Sand (Vestre Toten gnr. 65/8)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sand
Gnr. 65-8 Sand i Vestre Toten.jpg
Sand på utsnitt fra flyfoto
Foto: Widerøe flyveselskap (1951).
Sted: Bøverbru
Fylke: Innlandet
Kommune: Vestre Toten
Gnr.: 65
Bnr: 8

Sand, adresse Bøverbruvegen 374, er en eiendom på Bøverbru i Vestre Toten kommune. Navnet er betegnende for sandforekomstene på Bøverbru, som var viktige ved byggingen av Skreiabanen. Bygningen har alltid vært benyttet helt eller delvis til boligformål. Tidlig på 1900-tallet var det også brusfabrikk der, og fra 1928 til nærmere 1960 ble en del av huset brukt til kontor for Bøverbru Kalkverk AS. Grunnen inngikk opprinnelig i garden Gjestrum, og tomta har et areal på 1,3 mål. Huset ligger tett inntil to «landemerker» på Bøverbru: Skreiabanens trassé i øst og tjernet Lille Bergsjøen i vest.

De tidligste eiere og beboere

Mineralvannfabrikanten

Eiendommen Sand ble fradelt fra boligeiendommen Tjernø ved en skylddeling tinglyst 2.juli 1900. Tjernø hadde blitt delt fra Gjestrum to år tidligere. David Schjefstad fra Lensbygda var den første som fikk skjøte på Sand, tinglyst samme dag som skylddelingen.[1] Schjefstad finansierte kjøpet ved å ta opp et pantelån på kr 2000 fra Mathis Blilie fra Eina. Det finnes også andre eksempler på at Blilie var med på å finansiere bolighandler på Bøverbru på denne tiden, jf. naboeiendommen Granerud.

Schjefstad må ha vært rask til å etablere seg på den nyinnkjøpte eiendommen, for ved folketellingen 1.desember 1900 bodde han på Sand med kone og to barn.[2] De nærmeste foregående årene hadde familien bodd på Hedmarken. Fruen Betzy Marie var fra Brumunddal, og barna var født på Helgøya. David Schjefstad hadde eid garden Kjelsrud på Helgøya siden 1894. Nes bygdebok kan fortelle at han også skal ha prøvd å drive landhandel på Kjelsrud.[3] I 1899 avviklet han aktiviteten på Kjelsrud, og i juli det året bød han fram husdyr og gardsredskap på auksjon.[4]

David Schjefstad hadde tittelen «mineralvandfabrikant» i folketellingen for Vestre Toten i 1900, og Betzy Marie var registrert som mineralvandfabrikants kone. Etablering av fabrikken lå i planene da familien vendte tilbake til Toten, for sommeren 1899 skrev han følgende firmamelding:

«Undertegnede David Torstensen Schjefstad anmelder herved, at jeg under Firma "D. Schjefstads Mineralvandfabrik" akter at drive Fabrikation av Mineralvande og Bruslimonader paa Gaarden Narum i Vestre Toten, med Bopæl og Forretningskontor sammesteds.»[5]

Lokaliseringen må ha blitt forandret på veien fra planlegging til iverksettelse, for i stedet for fabrikasjon, bopel og forretningskontor på noen av Narum-gårdene, ble det altså på Sand på Bøverbru. Sand ligger inntil Lille Bergsjøen, og etter datidens krav burde det være en god nok vannkilde. Det er helt uvisst hvor store mengder lokal brus (bøver-brus, artikkelforfatterens formulering) det ble produsert, for bortsett fra firmameldingen og yrkestittelen i folketellingen er det ikke funnet noen dokumentasjon av fabrikkens aktivitet. I 1900 var anleggsarbeidet på Skreiabanen i gang, og Schjefstad kan ha funnet et marked blant tørste jernbanearbeidere.

David Schjefstad ble ikke lenge på Bøverbru. Ved neste barnedåp i familien, sommeren 1903, var bostedet Solhaug i Hoff sokn i Østre Toten.[6]

Leietakere hos Schjefstad

Beboerne på Sand de nærmeste årene var leietakere hos Schjefstad, for han fortsatte å eie Sand helt fram til 1912.

I 1904 var det barnedåp i en familie som bodde på Sand.[7] Familiefaren var baker og het Thorvald Nielsen Myhre. Han var opprinnelig fra Ringerike. Også i folketellingen i 1900 bodde han i Vestre Toten, nemlig i «Veltstuen» under Nordre Kyset.[8] Yrkestittelen i 1900 var «Bager, leiet» og det tilsier at han var i lønnet arbeid uten å være selvstendig næringsdrivende. Sannsynligvis var det slik også i tiden han bodde på Sand, for det er aldri registrert at han drev det nærliggende bakeriet på Haugland. Thorvald Myhre forlot Sand og Bøverbru en gang før 1910, og ble fabrikkarbeider på Raufoss.[9]

Folketelleren i 1910 registrerte 9 personer på Sand. Det var en meisebinder, to som laget visper og tvarer, tre som ble forsørget av fattigvesenet, mens tre mannlige beboere tok på seg tømmerkjøring og gardsarbeid.[10]

