 «...det [ble] ble funnet omtrent 70 mann som lå utenfor dørene til Hallvardskirken» (fra Håkon Håkonssons saga). Her ved Hallvardskatedralen sto de hardeste kampene under slaget. Foto: Helge Høifødt (2009) Slaget om Oslo 1240 var det siste slaget i borgerkrigstida i middelalderen. Det sto den 21. april 1240 i og rundt Oslo mellom styrkene til kong Håkon IV Håkonsson og hertug Skule Bårdsson, og endte med fullstendig nederlag for hertugen. Etter slaget kunne Håkon rydde den siste tronkreveren av veien, og innbyrdersstriden som hadde herja siden 1130 var endelig over.
Den viktigste kilden til kunnskap om slaget er Håkon Håkonssons saga. Ettersom dette var et bestillingsverk kan man ikke regne med at det er en objektiv beretning. Det som er av stor verdi er at det nevnes mange steder i Oslo, slik at man får et godt overblikk over byens geografi. I artikkelen er dagens stedsnavn satt inn mange steder for å gjøre det lettere å følge slagets gang. Les mer …
 Korskirken Foto: Helge Høifødt , også kjent som Ruinparken, er en park ved Oslo torg i Gamlebyen i Oslo. Ruinene det siktes til i navnet parken har fått på folkeminne er etter Hallvardskatedralen, Olavsklosteret og Korskirken. Parken utgjør en del av Middelalderparkområdet, som er Nordens største sammenhengende område med ruiner fra middelalderen.
Parken, som er 14 dekar stor, er avgrenset av St. Hallvards plass og Oslo gate i vest, Bispegata i sør, St. Hallvards gate i sørøst, Egedes gate i øst og Arups gate i nord. Parken var opprinnelig noe større, men da Bispegata ble forlenget mot slutten av 1930-åra la man betonglokk over den sørlige delen av Hallvardskatedralen. Dette prosjektet ble avbrutt av krigen, og først fullført i begynnelsen av 1960-åra. Les mer …
Ruinene av Korskirken i Minneparken Foto: Helge Høifødt Korskirken var en steinkirke i Oslo i middelalderen. Ruinene av den er synlige i Minneparken i Gamlebyen. Kirken var via til det hellige kors.
Det er ukjent når kirken ble reist, men den er ikke entydig nevnt i kilder rundt 1250. Det ble i 1989 funnet en runepinne fra første halvdel av 1200-tallet der Korskirken blir nevnt, og dette kan tyde på at den er noe eldre enn 1250. Den lå i den nordlige delen av byen da den ble reist, og var menighetskirke for dette området. Utover 1200-tallet ble byen utvidet nordover slik at den ikke lenger lå helt i utkanten. Les mer …
 Akershus slott og festning sett fra fjorden. Foto: Marcin Szala Akershus slott og festning, i dagligtale oftest kalt bare Akershus festning, er en festning og et kongelig slott fra middelalderen. Det ligger på Akersneset i Oslo sentrum, og har gitt navnet til fylket Akershus. Den var, med et avbrudd fra 1815 til 1836, en operativ militær festning fram til 1856. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter, og denne funksjonen ble opprettholdt også etter at den opphørte å være en aktiv festning. I 1820 ble det etablert fengsel der, senere kjent som Akershus landsfengsel.
Det aller meste av festningen er åpen for publikum. To museer – Forsvarsmuseet og Norges Hjemmefrontmuseum – har tilhold der.Festningen har navn etter gården Aker kombinert med hús («borg»), altså «Akersborgen». Den ga navn til Akershus hovedlen, dets etterfølger Akershus stiftamt og til slutt Akershus fylke. Akershus slott er det opprinnelige borganlegget fra middelalderen, riktignok med senere tilføyelser og forandringer. I sentrum ligger borggården, som dannes av Nordfløyen, Romeriksfløyen, Skriverstuefløyen, Sydfløyen, Fruerstuehuset, restene av Vågehals og Fadebursfløyen. Her finner vi også trappetårnene Romerikstårnet og Blåtårnet. Mot syd ender borgen ved Munks tårn, og mot nordvest ved Knutstårnet. Det er funnet rester av murer fra middelalderen mot nord og øst, og mot vest og syd står murene fortsatt. Les mer … | 
