Brann- og redningsetaten (Oslo)
Brann- og redningsetaten, til 1998 Brann- og feiervesenet og tidligere Christiania brannvesen og Oslo brannvesen, er en kommunal etat i Oslo med ansvar for brannslokking, redningsarbeid ved brann og ulykker, forebyggende arbeid, feiing og pipekontroll, sikring og evakuering ved kjemiske utslipp og andre oppgaver for å sikre liv og verdier. Mannskapene er fordelt på sju brannstasjoner, og hadde i 2009 mer enn 10 000 utrykninger, hvorav drøyt halvparten var til branner. Alle sentrale deler av byen kan nås på under sju minutter. Etaten ble oppretta i 1861, og vokste raskt fra en liten etat med én brannstasjon til en omfattende styrke med stasjoner flere steder i byen.
Historie
I middelalderens Oslo hadde man forordninger som regulerte bruk av åpen ild og et vekterkorps som også fungerte som brannvakt, men ikke noe egentlig brannvesen. Det var i stedet enhver borgers plikt å delta i brannslokking, og det var strenge straffer for å hindre slokkingsarbeidet ved å motsette seg riving av hus for å lage branngater. De mange bybrannene må ha illustrert behovet for et brannvesen, men i likhet med andre europeiske land skjedde det ikke noe før på 1600-tallet.
Etter bybrannen i Oslo 1624 ble det nye Christiania oppført med murtvang for å begrense spredning av branner. Samtidig så man at det var nødvendig med en form for brannvesen, og den første formelle brannvernsordninga i byen kom i 1628, og ble reorganisert i 1646. Dette var en ordning som var svært lite effektiv, noe man så under flere bybranner, spesielt de store brannene i 1686 og 1708. Etter nok en storbrann, i 1713, ble det fatta vedtak om å opprette et brannkorps. I 1714 ble Christiania borgerlige brannkorps oppretta. Dette var basert på plikttjeneste for alle borgere, og var ikke noe profesjonelt brannvesen. Brannkorpset hadde døgnvakt i Kortegården fra 1718, og i 1856 flytta de inn i den nye Brannvakten i Karl Johans gate.
Bybrannene fortsatte å ødelegge store verdier, og etter bybrannen i 1858 kom det nye krav om et profesjonelt brannvesen. Det ble oppretta i 1861, og fikk hovedkvarter i Brannvakten. Borgerkorpset fortsatte å eksistere side om side med det profesjonelle brannvesenet fram til bybrannen i 1879, da det ble kalt ut for siste gang.
Brannvesenet ble opprinnelig satt opp med 36 mann under en brannmester. I løpet av 1860- og 1870-åra vokste styrken, og det ble oppretta en rekke brannstasjoner: Grønland i 1866, Sagene i 1860-åra, Grünerløkka i 1876, Hegdehaugen i 1879, Vålerenga i 1890, Solli i 1892 og St. Hanshaugen i 1902. Ved Brannvakten ble det holdt døgnvakt i Oslo domkirkes tårn, rett ved vaktbygningen, helt til 1902. Allerede i 1866 ble det oppretta branntelegraf i Oslo. Det ble satt opp meldestasjoner på flere steder i byen, og dersom noen aktiverte en av disse kom det melding direkte til brannvakta. De ble først satt opp bare innendørs, men i 1875 våga man seg også på å sette opp branntelegraf utendørs i byen.
I 1939 ble Oslo hovedbrannstasjon på Arne Garborgs plass åpna, og bygget sto helt ferdig i 1941.
Forstedene i Aker herred ble underlagt Christianias brannvesen allerede før de ble innlemma i byen under byutvidelsen i 1878. Det fantes også egne, private brannkorps på en del fabrikker, og i 1905 oppretta Aker et frivillig brannvesen. Det var i utgangspunktet ulønna, men etter en tid begynte man å gi godtgjørelse for utrykninger. 29. november 1934 vedtok Aker herreds styre å skille ut brannvesenet som egen etat, og opprette et fast yrkesbrannkorps med fast brannsjef. Den nye brannsjefen i Aker, Walter Klausen (tilsatt i 1935) organiserte i løpet av få år et elitebrannvern. Brannstasjonene i Aker var Smestad brannstasjon (Store Ringvei 26), Bryn brannstasjon (Tvetenveien 18) Ferdig 1941, Kastellet brannstasjon (Ekebergveien 134, ferdig 1940) samt Grefsen brannstasjon (hovedbrannstasjon i Aker, stod ferdig 1938).
Aker var det første brannvesenet i Norge som tok radioen i bruk for sin meldetjeneste, og også det første som hadde teoretisk og teknisk skoleundervisning for sitt personale. I 1939 satte Klausen i gang med den første brannmannsskolen i Norge i Aker. Alle faste mannskaper gjennomgikk et fem ukers kurs hvor brannslokkingsteknikker, kjemi, sanitetsdag, mekanikk og gymnastikk stod sentralt.[1] [2] Dette arbeidet førte til at Klausen mottok Norges Brannkasses hedersmedalje i gull. Oslo brannvesen fulgte opp med etableringen av brannmannskolen i 1943.[3]
Første brannstasjon med fast bemanning utafor Christianias gamle grenser var på Helsfyr, nå Bryn brannstasjon, som ble åpna i 1927.
I 1948 ble kommunene Aker og Oslo sammenslått og Aker brannvesen ble innlemmet i Oslo brannvesen.
Det har vært en del endringer i strukturen, slik at det nå er færre brannstasjoner. Pr. 2013 er det åtte stasjoner, inkludert Hovedbrannstasjonen.
Brannstasjoner
Tabellen omfatter både eksisterende og nedlagte stasjoner. Det er ikke alltid samsvar mellom når stasjonen ble oppretta og når bygningen er oppført, og dette er derfor oppgitt i to forskjellige kolonner.
