Tegngjeld (norrøntqegngildin.), kaltes den ene av de to bøtene drapsmannen og eventuelle delaktige i drapet (atvistmenn) måtte betale kongen for å oppnå varig fred og rettsvern, landsvist (se landstvist), om han (de) ellers ble funnet kvalifisert til å bøte for ugjerningen (jamfør botemål og ubotamål). Den andre boten ble kalt fredkjøp, gno. friðkaup n., det vil si betaling for kongens fred. (Tegngjeld betyr egentlig betaling til kongen for tap av undersått, tegn.) I tillegg til straffebøtene, som skulle betales innen en viss frist, gjerne et år, setter landstvistbrevene som absolutt betingelse for rettsvernet at det betales erstatning til den dreptes etterlatte og arvinger (ofte kalt gjold eller frendebøter). Den gammelnorske ordningen med drapsbøter ble opprettholdt til langt inn på 1600-tallet. Bestemmelsen om tegngjeld ble også tatt inn i C.4. no. lov (III, 1), som på dette punkt nærmest er å betrakte som en sammenfattet gjengivelse av de tilsvarende bestemmelsene i Landsloven (IV, 1 og 2), men ikke i C.5. no. lov. Muligens skjuler den seg bak bestemmelsen om at drapsmannen og hans eventuelle medskyldige, dersom drapet ikke var vådeverk eller var skjedd i nødverge, skal bøte halvparten av sin hovedlodd, unntatt jord, til kongen (C.5. no. lov, 6–6–1, 2, 11, 12). Jamfør straff. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
