Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas artikkel Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-23 Smakebiter fra artiklene Juletrefest i Grünerløkka Folkets hus i 1930-åra, kan ha vært i regi av Framfylkingen. Foto: Wilhelm Råger/Oslo Museum (1930-1940) Framfylkingen er Landsorganisasjonens barne- og familieorganisasjon. Organisasjonen ble startet i 1934 etter et vedtak på landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1933. Bakgrunnen for stiftelsen av organisasjonen var to ting: For det første at de voksne i arbeiderbevegelsen ikke ville at barna skulle være med i borgerlige organisasjoner som speiderbevegelsen, for de mente dette ville påvirke barnas holdninger. For det andre ville de skape en organisasjon hvor barna kunne få et fritidstilbud med friluftsliv som en viktig ingrediens. I stiftelsesbrevet av 1933 står det bl.a.: Formålet med framfylkingen er å skape en almen socialistisk friluftsorganisasjon med sideordnede oppgaver, som faller sammen med de unges interesser. Nevenyttig gjerning og socialistisk kulturarbeid skal gå hånd i hånd, dertil vil den delta i det socialistiske fredsarbeide. Organisasjonen har endret seg i takt med samfunnet siden mellomkrigstiden og de harde klassekonfliktene, og i dag er organisasjonen politisk uavhengig. Fra 1977 har Framfylkingen vært LOs barne– og familieorganisasjon, og den er slik en organisasjon for hele arbeiderbevegelsen. Lokallagene blir kalt Framlag. Kilder og eksterne lenker Historikk på Framfylkingens hjemmeside.   Les mer … Bygningsarbeidernes forening, Hamar og omegn ble stiftet 12. januar 1912 under navnet Hamar og Omegn Træarbeiderforening. Industriforbundsvedtaket på fagkongressen i 1923 førte til opprettelsen av flere industriforbund i fagbevegelsen. Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund ble stiftet høsten 1923. Som en følge av det endret Hamar og Omegn Træarbeiderforening navn til Bygningsarbeidernes Forening, Hamar og omegn 21. desember 1923. Foreningen ble tilsluttet Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund som avdeling 102. Arkivmateriale etter Bygningsarbeidernes forening, Hamar og omegn oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur Arkivportalen   Les mer … Ringsaker Handel og Kontor, Ringsaker på Hedmarken, ble stiftet i 1939. I 2007 gikk slo foreningen seg sammen med Hamar Handel og Kontor, under navnet Hedemarken Handel og Kontor. Arkivmateriale etter Ringsaker Handel og Kontor oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur Arkivportalen   Les mer … Helsedirektør Torbjørn Mork i spissen for 1. mai-toget i Asker sentrum 1974. Foto: Ukjent / Budstikka Arbeiderbevegelsen i Asker var fra starten særlig knyttet til industrialiseringen i Heggedal og Bondi, som startet i 1884. 1800-tallet Men den første arbeiderforeningen i Asker ble stiftet på Jansløkka skole allerede 1. februar 1850, som lokalavdeling av den landsomfattende Thranebevegelsen. En ny avdeling ble opprettet på Askerbørskogen 2. juni samme år. Foreningene gikk i oppløsning da Thranebevegelsens ledere ble arrestert i 1851. Etter dette var arbeiderbevegelsen i Asker uorganisert frem til slutten av 1880-årene. Asker Arbeiderforening ble etablert på Bondibråten 13. november 1892. Heggedal Arbeiderforening ble stiftet av de ansatte ved Christiania Tændstikfabrik i 1893, og drevet videre av arbeiderne ved Heggedal Trævarefabrik. Asker Isarbeiderforening ble etablert på Bjerkås 22. mai 1898. I 1899, samme år som Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (LO) ble stiftet, arrangerte de tre foreningene 1. mai-markering, med hornmusikk fra Slemmestad arbeiderforenings korps og fest på Bjerkeli. 1900-1909 Arbeiderforeningen og isarbeiderforeningen slo seg sammen til Asker Ungdoms- og Arbeiderforening i 1900, og meldte seg inn i LO-forbundet Norsk Arbeidsmandsforbund. Foreningen holdt møter med fulle hus bl.a. på Asker skysstasjon, Yggeseth og Østenstad. Forsamlingshuset Friheim ble oppført av Heggedal Arbeiderforening i 1901. Der ble Asker Arbeiderparti stiftet 15. mars 1903. Arbeiderforeningen sluttet seg til Asker Ap fra 1905. Dette førte til brytninger mellom moderate og radikale i partiet. Arbeiderforeningen bygde forsamlingshuset Glimt ved Stålengdammen i Gislebakkene i Vollen. Det ble innviet 10. juli 1906 og trakk også kvinnene og ungdommen til seg. 