Krøderen stasjon
Krøderen stasjon er en av de opprinnelige stasjonene på Krøderbanen da denne åpnet i 1872. Den ligger ved den sydlige enden av innsjøen Krøderen og tjente frem til 1925 som overgangsstasjon til båttrafikken på Krøderen som hadde brygge rett sør for stasjonen.
Båttrafikken ga forbindelse med dampbåt til Gulsvik, en båttur som tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i 1925. Fra strekningen Voss stasjon - Gulsvik på Bergensbanen ble tatt i bruk 10. juni 1908, var det stor trafikk på Krøderbanen, men etter at Bergensbanen åpnet til Hønefoss og Oslo i 1909, ble det kun lokaltrafikk.
Stasjonen hadde fra begynnelsen et godshus og en betjeningsbolig med fire leiligheter for ansatte. Denne ble flyttet fra Drammen stasjon i forbidelse med åpningen av banen. Denne er i dag kontorer og overnattingsrom for banens personale.
Senere ble stasjonen også utstyrt med lokomotivstall fra 1907, bygget i utmurt bindingsverk og kledd med panel, svingskive fra 1908 og vanntårn fra 1909. Dette gir vann til damplokomotover og har en kapasitet på 11 000 liter. Godshuset ble også utvidet i 1908.
Da Bergensbanen ble fullført i 1909 ble stasjonen mindre viktig, og godstrafikken kom heretter hovedsakelig fra skogbruk og landbruk. Tømmer som ble fløtet fra Hallingdal og Krødsherad gikk i mange år om sommeren med tog til Vestfos Cellulosefabrik, Holmen-Hellefos i Hokksund, Embretsfos på Åmot, Katfos Cellulosefabrik og Drammenselva Papirfabrik på Geithus.
Passasjertrafikken på Krøderbanen ble lagt ned i 1958, og da godstrafikken ble lagt ned i 1985, vedtok Stortinget at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som museumsjernbane. Da hadde stasjonsbygningen i panelt tømmer fra 1872, tegnet av Georg Andreas Bull blitt fredet allerede i 1981.