Rustan (Asker gnr 18)

Rustan
Alt. navn:	Ruðstaðr; Rudstaden
Sokn:	Asker
Fylke:	Viken
Kommune:	Asker
Gnr.:	18

Rustan er gårdsnr. 18 i Asker kommune. Den ligger ved Sandungen i Vestmarka. Opprinnelig navneform er Ruðstaðr, som betyr rydningsplassen. Navnet blir også skrevet Rudstaden, men vanligste skriveform fra og med 1600-tallet er Rustan, slik navnet uttales. På gården er det funnet en steinøks. Gjennom gården fører oldtidsveien mellom Asker og Sylling. Rustan hadde sag i Sagfossen mellom Sandungen og Engerfløyta, registrert i 1618 og 1683.

I første halvdel av 1600-tallet hadde gården to bruk og Nesøygodset som eier. Erik og Knut het brukerne i 1626. Godsets forvalter Morten Lauritssøn Sand overtok Rustan som sin eiendom i 1660. I 1681 ble Solli, Rustan og Nordre Berg forent under en eier, fra 1799 var det Bærums Verk, nå Løvenskiold-Vækerø. Rustanbøndene arbeidet for en vesentlig del i verkets skog, bl.a. med kølabrenning.

I 1959 rykket Forsvaret inn på deler av Rustan og etablerte et rakettbatteri med Nike-Hercules-raketter for forsvar av Oslo-området, Rustan leir. Samtidig opphørte gårdsdriften og innmarka ble tilplantet med skog. Rakettbatteriet ble nedlagt i 1991, og Forsvaret ønsker å selge sin del av Rustan. Deler av Nikebatteriet og Hagahogget ble fredet i 2004. Løvenskiold-Vækerø eier fortsatt resten av gården og tilstøtende deler av skogen til Nordre Berg og Solli og driver dem som en samlet skogeiendom.

Gården Rustan har vært delt i to eller tre bruk med hver sin bruker, men fordi de hadde samme eier, fikk de ikke egne bruksnr. Samme slekt drev gjerne et bruk gjennom mange generasjoner. I 1826 hadde de tre brukene samlet 155 dekar innmark, mest eng. Besetningen var 8 hester, 13 storfe og 15 småfe etter oppgave fra 1830. Hustufter som ligger mellom Øvre Rustan og Tveitersetra, viser at det har vært mer bebyggelse på Rustan enn de tre brukene.

Nedre Rustan

Nedre Rustan i Vestmarkveien 687, ligger lavest i terrenget og nærmest Sandungen. Før 1810 ble dette bruket ble kalt Store Rustan eller Øvre (dvs. lengst fra bygda). Lars Danielsøn og Siri Eriksdotter var brukere fra 1778. Deres slekt hadde drevet bruket i over 100 år da Lars Johnsen som var blitt enkemann, flyttet til Kristiania i 1892. I 1742 var det ni hus på bruket: Stuebygning, bryggerhus, stall, fjøs, sau- og geitefjøs, grisehus, to løer (en med treskelåve og låvebru), og vedskjul. Gårdsbyggelsen som den nå står, er fra 1800-tallet eller eldre og ikke berørt av Forsvarets virksomhet

I 1939 hadde bruket 109 dekar dyrket jord jord, mest eng, 2 hester, 13 storfe, 2 griser.

Øvre Rustan

Før 1810 ble Øvre Rustan ble kalt Lille eller Nedre Rustan. Der var det fem hus i 1742. I 1799 overtok Ola Eriksøn og Ingeborg Kittelsdotter som leilendinger. Ole og Sigrid som forlot Rustan i 1955 var av samme slekt. Forsvarets etablering omfattet brukets tun og mye av det dyrkede arealet. Det gamle våningshuset, antakelig fra 1800-tallet, og et vognskjul står fortsatt.

I 1939 hadde bruket 98 dekar dyrket jord jord, mest eng, 3 hester, 12 storfe, 3 griser.

Mellom Rustan

Omkring 1810 ble Rustan delt i tre like store bruk. Husene på Mellom Rustan lå tett opptil de på Nedre Rustan. I 1875 hadde bruket ca. 65 dekar dyrket jord jord, 2 hester, 4 storfe, 3 småfe og 1 gris. Kort etter 1890 ble Mellom Rustan lagt ned, og jorda fordelt på Øvre og Nedre Rustan. Våningshuset på Mellom står fortsatt, og det er tufter etter en driftsbygning.