Ungdomslaget Solhov
Ungdomslaget Solhov blei stifta 8. desember 1913 på Indre Grytøy (Harstad) og har betydd mye for utviklinga i bygda.
Begynnelsen
Første ungdomslag på Indre Grytøy blei stifta i 1893: Indre Grytøy ungdomsforening, med Arne Lundenes som formann. Laget blei nedlagt etter ett år, men i 1898 kom Indre Grytøy ungdomslag. Det gikk ikke særlig bedre, og i noen år var Peder Christian Aronsen Lunde eineste medlem. Han la ned laget i 1907, men blei leder i interimsstyret da Solhov så dagens lys 8. desember 1913. De var effektive, arrangerte julefest allerede samme år, og 4. januar var det første ordinære årsmøte der Arthur Olsen (Midtli) blei formann.
Øverst på ønskelista til laget sto eget hus, orgel og et handskrevet blad. Det siste lot seg realisere ganske fort. Framsyn het det og kom ut i september, og en og annen 17. mai kom det fremdeles ut ett 100 år. Orgelet var på plass i 1919. Til tiårsjubileet malte Harald Hansen (Austrøne) det store maleriet som henger over sceneåpninga. For det fikk han ett års gratis medlemskap - (75 øre).
Ungdomshuset
I 1915 blei det valgt en komité som skulle arbeide for nytt hus. Inntil videre måtte møtene holdes på skolen, og først i 1921 var byggesaka kommet så langt at tomtespørsmålet skulle avklares. Noen tilbydde gratis tomt, en av dem ville til og med betale for at huset skulle bygges hos han, men det endte med at huset blei satt opp på ei tomt gitt av brødrene Ingebrigt Johnsen og Hans Johnsen. Simon Johansen og John Johansen ordna grunnmur, og i august 1924 starta snekkerne Torberg Torbergsen, Kilbotn og Hagen Jensen, Kila. Seinere kom også Henrik Madsen, Oldra. All massen var ikke tatt ut under huset. Men det var kjøkken og restaurant nede, og oppe var det sal og scene. I desember sto huset ferdig til en pris på kr 10.300. Mye blei gjort på dugnad. Medlemmene kjøpte maling og malte huset utvendig. Styret skaffa materialer til benker i salen. De som ville gi en benk, kontakta styret, og på denne måten fikk laget 26 av sine 31 benker.
Innviingsfesten 7. desember inneholdt skuespill, tale av Anders Kristiansen (seinere klokker) og foredrag ved Johannes Eidnes. 350 mennesker overvar tilstelninga.
Det var strenge regler for bruk av huset. All tobakksrøyking og spytting på golvet var strengt forbudt, og det var heller ikke lov å ha dans på fester og møter. Dette siste forbudet blei oppheva året etter.
I 1925 malte Jardar Lunde og Harald Hansen «sceneteppet» - et gratisarbeid. Det holdt heilt til huset blei påbygd, og plassert på bakveggen i salen. Samme år blei det bygd utedo, som gjorde tjeneste til slutten av 1950-tallet. Stein på taket blei det i 1927, salen fikk innvendig panel i 1930, men det tok fem år før det blei malt.
I 1936 blei alt berg under huset tatt bort. Også denne gangen var det Simon og John som sto for arbeidet. Denne utbygginga ga huset et lagerrom med «kollbinge» og plass til litt av hvert, «Alberta», - der man kunne smette inn om det var noe en skulle lure seg til … Samme år blei det lagt inn vatn, samt utslagsvask. Tilbygget på austsida kom i 1938. I samme etasje som salen blei det billettkontor, gang og garderobe. Det blei også lagt inn telefon.
Vi ser altså at utbedringene måtte gå over lang tid. Sånn har det vel egentlig vært seinere og. Større forbedringer var klosettene, som kom i slutten av 1950-åra under tilbygget på austsida, forlenginga vestover i 1970 som gav nytt kjøkken, større sal og ny scene. Siste utbygginga kom i 1999, der restauranten blei flytta opp ved sida av salen, og det blei plass nede til garderobe, lagerrom og kjølerom.
Ungdomsmøtene
Ungdomsmøtene hadde mye å by på, og for ungdommene var det stort at man endelig var blitt så «voksen» at man kunne gå på møtene. Sangen var viktig, så på årsmøtene blei det valgt en sangkomité, der medlemmene også skulle fungere som forsangere. Avisen Framsyn hørte med, også loddsalg og kaffe, og fra scenen blei det framført viser, sketsjer eller kanskje et skuespill. Men det viktigste var foredrag og diskusjoner. Emnene var slike som skapte engasjement, det skulle gi trening i å ta ordet i forsamlinger: Har tobakken skadelige virkninger for ungdommen? Er det noget i det vi kaller skjebne? Eller det kunne være aktuelle spørsmål i bygda: Tyttebærplukking, rypejakt, kommunedelinga og skolespørsmål, for eksempel.
I 1936 var Solhov største laget i Troms Ungdomsfylking (TUF) og arrangerte stemne. Det blei gitt mange lovord om arrangementet, og Solhov fikk karakteren mønsterlag i landsdelen. Laget bidro bl.a. med skuespill, blandakorsang og musikk av strykeorkesteret.
Viktige saker for bygda
- 1917: Det blei satt i gang en debatt om svømmesaka, noe som førte til dannelsen av Indre Grytøy svømmekrets, og dermed fleire svømme- og instruktørkurs.
- 1923: En komité starta arbeidet med å få en telefonsentral på Grytøya.
- 1927: Grøytøens Telefonselskab kom i drift og dermed kunne telefonen bli allemannseie.
- 1927: Arbeidet med å få elektrisk strøm til Grytøya begynte, - men den saka tok mange år.
- 1929: Hamnespørsmålet blei tatt opp. En effektiv komité tok kontakt med handelsdepartementet, stortingsmennene fra Troms og fiskeridirektøren - og hamn blei det.
- 1934: Laget begynte å arbeide for å få vei om Toppen, etter initiativ fra Ungdomslaget Fram, Grøtavær. Denne saka blei tatt opp igjen mange ganger.
- 1936: Man ville prøve å få en hensiktsmessig båt i rute mellom Grytøy og Hinnøy. Det førte i si tid til danninga av Grytøy-Harstad Fergeselskap og båtene «Grytland» og «Grytøy».
Andre aktiviteter
Det blei holdt mange kurs i regi av laget, bl.a. et kveldskurs på 60 timer med norsk, regning og bokholderi, regnskapskurs, fleire leikkurs, husholdningskurs, snekkerkurs, hovslagerkurs, navigasjonskurs og vevkurs. Laget var med i Troms Skogselskap, og det blei satt ut fleire tusen planter, bl.a. på Kjeøya etter brannen. Laget disponerte en bokkasse slik at folk lettere kunne låne bøker.
Etter hvert fikk laget undergrupper med stor aktivitet: Et blandakor kom i gang i 1916, og i 1920 blei det reorganisert med den nytilsatte læreren Hjalmar Heide som dirigent. Et mannskor så også dagens lys i 1920, og i 1927 var strykeorkesteret i gang etter initiativ av Osvald Norlunn. Hjalmar Rubach var dirigent. Orkesteret var i sving til midten av 1950-tallet. I mange år var det altså to kor og ett orkester i bygda, noe som var ganske enestående. Og det var dem som var med i alle tre! Helmer Jensen fortalte at han og Ivar Olsrud en haust regna over hvor mye de hadde vært på «huset». De kom til 32 og 33 kvelder – etter hverandre! I 1927 blei det også stifta et lese- og studielag: Studieringen Toppen. Her var det diskusjoner og foredrag, noe som gav god trening for å være aktiv i andre fora.
I krigstida
I okkupasjonstida var friheta sterkt innskrenka. Mannfolka kunne ikke være så mye borte på fiske, det var vanskeligere å reise, og radioene var inndratt. Alt dette gjorde at aktiviteten i ungdomslaget var stor. I 1942 blei styret i Noregs Ungdomslag (NU) avsatt, TUF likeså. I stedet kom det ei nazistisk nyordning. Solhov prøvde å unngå pålegg som kom, så laget dreiv vel til en viss grad illegalt. Medlemskontingent, årsmeldinger og regnskap blei ikke sendt, og ingen utsendinger møtte på fylkesmøtene. Dette førte til at de måtte møte for lensmannen i 1944. Samme året møtte tre medlemmer på fylkesårsmøtet. Hvorfor, er det ikke notert noe om, men de var ikke valgt av laget. De var trulig utpekt av NS-fylkeslederen, og en av de tre, formannen Kåre Hansen, blei satt til å underskrive protokollen. Om dette skreiv han i et referat fra møtet: «Mange rare ting kom fram i dagen, og man blir sterkare i trua på at det er rett, den stilling u.l. Solhov har tatt overfor nyordninga i NU».
Da NU kom på plass i 1945, blei det forlangt at kåre Hansen skulle ekskluderes, for underskrifta hans betydde at han hadde stilla seg solidarisk med det som var under krigen - meinte NU. Av hensyn til laget meldte han seg ut. Men Solhov slo ring om han. På årsmøtet i TUF hausten 1945 møtte det seks utsendinger fra laget, som bl.a. tok opp denne saka, «då Solhov bedre enn noen kjente hans innstilling». Resultatet blei at han fikk være medlem i Solhov/NU, og at han ikke måtte ha tillitverv det første året. Men i 1946 var han igjen formann i laget! I møtereferatene kan en lese at noen møter blei avslutta med at man sang Ja, vi elsker. Det var jo strengt forbudt, så det forteller om et miljø der man ikke var redd for at det fantes nazister.
