Leksikon:Kirkebok
Kirkebok, protokoll der presten fører inn oversikt over embetshandlinger. De eldste norske kirkebøkene er fra 1600-årene. Sju bevarte kirkebøker begynner før 1650, og i alt 127 begynner før 1700. Fra 1700-tallet er det bevart kirkebøker fra de fleste prestegjeld i landet. Påbud om føring av kirkebok kom med kirkeritualet av 1685 og Christian 5. norske lov 2-8-7.
De eldste kirkebøkene er ført kronologisk, men på 1700-tallet begynte mange prester å føre de enkelte typer embetshandlinger (dåp, introduksjon, konfirmasjon, vigsel, begravelse og annet) hver for seg. Fra 1735 dannet kirkebøkene fundamentet for innrapportering av fødsler og dødsfall til den første dansk-norske befolkningsstatistikken. Fra den tid fikk registreringen etter hvert et tydeligere demografisk sikte i tillegg til de kirkelige (se også familierekonstruksjon og historisk demografi).
Reskript 1. desember 1812 foreskrev kirkebok med faste rubrikker, og det ble innført trykte og standardiserte kirkebøker (iverksatt etter 1814): Fødte, med navn på dåpsbarnet, fødsels- og dåpsdag, navn og yrke på foreldrene, navn på fadderne. Gutter og jenter hver for seg. Døde, med navn, dødsdato, begravelsesdato, yrke, bosted og alder. Menn og kvinner hver for seg. Viede, navn, alder og yrke/sivilstatus på brudgom og brud, navn på forloverne, vielsesdato. Konfirmerte, gutter og jenter hver for seg, med navn og alder og opplysning om eventuell vaksinasjon, dessuten navn og bosted for foreldre eller husbond, og en vurdering av konfirmantens kunnskaper og atferd. Utflyttede, med navn, alder, yrke og destinasjon. Innflyttede, med tilsvarende opplysninger.
Reskript 2. desember 1820 medførte en del endringer i kirkebok-skjemaet. Skillet mellom gutter og jenter / menn og kvinner ble opphevet. Nye rubrikker er fødested for konfirmanter, bruder og brudgommer, navn på viedes fedre, opplysninger om dødsårsak for de gravlagte, lister over dødfødte og vaksinerte.
Kongelig resolusjon 13. juli 1877 og sirkulære fra Kirkedepartementet 24. juli 1877 medførte nye endringer: Ved døpte og døde er skillet mellom kjønnene gjeninnført. Ved dåp blir foreldrenes fødselsår oppgitt, ved vigsel fedrenes yrker, samt konfirmasjonsår og -sted, dersom konfirmasjonen hadde skjedd i et annet sogn. For de døde skal fødestedet oppgis. Helt nytt er et skjema for inn- og utmeldinger av statskirken. Kirkebok-skjemaet av 1877 har vært i bruk opp mot vår tid.
Alle eldre kirkebøker omfatter hele prestegjeldet. Kansellisirkulære av 17. april og 22. mai 1813 krevde at opplysninger for hvert enkelt kirkesogn skulle føres for seg i kirkebøkene, og i 1877 ble det bestemt at hvert kirkesogn skulle ha separat kirkebok. H.W./S.D.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |