Leksikon:Mål
Mål.
I. Arealenhet for åker og eng (jf. mæling). Et mål kunne deles i stangteiger på 1 stangs bredde (se stang) og med lengden lik målsveggen, dvs. siden i den firkanten (kvadratet) som målet dannet. I Telemark og Hallingdal ble ¼ mål kalt 1 fjerdingshorn.
Ved lov av 6. juni 1816 ble mål satt til 2500 kvadratalen. I hvert fall tidligere var størrelsen varierende.
Mål som åkermål (kornmål; rugmålet kunne likevel være noe større). Romerike, Hedmark, Toten, Vardal, Biri, Land, Valdres: 1 mål = 56 (dvs. 8 x 7) stangruter (stang på 7 nyere alen) = 2744 kvadratalen eller vel 1080 m². Rugmålet var, i hvert fall på Toten, lik 64 (8 x 8) stangruter = 3136 kvadratalen, ca. 1235 m². Ertemålet (Toten) 100 (10 x 10) stangruter = 4900 kvadratalen (ca. 1930 m²).
Gudbrandsdalen, Østerdalen: 1 mål = 49 (dvs. 7 x 7) stangruter (stang på 7 nyere alen) = 2401 kvadratalen eller knapt 950 m². Dette svarer til det eldre trøndske åkermålet, der kalt mæling (s.d.).
Bærum, Hadeland, Ringerike, Hallingdal, Telemark, Setesdal «og truleg mange andre bygder der mælestongi var på 6 alner» (A. Steinnes, NK 30 s. 129): 1 ål = 64 (dvs. 8 x 8) stangruter = 2304 kvadratalen, dvs. knapt 910 m². Etter J. N. Wilse var målestanga også i Spydeberg, Østfold, på 6 alen. Han regner 1 mål havre = 48 (6 x 8) stangruter = 1728 kvadratalen (ca. 680 m²), 1 mål bygg = 40 (5 x 8) stangruter = 1440 kvadratalen (knapt 570 m²) og 1 mål rug = 32 (4 x 8) stangruter = 1152 kvadratalen (knapt 460 m²).
Mål som engmål (høymål, slåttemål). Toten, Vardal, Biri, Land, Valdres: 1 m. = 64 (8 x 8) stangruter = 3136 kvadratalen eller ca. 1235 m². Dette ble regnet for 1/5 mæling. Samme størrelse hadde slåttemålet også i Ringebu og i deler av Fron, men her regnet en 1 mål = 1/4 mæling. H.W.
II. Rommål på 50 l, tidligere også 25 l, brukt ved omsetning av lever, rogn, salt m. v. i Nord-Norge. Varen måles opp i et trekar der 1 mål er avmerket; hvis karet toppes tar det 10 l (5 l) mer.
III. Måleenhet for brenneved (favneved) = 1/2 favn (s.d.).
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |