Forside:Slektshistorie

Om Slektshistorie Slektsrekke fra Haug på Toten. Slektshistorie (genealogi, slektsforskning, slektsgransking) er en hjelpedisiplin innen historiefaget som går ut på å dokumentere sentrale begivenheter i personers livsløp (som fødsel, ekteskap og død) og slektskapsbånd mellom forskjellige personer. I Norge er det heller få som driver med slektshistorie på et profesjonelt nivå, men i enkelte andre land er slektshistorie en anerkjent vitenskap. Slektshistorie er imidlertid populært som hobby, og interessen har ikke blitt mindre i forbindelse med at sentrale kilder som folketellinger og kirkebøker har blitt tilgjengelige på internett. Selv om fokuset i lokal- og slektshistorien er noe forskjellig, er det mange berøringspunkter. Lokalhistorisk forskning vil ofte være personorientert vel så mye som prosess- eller sektororientert. Norge har også historisk sett et bosetningsmønster der slekt spiller en betydelig rolle; gårds- og slektshistorie er sterkt knytta til hverandre ikke minst på grunn av odelsretten. Kildegrunnlaget for lokal- og slektshistorie vil ofte være sammenfallende. De to disiplinene har derfor mye å hente hos hverandre, både gjennom overlapping og gjennom å utfylle hverandre med bakgrunnsstoff.   Les mer ...   Smakebiter Sivert Aarflot (1759–1817) reknast som stamfar til slekta Aarflot. Foto: Arnfinn Kjelland (2009) Aarflot er ei slekt med opphav på garden Årflot i Ørsta kommune. Som stamfar reknast lensmann og boktrykkar Sivert Aarflot (1759–1817). Kjende medlemmar av slekta Sivert Aarflot (1759–1817), lensmann og boktrykkar i Ørsta. Rasmus Aarflot (1792–1845), lensmann, redaktør og stortingsrepresentant. Gift med Synneve Moritsdotter Bjørkedal. Maurits Andreas Aarflot (1821–1904), redaktør og stortingsrepresentant. Rasmus Rasmusson Aarflot (1829–1888), stortingsrepresentant. Synnøve Aarflot (1858–1889). Gift med Per Riste. Maurits Aarflot (1878–1951), redaktør, gardbrukar og ordførar. Berte Kanutte Aarflot (1795–1859), salmediktar.   Les mer … Sverre Halbo, portrett fra slektsboka Toreid-ætten fra Romerike, som Halbo sjøl førte i pennen. Sverre Matheson Halbo (født 25. desember 1899, død 27. juli 1991) var jurist, slektshistoriker og humanetiker, høyesterettsadvokat fra 1929. Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet slektsboka Toreid-ætten fra Romerike, om ætta fra garden Toreid i Blaker. Han var et foretaksomt menneske, og hadde mange verv i organisasjoner og foreninger, i tillegg til at han var formann i bygdeboknemnda for Aurskog og Blaker.   Les mer … Historielagets logo. Rogaland Historielag er en sammenslutning av historielag og slektshistorielag i Rogaland. Laget er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie og utgir Lokalhistorisk årbok for Rogaland samt medlemsbladet Sydvesten. Rogaland Historielag ble stiftet som Rogaland historie- og ættesogelag i 1948. Navneskiftet skjedde etter årsmøtevedtak i 2012.   Les mer … Stabsfanejunker Olai Ovenstad Foto: L. Szacinski (1910) Olai Ovenstad (fødd 19. april 1870 i Christiania, død 28. juni 1954) var stabsfanejunker, skrivelærar, militærhistorikar og genealog. Han er mest kjend for sine offisersbiografiar og plansjeverket over den norske hærens organisasjon 1628-1818. Ovenstad hadde Kongens fortjenstmedalje i gull, og vart i 1929 tildelt Ridderkorset av første klasse av St. Olavs orden for sitt militære granskingsarbeid. Ovenstad var fødd i hovudstaden. Han tok eksamen ved Feltartilleriets underoffisersskole (Halden) i 1893. Han gjekk også Statens kunst- og håndverksskole. Ovenstad var tilsett i staben til Kommanderande general frå 1904-1929. Der la han grunnlaget for sitt inngåande kjennskap til militærarkiva, som han gjorde seg god nytte av i sitt omfattande militærhistoriske arbeid.   Les mer … Åserum-ætta er en betegnelse som gjerne brukes om den familien som var leilendinger på gården Åserum i Hedrum på 1500- og 1600-tallet. Ættas eldste ledd er drøftet av Per Reidar B. Christiansen i en artikkel i Norsk Slektshistorisk Forenings medlemsblad Genealogen i 1998, der han introduserer Tor Pålsson, nevnt 1558, som ættas eldste kjente medlem. Siden har også Kristian Hunskaar publisert en artikkel i Genealogen der Åserum-ættas tilknytning til Lo-ætta er drøftet. Utover disse to artiklene er Hedrum bygdebok av Jan W. Krohn-Holm standardverket om Åserum-ætta.   Les mer … Lo-ætta og Lo-slekta er betegnelser som er benyttet på etterkommerne av de bøndene som på 1500-tallet bodde på gården Lo i Eiker. Standardverket vedrørende Lo-ætta er Jan Fredrik Lysaker Engedahl og Jens Petter Nielsens artikkel «Lo-slekten fra Eiker», som sto på trykk i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 1997. Engedahl og Nielsen finner at Lo-ætta kan føres tilbake til den Orm som er nevnt på Fiskum i Eiker i forbindelse med gjengjerden 1514.   Les mer …		Se også Bibliografi:Slektshistorie Slektshistorieverksted (videoer fra Nasjonalbiblioteket)   Kategorier for Slektshistorie Slektshistorie Slekt Slektshistorielag Slektshistorikere Slektshistoriske tidsskrift   Andre artikler Helseth (skoforhandlere i Bodø) Skog (kjøpmenn i Mosjøen) Sunnhordlandsætter Krabbe (slekter) Dons Astrup Schirmer Elster Greve (slekt) Blom Gran (slekt) Archer Døderlein Trætteberg (slekt) Lilloe (slekt) Colbjørnsen (slekt) Sommerfelt Holmsen Beer Mossencrone Thommessen Ratta Beichmann Frich Tordenstierne Diriks Blomsøyætten Zahl (slekt fra Vadsø) Hersleb Gjør (slekt)