1910-1919 Medlemmene i Heggedal Trævarearbeiderforening, stiftet i 1910, og Heggedal Gummivarefabriks fagforening ble kollektivt innmeldt i Asker Ap i 1911. Foreningene sørget, sammen med jernbanearbeidernes forening, for det ene av Askers to 1. mai-arrangementer, da de i 1913 marsjerte med hornmusikk og demonstrasjonsfane over Gisletoppen fra Heggedal til Glimt. Det andre arrangementet fant sted på Dikemark. Arbeiderbevegelsen sto særlig sterkt i Vollen. Volden og Sjøstrand træarbeiderforening, stiftet av de ansatte ved båtbyggeriene i området 22. september 1916, vant stor respekt da de fikk gjennomført 8-timersdagen før den ble lovfestet i 1919. Askers første arbeiderungdomslag ble også stiftet i Vollen i 1916. 1920-1939 Glimt ble stengt i 1920 og forfalt senere. Etter splittelsen av Arbeiderpartiet i 1921 brøt en gruppering ut og stiftet et lokallag av Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti, mens de radikale ble sittende i Ap. En ny radikal gruppering brøt ut i 1923 og stiftet Norges Kommunistiske Parti (NKP), med eget lokallag i Asker. I 1925 ble 1. mai-feiringen i Asker arrangerte av arbeiderpartiene sammen. Toget gikk fra Venskaben i Asker sentrum til Hvalstad og tilbake. Arbeiderbevegelsen var på denne tiden sterkt svekket som følge av økt ledighet og store arbeidskonflikter. I 1927 gikk Sosialdemokratene inn igjen i Arbeiderpartiet, og samme år ble Friheim solgt til Asker Aps kretsforening i Heggedal. De ansatte ved Ullvare- og Trevarefabrikken sto for en vesentlig del av fagforeningsarbeidet i Asker på 1920-tallet. Det fantes også en stenhuggerforening på Solberg, en sykepleierforening på Dikemark sykehus, stiftet i 1918, og en forening for den øvrige sykehusbetjeningen, stiftet i 1923. Betjeningen ved Blakstad sykehus organiserte seg i 1924. Arbeidere og funksjonærer i kommunen stiftet sin første forening i 1926, tilknyttet Norsk Kommuneforbund. Mot slutten av 1920-årene startet en periode med kraftig økt oppslutning om arbeiderbevegelsen, og nye fagforeninger kom til. Veiarbeiderne stiftet Asker Arbeidsmandsforening i 1930, mens Asker Bygningsarbeiderforening ble stiftet 6. januar 1931, samme år som en avdeling av Norsk Sag- og høvleriarbeiderforbund ble startet på Sem Bruk. Etter flere år med stor arbeidsløshet kom en økonomisk oppgangsperiode midt i 1930-årene, og 1. mai-feiringen i 1936–38 var sterkt preget av fremtidsoptimisme. Toget gikk fra Sikta til Asker sentrum, via jernbanestasjonen til Venskaben. Transportarbeiderne organiserte seg høsten 1935, mens de ansatte ved Staniol- og Kapselfabrikken på Bondi stiftet sin forening av Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund i 1936. Jern og Metall hadde ytterligere en avdeling i Asker, bestående av arbeiderne ved Anker og Jensens båtbyggeri i Vollen og Holmen Yachtværft. Veivokterne, skolevaktmestrene og kontorfunksjonærene i kommunen dannet en forening tilknyttet Norsk Kommuneforbund i 1936, mens Handel og Kontor ble stiftet lokalt året etter, samtidig med gårds- og gartneriarbeidernes lokale forening av Norsk Skog- og landarbeiderforbund. Det fantes 13 fagforeninger med til sammen 850 medlemmer i Asker i 1938. Etterkrigsårene Samarbeidet mellom fagforbundene og Arbeiderpartiet ble styrket etter den annen verdenskrig. Kommunistene mistet sin innflytelse etter 1949. 1. mai-feiringen etter krigen startet med bekransning av minnestøtten over krigens falne, etterfulgt av høymesse i Asker kirke, folketog på ettermiddagen, fra Idrettsplassen via gamlehjemmet, forbi Asker sentrum og til Risenga, der det ble holdt tale for dagen. På kvelden var det fest både på Venskaben, Gjellum i Heggedal og Dalgløtt på Dikemark. Arbeiderbevegelsen i Asker var aktiv, med mange viktige saker og flere konflikter i 1960- og 1970-årene, mens mens aktiviteten var lavere i 1980- og 1990-årene. LO i Asker og Bærum slo seg sammen i 1998, og har arrangert 1. mai-tog og markering sammen med Asker Ap, SV og RV (Rødt) siden 2000.   Les mer …

Ukas bilde Aktuelt Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter! Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge. Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv! Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo. Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 73 430 artikler og 210 425 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...