Om portalen
Jernbane har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På
1600-tallet begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av
1820-åra.
Hestejernbaner har vært brukt her i landet siden
1805, den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom
Damtjern og
Storflåtan på
Krogskogen. I
1825 kom Gjøsbubanen på
Otteid-anlegget i
Marker i
Østfold, et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom
Øymarksjøen og
Store Le. Den første lokomotivjernbanen i Norge,
Hovedbanen, ble påbegynt i
1851. Sporet gikk fra
Christiania til
Eidsvoll, og ble åpnet i
1854. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I
1857 ble de neste banene –
Hamar-Grundsetbanen,
Kongsvingerbanen og
Trondheim-
Støren – vedtatt bygget.
Smakebiter fra artikler
Bogakaia og Steinkjer havn har en felles historie som man må langt tilbake i tid for å finne starten på.
Den første «moderne havn» med brygger og kai på
Innherred ble etablert i det som i
Steinkjer gikk under betegnelsen
Grindbergfjæra, ganske nært opp til det nordre bruhodet over
Steinkjerelva, som er betegnelsen på den «stubben» av elveløpet som ble formet der
Ogna fra
Roktadalen,
Gaulstad og
Mokk som sammen med
Byaelva fra
Snåsavassdraget flyter sammen ved
Guldbergaunet i tidligere
Skei kommune, som ble utskilt fra
Sparbu kommune 1. januar
1885, og som den 13. desember
1900 skifta navn til
Ogndal kommune.Allerede i 1742 hadde major
Peter Schnitler gjort sine opptegnelser om de håpløse havneforholdene innerst i
Trondheimsfjorden med sine forgreininger, da han ble medlem av grenseeksaminasjonen hvis protokoller fra perioden
1742-
1745 i
1962 ble utgitt av
Kjeldeskriftfondet i regi av
Kristian Nissen og
Ingolf Kvamen: «
J dette Scheies Annex er Mærckværdig Steenkier, Som i gammel tiid har været een betydelig kiøbsted ved Steenkier-Fiorden, Som er dend Samme ved Throndhiems Fiord, men nu Reducered til een bonde gaard; Aarsagen hertil kan man forestille Sig, at ved denne Steenkier grund er ingen havn, men vandet laugt, at ikke nu engang en Jægt kan lande diid (2) Vandet fra landet fryser om viinteren ¼: ½ ja 1. Miil ud i Fiorden».
Les mer…Mal:Portal sisteteaser B
