Landsgymnas
Landsgymnas var et offentlige gymnas som særlig tok sikte på å gi bygdeungdom lettere anledning til å ta examen artium, uten først å ta middelskoleeksamen. Landsgymnasene var i stedet fireårige og bygget på vanlig syvårlig folkeskole og et år framhaldsskole.
Politisk virkemiddel
Landsgymnasene ble viktige skole- og kulturpolitiske elemener i nasjonsbyggingen i Norge. Skoleformen var spesiell for Norge, og avspeilet landets geografi, kommunikasjonsforhold og ikke minst bosettingsmønster i første halvdel av 1900-tallet.
Landsgymnasene skulle bidra til en utjevning både sosialt og geografisk til rekrutteringen til universitetene og annen høyere utdanning. Byungdommen kunne begynne på middelskolen etter 5. klasse på byfolkeskolen, og kunne etter fire år på middelskole begynne på gymnaset. Dette middelskoletilbudet eksiserte ikke utenfor de store byene, og dersom ungdom derfra skulle gå det vanlige utdanningsløpet i byene, måtte de flytte dit etter 5. klasse, altså i 12-årsalderen. Men landsgymnasets utdanningsløp kunne ungdommen utenfor byene ta examen artium samtidig med byungdommene, med den obligatoriske syv-årige landsfolkeskolen, et år på framhaldsskole og den fireårige landsgymnaset.
Fram til 1959 var folkeskolen delt i en landsfolkeskole og en byfolkeskole med sine respektive lover. Et problem var at lengden på landsfolkeskolene og framhaldsskolene varierte, og også dekningen av framhaldsskoler. Dette ble løst ved at opptakskravene fokuserte på elevenes kunnskapsnivå og dette ble mål gjennom opptaksprøver som var ganske omfattende. Opptaksprøvene var i norsk skriftlig og muntlig, historie, regning, geografi og naturfag. I sistnevte måtte søkerne legge fram et herbarium med 20 ulike planter. Søkerne måtte også vise at de hadde en pen håndskrift.
Landsgymnaset var en flaggsak for den nynorske motkulturen med særlig Arne Garborg og professor Nikolaus Gjelsvik i spissen, og landsmål (nynorsk) var det «selvfølgelige» valg av hovedmål på de første landsgymnasene, herunder også på Eidsvoll landsgymnas, hvor også det mer samnorskorienterte Østlandsk reisning var en aktiv kraft bak etableringen, men tapte striden om rektorvalget da Kirkedepartementet ansatte den sentrale landsmålsforkjemperen Johan Fredrik Voss som første rektor.
Den viktigste aktøren bak opprettelse av landsgymnasene var kanskje Noregs Ungdomslag, som i 1910 krevde overfor Kirke- og Undervisningsdepartementet at det ble etablert en ny gymnastype hvor ungdom på landsbygda som ikke hadde middelskole kunne tar studentereksamen på fire år. Etter et vedvarende press og politisk arbeid vedtok Stortinget den nye loven i 1914. En medvirkende årsak var nok også at Venstre, som var en støttespiller bak forslaget og allerede i 1909 hadde tatt dette inn i sitt valgprogram, vant Stortingsvalget i 1912 og Gunnar Knudsen hadde dannet sin andre regjering.
Lovendring
Det første landsgymnas i Norge som ble opprettet i denne skoleformen var Voss landsgymnas, opprettet i 1915 og åpnet det følgende året. Året før hadde den første loven om landsgymnnas ble vedtatt, og det allerede eksisterende Volda private millomskole og gymnas fra 1910 fikk da statsstøtte og ble også et landsgymnas.
Resultater
Landsgymnasene eksisterte i rundt 50 år og i denne perioden tok flere tusen ungdommer examen artium gjennom denne skoleformen. Slik oppfylte skoleformen til en viss grad målsettingen med å gi studentereksamen til flere ungdommer med en bredere sosial og geografisk bakgrunn. Imidlertid var rekrutteringen av elever i stor grad fra den lokale middel- og overklasse, og etter hvert hadde også foreldrene akademisk bakgrunn. Men for mange av de tidlige elvene var de den første i sin familie med artium og universitetsutdannelse. Slik ble landsgymnasene kanskje viktigst med hensyn til den geografiske, men også språkmessige spredningen de bidro til i forhold til akademiske yrker.