Økonomien i laget var god i disse åra, men det var et problem at det var vanskelig å få tak i mange ting som trengtes. Olje til belysning og ved og kol var mangelvare. Da måtte medlemmer ta med olje heimefra, og brensel fikk man tak i ved aksjonen «en stokk fra hver gård». Fra mai 1944 og ut krigen var kjøkken og restaurant rekvirert til arbeiderne på den militære telefonlinja som blei bygd nordover mot Bjarkøy.
Forandringer etter krigen
De første åra fortsatte arbeidet i ungdomslaget omtrent som før. 20. desember 1947 var det elektrisk lys i huset for første gang. Det kom ved samarbeid med Lundenes-gården, som hadde fått montert et aggregat. Like før kom Lars Normann Sørensen fra NRK og gjorde reportasje fra sang- og musikklivet i bygda, og i 1960 var det Harry Westrheim som laga program: Gamle måter og nye veier i ungdomsarbeidet. Programmet blei sendt over riksnettet. Men verda forandra seg - så også ungdomslaget. Møtene blei færre, bare årsmøter og enkelte folkemøter. Her hadde det nok betydning at nye lag og foreninger «avlasta» ungdomslaget. Ungdomsklubben, som nå disponerer den gamle restauranten i underetasjen, starta i ungdomslaget. Indre Grytøy Folkeakademi blei til etter et vedtak på et møte i Solhov. Kvinnfolka har i alle år vært viktige i laget, men det var først i 1974 at første kvinne, Oddrun Abelsen, blei valgt til leder i ungdomslaget.
Rikt kulturliv
Viser og sketsjer har vært en viktig del av innslag på møter og fester sia starten. Når ei gruppe takka av etter noen år, dukka det alltid opp nye. På 1970-tallet blei høstfesten tradisjon, og fremdeles nyter man innslag fra scenen ved sida av et bedre måltid. Det var «Good old days», og fra 1974 har det vært møljefester. I 1982 var det innslag fra møljefesten i radioen, og i 1987 kom NRK og laga opptak for tv, som blei sendt i Norge rundt. Første juksastemne blei arrangert i 1986. I heile perioden har det vært arrangert stemner og kurs i samarbeid med TUF. Og det er ungdomslaget som står for 17. mai-feiringa på dagtid. Hvert år velges en solid huskomité, som tar seg av alt arbeid med matservering på laget sine tilstelninger.
I 1983 starta «Leikungan», først som barnetrim, men så blei det folkedans. De fleste fortsatte, så to 9. klasser kunne ha folkedansprogram på nordisk leirskole. Danserne kunne fortsette i Tromsringen, noe som ga turer til Østerrike, Polen, Færøyene, Grønland og til Nordleik i Vejle, Bergen og Stavanger. De har dansa for og med bygdas pensjonister, for turister på hurtigrutekaia, for kongeparet på Torvet i Harstad og ved åpninga av tunnelene til Grøtavær. Noen har tatt videreutdanning i folkedans, og på Lundenes står en kongepokal, vunnet i denne kategorien.
U.l Solhov i 2013
Ungdomshuset har vært og er utgangspunktet for mye som skjer i bygda. Her er plass for anledninger i heile livet, fra barndåp, som det var under krigen, til bryllup, jubileer og begravelser. Huset er øvingslokale for popband og kor, her er basarer, som også har en viktig sosial funksjon. Ungdomslaget steller gjerne til arrangement i ferietider, noe som bl.a. gir utflytta og heimeværende grytværinger anledninger til å treffes. Alt dette gjør at folk slutter opp om laget, og det er imponerende å se de store mengder dugnadsarbeid som er gjort og gjøres av bygdefolket. Derfor var det mulig å markere jubileet på så mange måter, og det gir grunn til å tru at 100-åringen vil være livskraftig i mange år framover. 100-årsdagen ble bl.a. markert med arrangement som inneholdt politisk paneldebatt, havets retter og shantyer, servert av Grytøy Mannskor og Grytøy Båtforening, juksastemne og stor teltfest med Jørn Hoel og Steinar Albrigtsen, kunstutstilling med verk av Jardar Lunde og Scott Toe, Elias-båter og Heli-team.
Kilde
- Heide, Knut: «Ungdomslag i hundre» i Harstad Tidende 20. juli 2013