og Terboven måtte ty til andre løsninger.
Statsrådene
I forbindelse med utnevnelsen klargjorde Terboven at Nasjonal Samling var sentralt for Norges framtid, og partiet ble det eneste tillatte i landet. Ordningen med de kommissariske statsråder skulle legge veien åpen for en kollegial regjering utgått fra Nasjonal Samling. Vidkun Quisling ble statsrådenes politiske sjef, og NS-medlemmene blant dem måtte signere et lojalitetsløfte til ham. Dette var ikke etter Terbovens ønske, men Hitler hadde latt seg overtale til å satse på Quisling. Når statsrådene var samlet var det Quisling som ledet møtene.
Allerede under de kommissariske statsrådene kom nazifisering av forskjellige samfunnsområder i gang.
Ordningen med de kommissariske statsrådene ble avskaffet i forbindelse med statsakten på Akershus 1. februar 1942, og opprettelsen av Vidkun Quislings andre regjering fra samme dag.
Litteratur
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket