Tyske anlegg i Skedsmo og Lillestrøm 1940-45

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kjeller vidvinkel luftfoto.
Foto: Ukjent/Forsvarsbygg

Sentrale interesseområder for okkupasjonsmakten

Tabellen viser en sammenstilling av tyske anlegg og tilholdssteder innenfor de tidligere Skedsmo og Lillestrøm kommune, de fleste med lenker til nærmere omtaler av hvert av dem. Etter tabellen er det listet opp andre områder av vital interesse for okkupasjonsmakten.

Tyskernes sentrale virksomhet i vårt område var naturligvis Kjeller flyplass, men de mindre anleggene ser alle ut til å ha hatt definerte oppgaver som understøttet Kjellers hovedfunksjon. Kjeller flyfabrikk ble valgt som tysk hovedbase for vedlikehold av fly og motorer her i landet, og ble dermed et viktig angrepsmål for de allierte. Dette resulterte i et amerikansk dagangrep 18. november 1943 og et britisk nattangrep 29. april 1944.

Objekt Merknader Andre opplysninger Foto
Kjeller flyplass Norges første flyplass, etablert i 1912. Kjeller ble utpekt som vedlikeholdsbase for tyske fly og motorer i Norge. Bildet viser flyfabrikkens verksted og hangerer, disse ble overtatt av Brinker Eisenwerk. Lenger bak ses Flyvebyen, Dompa-anlegget og Kjeller gård, som ga navn til flyplassen. Flyplass, Flyvebyen.PNG
Vannforsyningsanlegget på Berg Anlegget fikk vann via treledning fra Asak. Vannanlegget fra - til. Bildet viser Berg gård med vannbasseng på jordet til høyre. Berg (Skedsmo).jpg
Det tyske sykehuset Sykehuset lå i Kjellers østområde. Sykehuset var meget innholdsrikt. Det er usikkert hva det ble brukt til ut over ordinære sykehusfunksjoner. Sykehus Kjeller.png
Luftvarslingssentralen Luftvarslingssentralen lå i en 130 meter lang fjellhall ved Kjellerholen, av tyskerne omtalt som "Kathedralen". Luftvarslingssentralen var ennå ikke operativ ved frigjøringen. Se egne omtaler av de tilhørende antenneanleggene: Ris, Sten skole og antagelig Lahaugmoen. Luftvarslingssentral plan.png
Antenneanlegg ved Riissletta. Anlegget lå på Løkens eiendom ved Riissletta. I samvirke med Sten skoles antenner og sine spesielt utformede antenner i rombeform på høytliggende Riissletta ser det ut til at de var i stand til å holde radiokontakt med fly og bakkestasjoner både i Sør-Norge, Finland og Danmark. Det eneste synlige etter anlegget i dag er en betongbunker som antas å ha vært en sentral del av anlegget, beliggende på Riistoppen 4. Riis rombeantenne på kart 2021.jpg
Supplerende antenneanlegg på Sten skole. Antennene var montert på taket av Sten skole. På taket av Sten skole ved Skedsmo kirke ble det rigget opp et antenneanlegg som sto i forbindelse med antennene på Riis og med fjellanlegget i ”Kathedralen”. Bildet viser skolen rundt 1930. Sten skole ca 1930.jpg
Lahaugmoen leir. Lahaugmoen har eksistert siden tidlig på 1700-tallet. Tyskerne gjorde her en omfattende utbygging, og etterlot seg et enhetlig bygningsmiljø. Plassen var underlagt det tyske flyvåpenets etterretnings- og sambandsavdeling, og plassen inngikk i en større enhet der også Kjeller flyplass og leirene i Lillestrøm og Strømmen inngikk. Ved slutten av krigen var det fortsatt 3000 tyske soldater på Lahaugmoen. Bildet viser inngangsparti til befalsmessa. Lahaugmoen Inngangsparti befalsmessa.jpeg
Låkejordet leir Låkejordet leir lå sentralt i Strømmen. Leiren hadde i alt 18 større og mindre bygninger, inkl. en ridehall. Leiren skal ha hatt sengekapasitet for 800 soldater. Låkejordet Strømmen 1958.jpg
Volla leir Lå der dagens OBS kjøpesenter holder til. Leirens funksjonsområde er ikke kjent, men det var lett å se at det ble eksperimentert med oppsending av gassfyrte ballonger som kunne bære last, kanskje også personell. Brakkene ble i 1945 omgjort til boliger, og var rundt 1960 fortsatt i bruk. Volla brakker 1960 B.PNG
Brakker på Stortorget Antatt bruk garasjer og lager. Stortorget var ennå ikke opparbeidet under krigen, og ga god plass for et større brakkeanlegg som omkranset en åpen plass. Lillestrøm luftfoto 1947 Postkort PB Evensens samlinger.jpg
Tyske fangeleire i Skedsmo Peder Borgen har laget egen oversikt. Der omtales de tre fangeleire og en tilknyttet arbeidsleir nevnt nedenfor. På bildet viser han tregjenstander laget av sovjetiske krigsfanger i Skedsmo. Peder Borgen.jpg
Kjeller fangeleir. Se Tyske fangeleire i Skedsmo Leiren hadde vesentlig sovjetiske fanger. På dette bildet fra 1950-åra er brakkene under riving. Det store huset på denne sida av appellplassen er Forsvarets messe. Fangeleir på Kjeller.png.png
Leiraveien leir. Se Tyske fangeleire i Skedsmo Leiren hadde vesentlig sovjetiske fanger. Fangeleiren ved Leiraveien lå trolig helt ute til venstre nær jernbanelinja. Fangeleir ved Leiraveien.png
Bergli i Brånåsdalen. Se Tyske fangeleire i Skedsmo Hadde tilhold i Bergli ungdomslokale øverst i Brånåsdalen. Også omtalt under Kjeldearkiv:Spredte_glimt_fra_krigsårene_i_Skedsmo Brakke Bergli.jpg
Prestegårdshagen arbeidssted. Se Tyske fangeleire i Skedsmo Lå i Prestegårdshagen nær Trondheimsveien. Prestegårdshagen var arbeidssted for fangene på Bergli. Etter krigen var det i mange år tilholdssted for unge motorentusiaster. Prestegårdshagen 1957.jpg
Materiellager på Skedsmokorset Godt bortgjemt lageranlegg. Det var anlagt et omfangsrikt garasje- og lagerkompleks av brakker i et skogområde ved Myhrersletta på Gjerdrumsveien. Flyfoto 1962. Lager ved Gjerdrumsveien-Ulvdalsveien 1962.PNG

Andre steder og områder av sterk tysk interesse

Trafikknutepunkter

Skolene

Skolene ble rekvirert etter hvert som behovet oppsto. Skolene måtte legge undervisningen til private lokaler som sanitetslokaler, losjelokaler og bedehus. Dette er det vi har klart å bringe på det rene:

Eksempler på oppgjør mellom Luftwaffe Kjeller og norske firmaer

Brevhodet fra byggeledelsen i Luftwaffe Kjeller forteller mye om tysk tilstedeværelse på Kjeller.
Hodet er påstemplet Einsatzgruppe Wiking, som igjen var tilknyttet Hitlers byggeorganisasjon Organisation Todt. Regningene forteller om en stor bredde av tjenester fra sivile norske firmaer.
Det er også verdt å legge merke til at det brukes konkrete tekster på det arbeidet det er snakk om, eksempelvis kamuflasjemaling, utbedring av bombeskader og den topphemmelige fjellhallen "Kathedrale".



Kjeller kart grunnlag 1878.jpg Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.