 Logoen til Osen Heimbygdslag. i Osen kommune i Trøndelag ble stifta i 1972. Lagets formål er «å vekke interesse mellom bygdefolket til å ta vare på gamle ting, tradisjoner og folkeminner som ellers vil komme bort og bli glemt». En hovedoppgave for heimbygdslaget er å ta vare på Osen bygdatun. Det arrangeres også bygdekvelder og bildekvelder. Les mer …
Haram kulturhistoriske lag held til i Haram på Sunnmøre. Laget, som vart skipa 12. november 1972, gjev ut Årbok for Haram kulturhistoriske lag. I 1998 vart sogelaget medlem av Landslaget for lokalhistorie.
Det kulturhistoriske laget i Haram skal mellom anna «sikre historiske minne og kulturmerke i gamle Haram for ettertida», «vere eit bindeledd mellom bygda, fagfolk og styremakter i saker av kulturhistorisk verdi», «formidle kunnskap om kulturhistoriske ting» og «fremje kulturhistorisk interesse og allmenn trivsel og kontakt i bygdesamfunnet gjennom møteverksemd, registreringsarbeid, innsamlingsarbeid, skriftarbeid, synfarigar og utstillingar». Les mer …
 Utdelinga av Kulturminnedagsprisen 2014. Styreleder i Kulturvernforbundet Jørg Eirik Waula, leder i Salangen historielag Eliseus Rønhaug, leder for Regionmuseet i Sør-Troms, Frode Hansen. Salangen historielag, Salangen kommune i Troms, ble stiftet i 1984. Historielaget arbeider for å skape interesse for lokalsamfunnets historie og øke kunnskapen om bygdas historie gjennom tidene. Det har siden 1995 vært medlem av Landslaget for lokalhistorie.
Historielaget arbeider med å registrere og bevare kulturminner og med å spre informasjon om historien i regionen. Sentralt i arbeidet står årboka, Årboka for Salangen. Den gis ut hvert år like før jul og har kommet ut siden 1985. Boka inneholder artikler fra fjern og nær fortid i regionen. Les mer …
DSS-De Samiske Samlingers Museums- og historielag i Karasjok (norsk) eller SVD-Sámiid Vuorká-Dávviriid musea- ja historjásearvi Kárášjogas ( nordsamisk) ivrer for lokalhistorisk dokumentasjonsarbeid. Laget ønsker å bygge opp strukturer innenfor kulturminnevernet og samisk kulturarv som inkluderer ildsjeler i lokalmiljøet. Mye av det museale arbeidet er avhengig av museums- og historielags frivillige innsats.Museumsdrift i Karasjok ble etablert og drevet av en lokal museumsforening siden slutten av 1930-tallet. I 1939 ble en museumsforening etablert. Innsamling av gjenstander hadde pågått i noen år før 2. verdenskrig, og det ble holdt en utstilling av gjenstandene i en privat bolig. Flere samer var aktive, og samene har fulgt oppbygging av en museal institusjon i Karasjok med stor interesse. Mange kulturhistoriske gjenstander er levert til SVD av private, som gave eller mot en godtgjørelse. I 1972 ble museumsbygget som vi kjenner som SVD/DSS, åpnet. Før museumsbygget ble reist, ble samlingene utsatt for brann på Den samiske folkehøgskolen. Gjenstander ble berget, men hovedprotokoller gikk tapt. Les mer …
 Romerike Historielag har sine lokaler i en sidebygning på Skedsmovollen, Skedsmo prestegard. ble stiftet 1. august 1920. Det er en paraplyorganisasjon for Romerikes lokale historielag. Laget utgir tidsskriftet Skytilen fire ganger i året, og en egen årbok. Laget er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie.Det var i lengre tid blitt arbeidet for å danne en samarbeidsorganisasjon for lokalhistorisk arbeid på Romerike. Blant annet hadde ordfører i Ullensaker O. Laake innkalt til et åpent møte om dette i 1913. Det kom lite konkret ut av planene før Eivind Berggrav i lokalpressen innkalte interesserte representanter for romerikskommunene til et møte på Jessheim 1. august 1920. Foranledningen var antagelig et initiativ fra universitetsmiljøet for å granske Romerikes historie på bred basis. Les mer … | 
