Leksikon:Båttyper

Se også Båttyper i lokalhistoriewiki.nos hoveddel.

Båttyper. Jæren dannet i eldre tid et hovedskille mellom på den ene siden østnorske og på den andre siden vest- og nordnorske båttyper. De viktigste ulikhetene var følgende:

Østnorske båttyper var helt av eik; i Rogaland og Hordaland var kjøl, stevner og keiper av eik, resten av furu; i strøket Sogn-Nordmøre samt i Salten ble det bare brukt furu, og fra Trøndelag til og med Rana hovedsakelig gran.

Østnorske båttyper hadde forholdsvis mange, smale og tykke bordganger, og alle sammenføyninger var gjort med trenagler; særlig på Vestlandet var bordgangene tynnere og svært brede (bare tre bordganger i de minste båtene). Spantene var festet med trenagler mens bordgangene var klinket med jernsøm.

Østnorske båttyper var brede og dype i forhold til lengden; de var regnet for å være tungrodde, men var gode seilere. Vest- og nordnorske båttyper var lengre, smalere og lettere.

I hvert fall fra 1700-tallet hadde østnorske båttyper spri-rigg (spriseil, fokk (og klyver)), mens alle vestnorske og nordnorske båter førte råseil til fram mot midten av 1800-tallet, enkelte typer helt til slutten av århundret. Jamfør seil.

På Øst- og Sørlandet var årene forholdsvis bredbladete og lå i tolleganger på esingen. Til vest- og nordnorske båttyper hørte smalere åreblad, og årene hvilte i keiper som var plassert på forskjellige måter på esing eller ripe.

Samisk bygde båttyper skilte seg ut fra de øvrige især ved at de var sydd sammen (med sener, vidjer eller liknende) helt uten bruk av nagler, og ved at avstanden mellom spantene var betydelig mindre (cirka 1/2 m) enn det som ellers var vanlig (cirka 1 m). På Østlandet ble de ulike båtstørrelsene helst kalt lislebåt, mellombåt og storebåt eller liknende; i resten av landet var graderingen finere:

2 par årer, 2 rom: færing (det vil si fire-æring), i Lofoten, Vesterålen og lenger nord kalt kjeks.

2 par årer, 2 rom og 1 halvrom (fiskerom, ballastrom, hundsrom): halvtredjerømming, hundromsbåt eller -færing, hundsrømming. Denne og foregående type var vanlig hjemmebåt og ble brukt til ærend, småfiske og så videre.

3 par årer, 3 rom: seksring, seksæring, tre­roring, trerømming. Dette var alt i alt den van­ligste båttypen langs kysten.

3 par årer, 3 rom og 1 halvrom: halvfjerdsrømming, halvfjerming.

4 par årer, 4 rom: fireromsbåt, firing, firkeiping, firroring, firrømming; i eldre tid også åttring, åttæring. Kunne ta 10 tønner last.

4 par årer, 4 rom og 1 halvrom: halvfemtrømming, lestabåt, (Trøndelag; den kunne ta 12 tønner = 1 lest), storfiring (Trøndelag); i eldre tid også åttring, åttæring; dessuten kalt kobbroms­båt, kobring, skottkeiping.

5 par årer, 5 rom: femkeiping, femrømming, tikeiping, tiæring, åttring (som i 1800-årene etter hvert ble bygd større og utstyrt med et ekstra årepar, men som likevel beholdt den eldre betegnelsen). Jamfør tendring.

6 par årer: sekskeiping, seksroring. Jamfør fembøring.

(A. Coldevin: Rana bygdebok I s. 290f., II s. 77; J. Hernes: Båttyper; Fosen hist.-lags årb. 1967 s. 57f.) H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.