Oslo ladegård

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Ladegården i Oslo»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59.906072° N 10.767562° Ø


Oslo ladegård 2008.
Foto: Mahlum
Ladegården i Gamle Christiania-billeder, utgitt 1893.
Ladegården mot St. Halvards plass
Foto: Ida Tolgensbakk

Oslo ladegård er en barokkbygning fra 1725 i Gamlebyen i Oslo. Den ligger i Oslo gate 13, over middelalderens bispeborg.

Før ladegårdstiden

Den første bygningen vi kjenner på stedet er Bispeborgen, som ble reist tidlig i Oslo bispedømmes historie, og befestet under Nikolas Arnesson. Ved reformasjonen ble den gitt til byen som steinbrudd.

I 1579 ble tomta overdratt til borgermester Kristen Mule som fikk reist en ny gård over ruinene. Han lot slå nytt hvelv i det som kalles for bisp Nicolas’ vinterhall og et teglsteinsgulv i etasjen over. Denne gården var blant annet kjent for at Jakob VI av Skottland giftet seg med prinsesse Anna der i 1589. I 1608 var anlegget gått videre til stattholder Enevold Kruse.

Ladegårdstiden før 1725

Under bybrannen i 1624 brant gården, som da var eid av Niels Toller den eldre, ned. Etter brannen ble byen grunnlagt på ny som Christiania vest for Bjørvika, og området hvor Oslo hadde ligget ble utlagt til ladegård for Akershus festning. Selve eiendommen hvor huset og hagen ligger var ikke med i ladegårdsområdet, men var en separat, privateid tomt.

Ladegården ble opprettet fra gårdene Valle, Bergsløkken, Klosterløkken og en del av Prostenga samt deler av bymarka og det meste av området hvor det gamle Oslo hadde stått. Olavsklosterets vestre fløy ble tatt i bruk som våningshus på ladegården, mens den østre fløyen over tid ble til Bispegården.

Gården ble drevet gjennom pliktarbeid for bøndene i Aker, som mente at dette var en tung byrde. Den ble nokså raskt forpaktet bort. I 1711 ble general Caspar Herman Hausmann forpakter. Han hadde fra 1680 jevnlig bodd i den bygningen som hadde blitt reist i «den gamle bispegården», det vil si bispeborgen. Dette huset hadde hans kone Karen Toller arvet fra sin far Niels Toller den yngre.

Da Hausmann døde i 1718 ba Karen Toller om å få kjøpe ladegårdsområdet. Hun begrunnet ønsket med tapene under store nordiske krig; hennes mann skal ha tapt 29 000 riksdaler, fra forretningsdrift som i stor grad baserte seg på Karen Tollers arv fra foreldrene. Hun fikk området for 7700 riksdaler, men kongen annullerte raskt kjøpet. Først i 1729 gikk kjøpet i orden, da med en pris på 9300 riksdaler.

Ladegårdsbygningen

Selv om det drøyde med kjøpet av ladegårdsområdet lot Karen Toller i 1725 oppføre den store barokkbygningen med en symmetrisk hage i samme stil. Denne bygningen ble våningshus for det gamle ladegårdsområdet, som fra 1729 altså var på private hender, og det var først på denne tid, da ladegården var avhendet, at man begynte å kalle bygningen for Oslo ladegård.

Etter Karen Tollers død gikk bygningen i arv til hennes datter Helene Margrethe Hausmann, og i 1764 gikk den videre i arv til hennes sønn Caspar Herman von Storm. Den lavere fløyen ved siden av hovedbygningen ble oppført av ham rundt 1770. Bare to år senere, i 1772, gikk Storm konkurs, og gården ble eid av forskjellige privatpersoner, fra 1806 av kjøpmann Andreas Lumholtz som utparsellerte deler av Prostenga til byløkker før ladegården i 1820 ble kjøpt av prosessor Ludvig Stoud Platou som brukte den til familliebolig. Han solgte også i 1823 Sørenga til kjøpmann Thor Olsen (1786–1868) som etablerte en løkkeeiendom der. Siste private eier av ladegården var Hans Konow (1815–1896) som også døde der.

Etter Konows død ble eiendommen ekspropriert av staten til jernbaneformål. Ekspropriasjonen skjedde fordi Norges statsbaner skulle utvide virksomheten i området rundt Østbanestasjonen. Under graving i hagen fant man rester av bispegården, ikke minst Bisp Nikolaus' kapell og rester av ringmuren. Mens NSB jobbet i området ble bygningen brukt som bolig for jernbanefunksjonærer. Forfatteren Jo Giæver Tenfjord (1918-2007) hadde en far som var jernbaneingeniør, og hun vokste opp her.

I 1956 ble bygningen tatt over av Oslo kommune. En langvarig restaurering begynte, og i 1968 kunne man anse seg ferdig. Ytterligere arbeider har blit utført senere, og det er jevnlig vedlikehold av bygningen for å bevare den så nær opprinnelig tilstand som mulig. Hageanlegget ble i 1999 ført tilbake til et mønster fra 1779. Bygningen er innredet som museum og konsertlokale for klassisk musikk. Den brukes også som representasjonslokale av Oslo kommune. Det gis omvisninger i ladegården, i saler med rekonstruert interiør fra 1700- og 1800-tallet, og ladegården er også utgangspunkt for omvisninger i Gamlebyen.

Kilder

Eksterne lenker