Nivået på de uteksaminerte studentene var minst like høyt som fra de tradisjonelle gymnasene. Av de rundt 2000 som ble uteksaminert i perioden 1935 til 1940, gikk halvparten av disse videre til universitet og vitenskapelige høyskoler, og dette var det ssamme nivået som fra Oslo katedralskole. Særlig gutter med realfag gikk videre til høyere ingeniørutdannelse, men også som leger og lærere. Slik framsto landsgymnasene til en viss grad som eliteskoler.
Også det store organisasjonslivet ved skolene, og de idealistiske og engasjerte lærerne var også viktige inspirasjonskilder for elevenes videre samfunnsliv.
Opphør
Behovet for denne skoleformen ble etter hvert mindre, særlig med utbyggingen av realskolene fra 1930-årene og i etterkrigstiden. Landsgymnasene opphørte med ny lov i 1964, opphørte det følgende året og de tidligere landsgymnasene ble vanlige gymnas, i dag videregående skoler.
Skolene
Skolene var i hovedsak internatskoler og var fra starten privatskoler, men etter andre verdenskrig ble alle skolene offentlige.
Det var tilsammen 12 landsgymnas i Norge:
| Navn | Andre navn | Sted | Opprettet | Landsgymnas | Hovedsakelig elevgrunnlag | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Volda landsgymnas | Volda private millomskole og gymnas Volda offentlege landsgymnas Volda gymnas Volda videregående skole |
Volda | 1910 | 1914 | Sunnmøre | 
|
| Voss landsgymnas | Voss offentlege landsgymnas Voss gymnas |
Vossevangen | 1916 | 1916 | Hordaland |
|
| Hornnes landsgymnas | Hornnes private landsgymnas Hornnes offentlege landsgymnas |
Hornnes i Setesdalen | 1918 | 1918 | Sørlandet | |
| Eidsvoll landsgymnas | Eidsvoll gymnas Eidsvoll videregående skole |
Vilberg i Eidsvoll | 1922 | 1922 | Østlandsbygdene |
|
| Firda gymnas og millomskule | Firda Gymnas Firda videregående skole |
Sandane i Gloppen | 1922 | 1946 | Sogn og Fjordane | |
| Orkdal landsgymnas | Orkdal off. landsgymnas Orkdal gymnas Orkdal vidaregåande skole |
Sør for Orkanger | 1923 | 1923 | Trondheimsregionen | |
| Rogaland landsgymnas | Rogaland off. landsgymnas og Bryne Statsrealskule Bryne gymnas Bryne vidaregåande skule |
Bryne | 1924 | 1924 | Rogaland | 
|
| Steinkjer landsgymnas | Steinkjer private landsgymnas Steinkjer off. landsgymnas Steinkjer gymnas |
Steinkjer | 1932 | 1932 | Innherred | 
|
| Gudbrandsdal landsgymnas | Gudbrandsdal offentlege landsgymnas Gudbrandsdal gymnas Vinstra vidaregåande skule |
Vinstra | 1920 | 1946 | Gudbrandsdalen | 
|
| Troms landsgymnas | Troms og Finnmark offentlege landsgymnas Troms offentlege landsgymnas Finnfjordbotn vidaregåande skole Senja videregående skole, skolested Finnfjordbotn |
Setermoen (1946), Finnsnes, Finnfjordbotn (1949) | 1946 | 1946 | Nordland, Troms, Finnmark (første to år) | |
| Finnmark landsgymnas | Finnmark offentlige gymnas | Alta | 1948 | 1948 | Finnmark | 
|
| Telemark landsgymnas | Telemark Språk og Realskule Telemark offentlege landsgymnas og Bø statsrealskule Bø gymnas og statsrealskule |
Bø i Telemark | 1923 | 1956 | Telemark | 
|
Volda landsgymnas ble etablert i 1910 som en privat skole. Bryne, Firda, Orkdal og Steinkjer begynte også som private institusjoner, noe som kommer fram av navneendringene.
Kilder
- Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): Landsgymnaset, Det Norske Samlaget, Oslo 2007, ISBN 978-82-521-7138-9
- Stenvold, Dagfinn: Troms offentlege landsgymnas, side 7-14, Finnfjordbotn videregåande skule, 1997, ISBN 82-993940-0-7. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Landsgymnas på Store norske leksikon
- Reidun Høydal: «Landsgymnas» på Allkunne