Sletholen søndre (Kongsvinger gnr. 94/19)
| Sletholen søndre | |
|---|---|
| |
| Søndre Sletholen nærmest. Deretter Midtre og Nordre Sletholen. Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
| Først nevnt: | Ca. 1775 |
| Utskilt: | 1923 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 94/19 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Sletholen søndre er navnet på en tidligere husmannsplass under Nordre Gjølstad på Brandval vestside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassene skole på Gjølstadmoen.
Plassen ligger vel 2 km vest for Vestre Solørveg og omtrent rett vest for garden Nordre Gjølstad. Dette var en av tre Sletholen-plasser under Gjølstad og må ikke forveksles med Sletholen-plassene under garden Lie. Plassen var ryddet og hadde bosetning fra rundt 1770, men var ikke bosatt ved tellingen 1801 og er heller ikke avmerket på kart fra 1805.
Svend Olsen og kona Stine Andersdatter (Olsdatter i en kilde) skal ha tatt plassen i bruk rundt 1775. De bodde her da datteren Tore kom i 1776. Hun døde vel 3 år gammel. I 1779 fikk de Olea og i 1782 fikk de Peder her på plassen. Samme året døde husmannen Svend, 44 år gammel. Alt tyder på at Stine og de to gjenlevende barna forlot bygda like etter, og plassen lå øde i rundt 50 år.
Amund Sjønnesen, født 1797 fra Strøm i Odal, ble 1820 ble gift med Kari Gundersdatter, født 1793. De fikk datteren Anne før de kom til bygda. Da de fikk sønnen Sjønne i 1829, bodde de midlertidig på Bånerud. Så kom de til Sletholen, og her ble Karen født i 1833. Kari døde i 1833 – 40 år gammel. Amund giftet seg i 1835 med Ingeborg Andersdatter, født 1799 fra Ingelsrud i Vinger. De fikk tre døtre: Eli i 1834, Alette i 1836 og Berthea i 1839. Amund døde allerede i 1843 – 48 år gammel, og enken og barna drev plassen videre noen år. Rundt 1860 ble Sletholen delt, og enken ble med til Midtre Sletholen hvor hun døde i 1890.
Ole Martinsen, født 1841, var ved tellingen 1865 husmann med jord og bruker av den opprinnelige plassen. Han var da gift med Anne Andersdatter, 29 år og fra Sverige. De hadde barna Mathilde på 3 år og Olaf på 1 år. Annes søster het Kaisa, var 30 år og bodde på plassen som losjerende, og hadde sønnen Karl Eriksen på 3 år. Ole med familien flyttet noen år til Vestaberg, og senere emigrerte hele familien til Amerika. I 1875 var det en ny husmann her.
Søndre Sletholen var en liten plass. I 1865 hadde Ole 2 kuer og 2 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg og noe havre. I 1875 hadde Gunerius – som den nye brukeren het – 1 ku, 4 sauer og 1 gris. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg og noe havre. Husmannen Gunerius Olsen, født 1835, var gardbruker på Kirkhus ved tellingen 1865. Nå bruker han plassen sammen med kona Oliane Olsdatter, født 1836, og tre barn: Maria født i 1856, Ole i 1859 og Gunda i 1872. Ingen av disse er å finne i folketellingen for 1891, så de har nok emigrert.
Ole Martinsen het også husmannen som satt på plassen ved tellingen også i 1891. Men denne kom fra plassen Åserud under Unum, og han var gift med Karen Johnsdatter, født 1834. De hadde til sammen sju barn, Martinius i 1864, Thea i 1866, Otto i 1871, Johanne i 1874, tvillingene Johan og Albertha i 1877, Elise i 1879. I 1900 bor Ole og Karen med to av sine barn: Alberta og Elise. Det fantes også to barnebarn: Jenny Olava Karlsdatter født 1889 og Ottar Halfredsen født september 1899. Ole Martinsen flyttet like etter til Unumsberget.
En tredje Ole Martinsen ble bruker av plassen fra 1901. Han var født 1866, og kona Olivia Martinsdatter født 1863. Familien hadde tidligere bodd på Brauterhøgda og Lisdammen, og kom hit til plassen sammen med tre barn: Betsy født 1893, Margit født 1895 og Laurits født i mars 1899. Da bodde familien fortsatt på Lisdammen.
I 1910 bor Ole og Olivia sammen med Margit og to nye barn, Olaf født 1901 og Signe født 1908. Også farmor Maren Arnesdatter har tilhold på plassen. Familien på fire er også husmann her i 1920. Plassen ble skylddelt fra Gjølstad 1923. Petter Sletholen, svigersønnen til John Johannessen på Nordre Sletholen, ble eier, og han står da også som eier i 1950:
| 19 | Sletholen søndre | 0 mark 75 øre | Petter O. Sletholen |
Se også
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.