Eiere mellom 1912 og 1928

I 1912 kom det ny eier på Sand. Den 12.juni 1912 skjøtet Schjefstad over eiendommen til Olav Aas.[11] Schjefstad undertegnet skjøtet «p.t. Kristiania». Hans kone Betzy Schjefstad ledet på denne tiden et rengjøringsbyrå i hovedstaden.[12] Helt midlertidig var nok ikke oppholdet, etter som hele familien hadde vært registrert i hovedstaden allerede i 1910.[13]

Den nye eieren – Ola, Olav eller Olaf Aas – var innfødt bøverbruing som husmannssønn fra en plass under Rud. Han var født og døpt 1879 med fullt døpenavn Martin Olav.[14] Patronymet Kristiansen brukes også i en del sammenhenger. I 1910 hadde han vært husmann på Steffensrud og bodde med sin familie på plassen Steffensrudenga.[15]

Han betalte kr 1800 for Sand, og finansierte dette med lån på kr 1300 i Boligbanken, og kr 500 i lån hos en privatperson. Olaf Kr. Aas flyttet inn på Sand slik at han ble registrert der i valgmanntallet fra 1912.[16]

Allerede første året på Sand herjet det alvorlig sykdom i familien. I 1913 døde to nære familiemedlemmer av tuberkulose; både hans kone Johanne Marie[17] og den 8 år gamle sønnen Karsten.[18] Ekteparet Aas hadde vært gift siden 1901.[19]

I ligningsprotokollen for 1914-1915 er Olav Aas for siste gang registrert som bosatt på Sand.[20] Enkemannen gikk over til å leie seg husrom på Bøverbru, og i 1920 finnes han som losjerende på Haugen, nåværende adresse Gimlevegen 17.[21] På denne tiden hadde han ikke sine to gjenlevende barn nær seg. Eneste datter, Magnhild, var 10 år og plassert som pleiedatter på garden Drager.[22] Sønnen Harald Kristoffer rakk å fylle 19 år før han døde på Østre Toten sykehus i januar 1921 med diagnosen sinnsyk.[23]

I januar 1917 ble en Anders J. Holte omtalt i sorenskriverens protokoller som lovlig eier av Sand, men det er ikke funnet dokumentasjon på hvor lenge han hadde vært eier. Han var fra Holte i Kolbu.[24] Han var aktiv på eiendomsmarkedet på Toten: kjøpte seg eiendom på Eina i 1911, solgte den i 1916[25], kjøpte én landhandel på Eina i 1917 og solgte den etter to år[26] og kjøpte så en annen landhandel på Eina i 1920.[27]

Midt oppe i alt dette hadde Anders J. Holte så hatt en kort periode som eier av Sand, men solgte eiendommen for kr 2000 til Hans M. Dårstad i januar 1917.[28] Både selger og kjøper var handelsmenn fra Kolbu. Hans M. Dårstad utfoldet det meste av sin forretningsdrift i hjembygda, men fra 1914 til 1918 drev han også en av de butikkene på Eina som Anders J. Holte senere kjøpte.[29] Ingen ting tyder på at Dårstad selv benyttet Sand som verken bolig eller butikklokale. Han kan ha sett på Sand som et investeringsobjekt, og solgte eiendommen sommeren 1917 for kr 2300 og altså kr 300 enn han hadde kjøpt den for halvåret tidligere. Kjøper var Even Grindvold, og skjøtet ble tinglyst 1.august 1917.[30] Fra da av var Sand igjen et bolighus bebodd av selveier.

Even Evensen Grindvold var født i 1875 i Kolbu.[31] Etternavnet fikk han etter å ha bodd på Grindvold under Listerud i Vestre Toten.[32] Mens det i 1910-folketellingen hadde det bodd en svært sammensatt gruppe mennesker på Sand, var det ved tellingen i 1920 «bare» en kjernefamilie der, nemlig eierfamilien Grindvold. Den familien var imidlertid stor: foreldre, 3 sønner og 5 døtre.[33] Huset inneholdt 4 rom og kjøkken.[34]

Bøverbru kalkverk AS som eier

Oslofirmaet Einar Stange AS startet Bøverbru kalkverk i 1927.[35] Firmaet hadde kjøpt et område nær Bergsjøene av Gjestrum.[36]

Sand er nærmeste nabo til kalkverket og åpenbart en interessant eiendom for bedriften. Even Grindvoll solgte Sand til kalkverket i november 1928 for kr 6000.[37] Fram til han døde i 1938 bodde Even Grindvoll på Rødnes, adresse Gimlevegen 42.[38]

Kalkverket brukte første etasje på Sand til boligformål, og hadde kontor i andre etasje. Eldre bøverbruinger husker den åpne, buede inngangen til den innvendig trappa som førte opp til kontoret i andre etasje, tydelig skiltet «Kontor 2.etg.».

