Strøk i Oslo kommune
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Strøkene i Oslo kommune er de områdene Oslo uformelt er delt inn i. Mens bydelene er administrative enheter med klart definerte grenser, er strøkene ofte de områder folk føler tilhørighet til. Hvordan de er definert varierer, men de fleste er knytta til gårdseiendommer og har navn etter disse. En del har vært eller er sokn i Den norske kirke, men her varierer det hva som kom først - soknet eller strøket.
Grensene for de enkelte strøk kan variere avhengig av hvem man snakker med. Selv der strøket også er et sokn, og dermed har klart definerte soknegrenser, vil det finnes andre definisjoner blant de som bor der. Det samme gjelder skolekretser, som er fastlagt uten at man nødvendigvis tar hensyn til lokale oppfatninger om hva som utgjør strøket. I denne oversikten er det ikke gjort noe forsøk på å angi grensene; det gjøres bedre i enkeltartikler om strøkene. Det er også en del overlapping mellom strøkene. Man kan snakke om sentrum som et strøk (til forskjell fra bydelen Oslo sentrum), men sentrum kan deles inn i en rekke andre strøk. Konteksten vil ofte avgjøre hvilke betegnelse man velger. I oversikten er det ikke tatt hensyn til slik overlapping, for hensikten er å gi en mulighet for raskt å finne ut hvoe i byen et strøk ligger og å finne en kortfatta beskrivelse av det. Det er ikke angitt hvilke områder de enkelte strøk grenser til, ettersom dette kan være vanskelig å definere og dermed egner seg dårlig i tabellform.
Utvalget som er gjort her er basert hovedsakelig på angivelsen av strøk i Oslo byleksikon (2010) og i Gul liste for Oslo. De strøkene som er nevnt der, kommer også med i denne oversikten. Andre strøk kan bli tatt med dersom det er et rimelig grunnlag for det, men de to hovedkildene kan sies å være temmelig uttømmende. Man kan i andre kilder finne andre strøkbetegnelser, ofte av typen «Nedre X» eller «Vestre Y», men ofte er det lite grunnlag for å bruke disse betegnelsene. Et av stedene man oftest finner dem er i boligannonser, hvor det kan være svært lønnsomt å bruke slike betegnelser for å strekke et område med høye priser inn i et område hvor prisforventningene er lavere. Det er da snakk om ad hoc-betegnelser som ikke har noen plass i folks bevissthet, men på sikt kan de selvsagt få det - strøkene er flytende enheter som endrer seg over tid.
I oversikten er det gitt en stikkordsbeskrivelse av hvert strøk, av typen «boligstrøk» eller «industristrøk». Dette er ikke en presis beskrivelse, men angir hva som er det dominerende i strøket. Strøk der flere funksjoner er omtrent jevnbyrdige angis for eksempel som «bolig- og industristrøk». Hensikten er først og fremst å kunne bruke tabellens sorteringsfunksjon for å samle strøk av forskjellige typer. I feltet for beskrivelse gås det i noe mer detalj.
Strøkene har oppstått som enheter i folks bevissthet til forskjellig tid, og deres funksjon og betydning har også variert. Enkelte strøk eksisterer knapt lenger. For eksempel hadde Vaterland tidligere et klart særpreg og en egen småkirkemenighet, men er nå et sentrumsområde som er vanskelig å skille fra andre deler av sentrum. Endringer over tid er angitt i beskrivelsen.
Strøkene
Strøk | Bydel | Navneopphav | Strøktype | Beskrivelse |
---|---|---|---|---|
Abbediengen | Ullern | Gården Abbediengen | Boligstrøk | Utbygd etter at Lilleakerbanen åpna i 1919. |
Abildsø | Østensjø | Gården Abildsø | Boligstrøk | Utbygd fra begynnelsen av 1900-tallet. |
Adamstuen | St. Hanshaugen | Gården Adamstuen | Boligstrøk | Utbygd etter at trikken ble ført opp til området i 1909. |
Aker Brygge | Frogner | Akers mek. Verksted | Nærings- og boligstrøk | Utvikla fra midten av 1980-åra på Akers mek. Verksteds område. |
Alfaset | Alna | Gården Arveset (Alfaset) | Bolig- og industristrøk | Utvikla på 1900-tallet. Industri etter andre verdenskrig. Alfaset gravlund omfatter et større område i strøket. |
Alnabru | Alna | Alnabrua | Bolig- og industristrøk | Utvikla på 1900-tallet. Industrien har blitt dominerende, men det er også et betydelig antall boliger. Stor skiftestasjon og godsterminal for NSB. Alna-senteret og flere store varehus. |
Ammerud | Grorud | Gården Ammerud | Boligstrøk | Utvikla som drabantby i 1950- og 1960-åra. |
Bag Slottet | Frogner / Sentrum | Beliggenheten | Boligstrøk | Utvikla som boligstrøk etter at Det kongelige slott og Slottsparken ble anlagt. Er definert som en hensynssone bevaring. Området blir i ulike sammenhenger også fordelt mellom andre strøk, som sentrum og Uranienborg. |
Bakkehaugen | Nordre Aker / Sagene | Gården Bakkehaugen | Boligstrøk | Utparsellert fra 1933, utbygging skjøt fart fra 1936. Bakkehaugen kirke innvia 1959. |
Bakås | Alna | Bakås skanse | Boligstrøk | Lite område nær Bakås skanse, tilhørte Bakåsgårdene. Bakås skole er byens minste, og har flere ganger vært trua av nedlegging. |
Bekkelaget | Nordstrand | Etter gammelt fiskersted, lag | Boligstrøk | Skolekrets fra 1859 (Bernhus skole). Bekkelaget menighet oppretta 1913, Bekkelaget kirke innvia 1923. Omfatter også Nedre Bekkelaget med øyene utafor. Bekkelagshøgda inngår i soknet – soknekirken står der – men regnes også som et eget strøk. |
Bekkelagshøgda | Nordstrand | Strøket Bekkelaget | Boligstrøk | Utbygd med hytter og småhus etter at Ekebergbanen åpna i 1917. Økt utbygging av boliger etter andre verdenskrig. Bekkelaget kirke står på Bekkelagshøgda, som dermed også kan regnes med det strøket Bekkelaget. |
Relaterte lister
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- [[Gul liste Oslo}}