Stasjon | Oppretta | Nedlagt | Adresse | Oppført | Merknader | Bilde |
---|---|---|---|---|---|---|
Brannvakten | 1861 | 1939 | Karl Johans gate 11 | 1856 | ||
Briskeby brannstasjon | 1963 | I drift | Industrigata 3 | 1963 | ||
Bryn brannstasjon | 1927 | I drift | Tvetenveien 18 | 1940/1966 | ||
Grefsen brannstasjon | 1938 | 1992 | Kjelsåsveien 69B | Var hovedstasjon for Aker herred fra opprettelsen til innlemmelsen av Aker i Oslo 1948. | ||
Grorud brannstasjon | 1972 | I drift | Nedre Rommen 2 | |||
Grünerløkka brannstasjon | 1876 | 1973 | Thorvald Meyers gate 38 | |||
Grønland brannstasjon | 1866 | 1992 | Grønlandsleiret 32 | 1866 | ||
Hegdehaugen brannstasjon | 1879 | 1963 | Henrik Wergelands allé | |||
Hovedbrannstasjonen | 1939 | I drift | Arne Garborgs plass 1 | 1941 | ||
Kastellet brannstasjon | 1928 | I drift | Ekebergveien 174 | 1928 | ||
Sagene brannstajon | 1860-åra | I drift | Sandakerveien 58a | 1914 | ||
St. Hanshaugen brannstasjon | 1902 | 1925 | Bjerregaards gate 7 | |||
Smestad brannstasjon | 1931 | I drift | Dalsveien 1 | 2001 | ||
Solli brannstasjon | 1892 | 1963 | Skovveien 1 | |||
Vålerenga brannstasjon | 1890 | 1923 | St. Halvards gate 59 |
Brannfolk i Oslo som omkom i tjeneste
Siden opprettelsen av brann- og redningsetaten har 16 brannfolk omkommet i tjeneste. Den verste enkelthendelsen var Filipstadeksplosjonen, der fem brannfolk omkom. En av de 16 ble torturert til døde av tyskerne og en ble skutt på Trandumskogen fordi de var motstandsfolk; de tas uansett med av brann- og redningsetaten i deres oversikt, og er derfor også med her. Lista er satt opp alfabetisk, men kan sorteres etter de andre kolonnene.
Navn | Stilling | Født | Ansatt | Død | Omstendigheter |
---|---|---|---|---|---|
Paul Anderssen | Brannkonstabel | 1910-03-22 | 1938-10-01 | 1943-12-19 | Filipstadeksplosjonen. |
Kristian Gunnar Aubert | Brannkonstabel | 1909-02-27 | 1935-01-30 | 1942-02-19 | Torturert til døde av Gestapo. |
Rolf Eid | Brannkonstabel | 1902-03-07 | 1923-06-01 | 1943-12-19 | Filipstadeksplosjonen. |
Georg Fossum | Brannkonstabel | 1915-12-07 | 1938-05-16 | 1938-09-18 | Ulykke under utrykning til Strømmen. |
Sigurd Fossum | Brannformann | 1893-09-15 | 1918-12-15 | 1944-11-23 | Eksplosjon (sabotasje) i Bygdøy allé 4. |
Norman Gundersen | Brannkonstabel | 1895-08-18 | 1927-05-01 | 1943-12-19 | Filipstadeksplosjonen. |
Nils Anton Jensen | Brannkonstabel | 1887-11-04 | 1891-05-01 | 1906-09-15 | Død av skader etter kollisjon med sporvogn under utrykning 14. april 1906. |
Johan Jørgensen | Brannkonstabel | 1865-06-18 | 1888-09-01 | 1896-08-07 | Død av skader fra branninnsats i Urtegata 6 den 6. august 1896. |
Carsten Løvestad | Reservebrannmann | 1916-06-13 | 1943-09-03 | Henretta på Trandumskogen. | |
Alf Nor | Brannkonstabel | 1913-06-18 | 1935-08-16 | 1938-09-18 | Branninnsats i Møllergata 16. |
Nils Pedersen | Brannkonstabel | 1866-08-23 | 1892-05-01 | 1892-08-22 | Død av skader fra ulykke under forspenningsøvelser 16. august 1892. |
Hans Røine | Underbrannmester | 1882-10-25 | 1918-03-01 | 1943-12-19 | Filipstadeksplosjonen. |
Olaf Sjølie | Underbrannmester | 1886-09-15 | 1912-09-16 | 1943-12-19 | Filipstadeksplosjonen. |
Nils Stensrud | Brannformann | 1887-11-04 | 1915-11-01 | 1936-09-17 | Røykforgiftning under inspeksjon i Prinsens gate 14. |
Engebret Olsen Sørlie | Brannmester | 1856-10-05 | 1885-06-09 | 1905-11-01 | Ulykke under øvelse. |
Ole Tønsberg | Brannkonstabel | 1842-02-14 | 1867-05-01 | 1883-12-27 | Trafikkulykke. |
Galleri
- Gravminne over brannmenn som omkom under brannene etter Filipstadseksplosjonen i 1943.Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Se også
Kilder
- Brann- og redningsetatens hjemmeside
- Samband siden 1866 (pdf)
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
- I tjeneste for å redde liv : Oslo brann- og redningsetat gjennom 150 år Oslo kommune, Brann- og redningsetaten, 2010
- Oslo brannvesen 125 år 1861-1986. Utg. [Oslo brannvesen]. 1985. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- ↑ Aftenposten 1959.07.27. 19590727. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ I tjeneste for å redde liv. Utg. Oslo kommune, Brann- og redningsetaten. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ I tjeneste for å redde liv. Utg. Oslo kommune, Brann- og redningsetaten. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.