Terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 2. nov. 2022 kl. 17:05 av EvaRogneflåten (samtale | bidrag) (→‎De omkomne: Lagt til Jon Vegard Lervågs minnefond)
Hopp til navigering Hopp til søk
Høyblokka sto i januar 2013 fortsatt tildekka etter den voldsomme bombeeksplosjonen. Åtte mennesker mistet livet i terroraksjonen mot Regjeringskvartalet.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Terrorangrepet mot Regjeringskvartalet den 22. juli 2011 var et anslag mot Regjeringskvartalet i Oslo. En bombe ble sprengt på Einar Gerhardsens plass rett utenfor Høyblokka, som huset Statsministerens kontor og Justis- og politidepartementet. Også andre bygninger i området ble rammet av eksplosjonen. Åtte mennesker mistet livet i angrepet, og omkring 30 måtte ha umiddelbart medisinsk hjelp. Av disse var ni hardt skadet. Mer enn 200 ble skadet totalt sett, inkludert de som ble registrert i ettertid, men som ikke trengte medisinsk hjelp på stedt. Angrepet inngikk i en større plan, unnfanget og gjennomført av én enkelt person. I denne artikkelen drøftes angrepet på Regjeringskvartalet ut fra et lokalhistorisk perspektiv, hvilket vil si at den først og fremst handler om bygningene som ble skadet, og om hvordan angrepet påvirket områdets utseende og framtid. Andre sider ved terrorangrepene omtales i artikkelen terrorangrepene 22. juli 2011 og i andre artikler som den lenker til.

Bakgrunnshistorie

Allerede lenge før angrepet hadde det vært snakk om bedre fysisk sikring av Regjeringskvartalet, i og med at dette var et mulig terrormål[1]. Dette hadde ikke blitt gjort, og området hadde derfor minimalt med sperringer og andre tiltak som kunne forhindre et terrorangrep.

Mannen som senere tilsto og ble dømt for handlingene, Anders Behring Breivik, begrunnet angrepet med motstand mot multikulturalisme og islamisering. Arbeiderpartiet ble identifisert som hovedfienden, hvilket forklarer valget av regjeringsbygningene og AUFs sommerleir på Utøya, som ble angrepet senere samme dag. Det skjedde der et massedrap som savner sidestykke i norsk historie i fredstid.

Angrepet

VG-huset noen dager etter terrorangrepet 22. juli 2011. Mange bygninger langs Akersgata fikk skader fra bomba i Regjeringskvartalet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2011)

Bomba, som var sammensatt av hjemmelaget laveksplosivt sprengstoff med en mindre høyeksplosiv ladning, ble utløst i en varebil kl. 15.25 den 22. juli 2011. Dette var på en fredag i sommerferien. Statsansatte har da normalt sommertid, og når i det tillegg var ferietid og såpass sent på en fredag var det minimalt med mennesker i bygningene. Dette bidro sterkt til å redusere antall ofre i forhold til hva som kunne vært tilfelle på et mer travelt tidspunkt. Sprengvirkningen ble også kraftig redusert av at bilen sto over et underjordisk garasjeanlegg, og mye av kraften ble ledet ned i dette.

Flere regjeringskontorer ble satt ut av spill. Lokalene til Statsministerens kontor, Justis- og politidepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og Energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Finansdepartementet og Kunnskapsdepartementet kunne ikke benyttes før store opprydningsarbeider var gjort. Høyblokkas framtid er uviss, og det kan ende med at bygningen blir revet. R4 ble også svært ødelagt, fordi sprengkraften traff denne bygningen direkte. Det brøt ut brann i begge disse bygningene. R5 ble også skadet, men bygningen var delvis skjermet av Høyblokka, og den kunne derfor tas i bruk igjen etter opprydning og utskriftning av vinduer. Finansdepartementets bygning, Den gamle regjeringsbygningen fra 1904, fikk bare mindre skader selv om den ligger nær stedet hvor bomben gikk av.

Oslo Handelsstands Forening anslo at om lag 1000 butikker fikk skader, til dels store skader, på vinduer og inventar. Trefoldighetskirken og Deichmanske biblioteks hovedavdeling fikk også knust ruter, og på Youngstorget ble det slått inn vinduer i Folketeaterbygningen. Skader ble registrert så langt som 500 meter fra eksplosjonsstedet.

