Forside:Beitstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 27. feb. 2014 kl. 09:50 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: {{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}} Kategori:Geografiske forsider)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Beitstad
Motiv fra Beitstad
Foto: Ukjent / Beitstaden historielag (1920-åra)

Beitstad er ei bygd i Steinkjer kommune i Trøndelag. Den ligger omkring halvannen mil nordvest for Steinkjer. Fra 1837 til 1964 var bygda sentrum i Beitstad kommune, som så ble innlemma i storkommunen Steinkjer.

Navnet knyttes opp mot norrønt Beitsjór, et gammel fjordnavn (se Beitstadfjorden). Det kan også være knytta til elvenavnet Beita, uten at man klarer å knyttet dette opp mot ei eksisterende elv. Det siste leddet er stø som i båtstø, mens det første leddet er av mer usikkert opphav. Muligens er det avledet av biteææ, og kan da være en referanse til bitende kulde.   Les mer ...

 
Smakebiter
Paul M. Nossum fra Skogn, som ble lærer på Ytterøya og i Beitstad, viet fritid og engasjement til arbeidet for avholdssaken i Det Norske Totalavholdsselskaps avdelinger i Nord-Trøndelag
Paul Martinius Nossum (født 19. november 1840 i Skogn, død 1907 i Beitstad) var en lærer med stort engasjement for avholdssaken, som han kanaliserte gjennom Det Norske Totalavholdsselskap. (Tidvis ser vi også at mellomnavnet skrives Mortinius). Etter eksamenen på Klæbu seminar i 1863 ble han ansatt som lærer i Ytterøy prestegjeld i kommunen med samme navn, og som langt seinere ble innlemmet i Levanger kommune. I 1879 kom han til Beitstad og fortsatte sin lærergjerning der til i 1902.   Les mer …

John Tekseth ca. 1960.
John Martin Tekseth (født 9. januar 1891 i Beitstad i Nord-Trøndelag, død 27. september 1964) var sønn av Staal Petersen Tekseth (1842-1925) og hustru Cecilie Sofie (1848-1932) og ble bonde på Tekseth (Tekset) i Beitstad, men er kanskje best kjent som takstmann i det som i hans «svenns»-tid ble benevnt Lømsen hestekasse. I tillegg bemerket han seg både som en habil skytter og jeger, samt at han engasjerte seg sterkt i bygdas hesteavlslag. Det er gode grunner til å anta at John arvet sin store interesse for hest fra faren Staal, som allerede i 1898 påtok seg vervet som takstmann i det som fra 1874 var kjent som Kvam sogns hesteforsikringsselskab, og som fra 1902 ble til «Lømsen hestekasse».   Les mer …

Den unge A.L. Welde
Aleksander Leopold Olsen Welde (1850-1940) ble født på Øvre Velle i Beitstaden herred i Nordre Trondhjems amt den 13. januar 1850 som sønn av seinere stortingsmann Ole Sivert Mortensen Welde og Serina Anfindsdatter fra Bartnes øvre. Da Ole Sivert i 1881 valgte å gå av som lensmann, var det en selvfølge at A. L. Welde, som han gjerne skrev seg, så å si arvet vervet etter faren. Welde skapte seg stor tillit blant bygdefolket, og tjente også som formann i forstanderskapet i herredets sparebank. I ungdommen ble Aleksander en flittig premiesanker på skytterstevner, både i og utenfor bygda. Han var mangeårig formann i Beitstaden skytterlag og ble et respektert medlem av styret i Indtrøndelagen og Namdals Folkevæpningssamlag etter at Ola Five fikk det i gang og det ble formelt stiftet i januar 1881. Allerede 1874, 24 år gammel kjøpte han en part av Ner-Ulstad.   Les mer …

Christoffer Hjelde ser ut til å ha vært bestyrelsens første formann. Foto utlånt av Beitstaden Historielag
Beitstadens Forbrugsforening ble innmeldt i datidens firmaregister den 2. mai 1881. De fem bestyrerne (styremedlemmene) i det nystarta foretaket hadde da tatt turen fra Beitstad til Steinkjer for der å foreta den formelle «anmeldelse» til «Herr Fogden i Inderøens Fogderi». Foreningen fikk ikke fullt 10 år på seg, før den ble nedlagt i 1890. Men et erfaringsgrunnlag var lagt.

Det var fem aktverdige menn som hadde latt seg velge som lagets første ”Bestyrelse”. I anmeldingen til fogden er de ført opp slik:

Christoffer Hjelde,

Lendsmand A. L. Welde,
Hans Konrad Foosnæs,
Kommandersersjeant Ingebrigt Rösæg og
Postaabner Jacob Opdahl

  Les mer …

Eilert Andreas Five. Født 23. oktober 1839 på Five i Kvam i Stod. Bonde og lærer. Stiftet Stod Ungdomslag 1873. Formann i hesteforsikringsselskapet fra 1876 til 1879.
Foto: Ukjent (Bildet er hentet fra Stod i fortid og nutid).

Lømsen hestekasse ble stiftet 3. januar 1874Rygg i Kvam, som den gang var et sogn i Stod kommune i Nordre Trondheims amt. Foreningen gjenomlevde en serie med navneendringer grunnet flere hesteeiere fra andre sogns inntreden i foreningen på varierende tidspunkt. Det første navnet var Kvam sogns hesteforsikringsselskab.

Foreningens formål var å sikre hesteeiere av forskjellig stand og yrke mot skade på det som enten var en kapital i form av et produksjonsmiddel eller et produkt som i seg selv skulle generere kapital for hesteoppdrettere. Denne framstillinga går fra 1874 til 1965, og vi ser enorme svingninger i forsikrede objekt fra lavmålet i 1885 på 141 hester til året 1945 da foreningen omfattet hele 855 forsikrede hester.   Les mer …

H.C.U. Midelfart. Maleri av ukjent kunstner.

Hans Christian Ulrik Midelfart (født 22. juli 1772, død 1. desember 1823) var teolog og eidsvollsmann.

Midelfart ble født på Byneset i Trondheim, og var sønn av sogneprest Albrecht Angell Midelfart og hustru Stinken Midelfart (f. Tønder). I 1800 giftet han seg med Eleonore Christiane Fabricius. I 1801 bor de i Munkegata i Trondheim og han oppgis som lærer ved latinskolen. Det er vel trolig at han selv fikk sin utdannelse herfra.

Han ble prest i Beitstad fra 1802, og prost i Vestre Innherred fra 1804. Midelfart var en opplysningsteolog med stor sans for skole og annen opplysningsvirksomhet. Hans arbeid, og spesielt hans resultater med skoleungdom, skal ha vekket anerkjennelse hos biskop Peder Olivarius Bugge i Trondheim. Han var godt likt i menigheten, og i nødsårene under den dansk-svenske krigen 1808–1809 ofret han alt han hadde for menigheten og levde selv i nød.   Les mer …
 
Kategorier for Beitstad


 
Andre artikler