Produksjonen på kalkverket tok seg aldri opp igjen etter en brann i 1958, og eierfirmaet avviklet etter hvert aktiviteten på Bøverbru. De leide ut Sand som bolighus, og den siste kjente leiekontrakten er fra mai 1969.

Senere bruk som bolig

Gardbrukeren på Gjestrum kjøpte Sand fra Einar Stange AS sommeren 1977.[39]

Sand ble solgt til privat kjøper i november 1986.[40] Sand har fortsatt å være boligeiendom, og foreløpig siste eierskifte var i februar 2016.[41]

Referanser

  1. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 17, 1899-1901, side 277 nr. 72 (skylddelingen) og nr. 73 (skjøtet) i Digitalarkivet
  2. ↑ David Schjefstad i folketelling 1900 for Vestre Toten fra Digitalarkivet
  3. ↑ Gunhild Kolstad: Nes bygdebok. Nes Historielag 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket side 173
  4. ↑ Hamar Stiftstidende 26.juli 1899. Digital versjon på Nettbiblioteket
  5. ↑ Norsk Kundgjørelsestidende 19.juli 1899. Digital versjon på Nettbiblioteket
  6. ↑ Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1897-1909 i Døpte 1903 fra Digitalarkivet
  7. ↑ Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1895-1906 i Døpte 1904 fra Digitalarkivet
  8. ↑ Thorvald Myhre i folketelling 1900 for Vestre Toten fra Digitalarkivet
  9. ↑ Thorvald Myhre i folketelling 1910 for Vestre Toten fra Digitalarkivet
  10. ↑ Sand i folketelling 1910 for Vestre Toten kommune fra Digitalarkivet
  11. ↑ Toten tingrett, Pantebok nr. 25, 1912-1914, side 77 nr. 28 i Digitalarkivet
  12. ↑ Kristiania adressebog for 1912 Vol. 34. Utg. A. Sabro. 1912. Digital versjon på Nettbiblioteket side 976
  13. ↑ Ebbells gate 4, leilighet 8 i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
  14. ↑ Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1870-1887 i Døpte 1879 fra Digitalarkivet
  15. ↑ Martin Olav Kristiansen Aas i folketelling 1910 for Vestre Toten fra Digitalarkivet
  16. ↑ Vestre Toten kommunearkiv: Manntall over stemmeberettigede innbyggere i Vestre Toten valgsokn 1912 i Olaf Kr. Aas fra Digitalarkivet
  17. ↑ Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld nr. 14, 1907-1920, side 308. Begravede, kvinne nr. 23 i Digitalarkivet
  18. ↑ Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld nr. 14, 1907-1920, side 306. Begravede, menn nr. 11 i Digitalarkivet
  19. ↑ Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1895-1906 i Viede 1901 fra Digitalarkivet
  20. ↑ Vestre Toten kommunearkiv: Utskrift av ligningsprotokollen for budsjettåret 1914-1915 i Olaf Kr. Aas fra Digitalarkivet
  21. ↑ Olaf Kr. Aas i folketelling 1920 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
  22. ↑ Magnhild Kristine Aas i folketelling 1920 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
  23. ↑ Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1909-1928 i Døde 1921 fra Digitalarkivet
  24. ↑ Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Kolbu sokn 1878-1894 i Døpte 1882 fra Digitalarkivet
  25. ↑ Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina, Toten økomuseum, Kapp 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 240, Gnr. 152/2 Jonsrudtomten
  26. ↑ "Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina", referert foran, side 174, Gnr. 151/17 Mannhaugen
  27. ↑ "Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina", referert foran, side 267, Gnr. 158/4 Bruhagen
  28. ↑ Toten tingrett, Pantebok nr. 27, 1916-1918, side 70 i Digitalarkivet nr. 47
  29. ↑ Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket side 655 (butikkdrift i Kolbu) og side 696 (butikkdrift i Eina)
  30. ↑ Toten tingrett, Pantebok nr. 27, 1916-1918, side 213 nr. 67 i Digitalarkivet
  31. ↑ Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1870-1877 i Even Evensen fra Digitalarkivet. (Døpte 1875)
  32. ↑ Grindvold i folketelling 1910 for Vestre Toten fra Digitalarkivet
  33. ↑ Sand i folketelling 1920 for Vestre Toten fra Digitalarkivet
  34. ↑ Husliste Sand ved folketellingen i 1920
  35. ↑ Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket side 434
  36. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 641 nr. 68 og 69 {{{2}}} i Digitalarkivet
  37. ↑ Toten tingrett, Pantebok nr. 39, 1928-1929, side 437 i Digitalarkivet
  38. ↑ Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1928-1941 i Begravede 1938 fra Digitalarkivet
  39. ↑ Samhold-Velgeren 3.august 1977. Digital versjon på Nettbiblioteket side 5
  40. ↑ Grunnboksblad (1935-1993) fra Kartverket
  41. ↑ Grunnbokinformasjon fra Kartverket


Koordinater: 60.66719263° N 10.66449717° Ø


Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sand_(Vestre_Toten_gnr._65/8)&oldid=1822607»