Konsekvenser for området rundt Regjeringskvartalet

Knuste ruter på Trefoldighetskirken.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Ved siden av ødeleggelsene på bygninger har terrorangrepet ført til at Regjeringskvartalet har blitt stengt for trafikk. Tidligere kunne man kjøre forbi både i Akersgata og Grubbegata, men det er i begge gater satt opp fysiske sperringer. Området har også blitt utstyrt med mer omfattende videoovervåkingsutstyr, og vaktmannskapene har en svært lav terskel for å ta kontakt med personer for å avklare situasjoner.

Høyblokkas framtid er pr. januar 2013 fortsatt uavklart. Bygningen har omfattende skader, også på selve strukturen. Riksantikvaren har uttalt seg i saken, og ønsker at bygningen skal restaureres. Bakgrunnen for dette er at den er unik i norsk arkitektur, både stil- og materialmessig og som historisk monument. Høyblokka er freda.

Y-blokka, R4 og S-blokka ble også sterkt skadet av eksplosjonen. Det er også for disse bygningenes vedkommende usikkert hva framtiden inneholder, om de blir istandsatt eller revet. Y-blokka er freda, og skadene er av en slik art at det kan være hensiktsmessig å beholde denne bygningen. De andre bygningene er verneverdige, men R4 og S-blokka er tildels sterkt skadet, slik at det kan være aktuelt å rive hele eller deler av bygningene.

R5 fikk omfattende skader, men dette var stort sett begrenset til vinduer og inventar. Bygningen kunne derfor raskt bli tatt i bruk igjen.

Også bygninger utenfor Regjeringskvartalet ble skadet, deriblant VG-huset, Høyesteretts hus, Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek.

Umiddelbart etter angrepet begynte et hektisk arbeid med å skaffe lokaler til departementene som hadde blitt husløse. Det var en kritisk situasjon, der størsteparten av regjeringsapparatet var satt helt eller delvis ut av spill, samtidig som man fryktet ytterligere angrep. Angrepet som kom viste seg å ramme et helt annet sted, mot ungdom på Utøya. Statlige og kommunale lokaler ble tatt i bruk, og private lokaler ble leid inn. Flere departementer har pr. februar 2013 ingen klar idé om når de eventuelt vil flytte tilbake. Justis- og beredskapsdepartementet har nye lokaler i Nydalen, og ser ut til å bli der i overskuelig framtid.

Oslo Handelsstands Forening registrerte som nevnt over skader på rundt tusen butikker, og fryktet at enkelte risikerte konkurs fordi de ikke kunne drive butikken en periode.

De omkomne

Åtte personer omkom i bombeangrepet. Seks av dem var bosatt i Oslo, én i Nord-Odal og én i Våler i Østfold. Seks av de omkomne var på jobb i regjeringskvartalet, mens to var tilfeldig forbipasserende.

Navn Født Bosted Yrke/arbeidssted Plassering på åstedet Minnefond
Hanne Marie Orvik Endresen 1950-03-21 Oslo Resepsjonsvakt, Departementenes servicesenter. Resepsjonen i Høyblokka.
Kai Hauge 1978-07-31 Oslo Bareier, Blå Resept Barn & Sånt. Grubbegata.
Ida Marie Hill 1977-02-20 Oslo Rådgiver, Justisdepartementet. Inngangen til Høyblokka.
Anne Lise Holter 1959-09-16 Våler Seniorkonsulent, Statsministerens kontor. Resepsjonen i Høyblokka.
Tove Åshill Knutsen 1954-07-31 Oslo Administrasjonssekretær, El og IT-Forbundet. Einar Gerhardsens plass.
Jon Vegard Lervåg 1979-02-17 Oslo Justisdepartementet. Inngangen til Høyblokka. Jon Vegard Lervågs minnefond
Hanne Ekroll Løvlie 1981-06-29 Oslo Førstekonsulent, Arbeidsdepartementet. Inngangen til Høyblokka.
Kjersti Berg Sand 1984-10-10 Nord-Odal Justsdepartementets sivilavdeling. Resepsjonen i Høyblokka.

I tillegg til dødsfallene ble ni personer alvorlig skadd, mens minst 200 fikk mindre alvorlige skader. Dette omfatter blant annet kutt- og bruddskader samt hørselsskader. Totalt var minst 325 mennesker innafor området som ble direkte ramma av eksplosjonen, hvorav minst 250 i regjeringsbygningene og omkring 75 i gatene rett ved.

Galleri

Referanser

Kilder


Koordinater: 59.915004° N 10.746011° Ø