Bånerudgrinden (Brandval vestside)
Bånerudgrinden er en tidligere husmannsplass under Nordre Gjølstad i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Gjølstadmoen.
Bånerudgrinden | |
---|---|
Moen (Bånerudgrinden) avmerket på kart fra 1806. Kartverkets historiske arkiv. | |
Alt. navn: | Bånerudstuen, Bånerudmoen, Moen |
Først nevnt: | Ca. 1805 |
Utskilt: | nei |
Sokn: | Brandval |
Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Bnr: | 94 u |
Type: | Tidligere husmannsplass |
Plassen finnes avmerket på kart fra 1805 – og navngitt som Bånerudmoen. Etter kartet skal den ha ligget 6-700 m vest for Vestre Solørveg – ikke så langt fra bruket Vestli. Dermed tyder mye på at den var ryddet rundt – eller før 1800, men noe bosetning er ikke nevnt ved folketellingen 1801.
Johannes Olsen, født 1791 fra Digernesenga, ble i 1819 gift med tjenestepike på Berger, Anne Johansdatter, født 1789. De fikk sønnen Johannes samme år – mens de bodde på Digernesenga. Så etablerte de seg på Bånerudmoen som husmenn. Her fikk de Olea i 1823. Hun døde i 1827 – 4 år gammel. I 1826 fikk de Maren, og i 1830 kom Andrine.
Det var til tider flere innerster på Bånerudmoen. Blant annet bodde Amund Sjønnesen og kona Kari Gundersdatter her i 1829 – før de etablerte seg på Sletholen. Amund Hansen og kona Olea Olsdatter kom fra Dambråten til Bånerudmoen på slutten av 1830-tallet – sammen med sønnen Hans. Her ble sønnen Martin født i 1839. Senere flyttet familien til Unumsberget, og deretter til Lisdammen.
Johanne Torkildsdatter, enka etter Nils Hansen som døde i 1854, kom dette året fra Brattbakken (se under Storhaugen) med sønnene Halvor og Theodor, og fødte her deres tredje sønn, Oluf. Ved tellingen 1865 omtales enka og sønnen Theodor som losjerende på Bånerud – med egen husholdning og kan fortsatt ha opphold her på plassen. I 1875 framkommer mer tydelig at hun bruker plassen Bånerudgrinden – som innerst, og hun bor da sammen med et noe yngre legdslem. Da hadde hun ingen husdyr, men satte ½ tønne poteter. Johanne døde her på plassen som legd i 1886, og deretter ble nok plassen lagt ut.
Spinnerbråten (Ilgo)
Rett sør for Bånerudmoen og 200 m nord for Kleiva – på eiendom tilhørende bnr 1, kom etter år 1900 ei husmannsstue på en plass omtalt som Spinnerbråten. Ved tellingen 1910 var stua bebodd av ei ugift tjenestepike som også var svinerøkterske (på Gjølstad), og en eldre enkemann som hadde fattigunderstøttelse. Tjenestepiken het Anne Hansdatter Ilgod, født 1855, og Ilgo skal også ha vært benyttet som navn på plassen. Stua var ubebodd i 1920 og senere revet.
Se også
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.