Claes Gill
Claes Daniel Gill (født 13. oktober 1910 i nåværende Odda kommune, den gang del av Ullensvang kommune, død 11. juni 1973 i Oslo) var forfatter, skuespiller, instruktør og teatersjef. Etter en omstreifende tilværelse i yngre år, blant annet i USA, debuterte Gill som lyriker i 1939. Senere virket han som skuespiller og teatersjef, blant annet ved Rogaland teater.
Familie
Claes Gill, født Jordahl, var sønn av Daniel Jordahl (f. 1891) og Clara Christensen (1884–1925). Foreldrene var ikke gift, og i 1914 giftet moren seg med ingeniør Leif Gill (f. 1891), som han da fikk navn etter. Claes Gill ble gift i 1943 på Polhøgda i Bærum med sosialsekretær Signe Jenssen Hirsch (1910-1998), som var svigerinne av Odd Nansen.
Liv og virke
Claes Gills stefar var ingeniør i Eydehavn ved Arendal, hvor Gill vokste opp etter å ha bodd de første seks årene hos besteforeldrene i Bergen mens moren bodde i Odda. Gill gikk på middelskolen i Arendal.
Da moren døde i 1925, flyttet Claus Gill og stefaren til hovedstadsområdet (stefaren er oppført i Voksenlia i Aker herred i adresseboka for Oslo for 1929). Han tok examen artium ved Ris skole i Aker i 1928. Rett etter artium dro han “på loffen” til Sverige og Danmark, deretter dro han til sjøs, før han oppholdt seg ulovlig i USA et par år, der han livnærte seg med strøjobber.
Etter hjemkomsten til Norge fra USA i 1933 arbeidet Gill som huslærer på Vestlandet, deretter som korrekturleser i Dagbladet. Han ønsket å bli dikter, og debuterte som lyriker i 1939 med Fragment av et magisk liv. I 1942 kom Ord i Jærn. Dette ble Gills eneste to bokutgivelser, men de gjorde ham likevel bemerket som lyriker.
Gill ble teatersjef for det nystartete Studioteatret, først i Søilen Teater i juni 1945, deretter på Carl Johan Teatret, her debuterte han også som skuespiller i 1946. Studioteatret hadde sitt opphav i den illegale Stanislavskij-gruppen under krigen. Gill var også instruktør ved Studioteatret.
Claes Gill var sjef for Rogaland Teater 1952-1956, og hadde også selv roller i flere oppsetninger, blant annet som dr. Stockmann i Ibsens En folkefiende (1952) og professor Thygesen i Bjørnsons Geografi og Kjærlighed (1954) .
Etter tiden i Rogaland var Gill frilansskuespiller og -instruktør og var mye brukt som oppleser av norsk og utenlandsk poesi. Han var også oversetter av teaterstykker. 1962-1964 var han fast knyttet til Odense Teater. Gill spilte også i to filmer av Arne Skouen, Det brenner i natt (1955) og Herren og hans tjenere (1959).
Bosteder
I adresseboka for Oslo for 1946 er Claes Gill oppført som forfatter på adressen Gyldenløves gate 24. Den samme adressen hadde han i adresseboka for 1970/71, få år før han døde.
Ettermæle
I en nekrolog over Claes Gill i Aftenposten 12. juni 1973 skrev Kjell Bækkelund blant annet:
| Vennen. Kameraten. Kampfellen. Den man alltid kunne stole på – ikke minst når det røynet på. Den som sloss for retten til å være uenig med sin venn. Ofte i hård diskusjon, ofte i taus lytting ved platespilleren, ofte på vei til bryggekanten for å slentre rundt Akershus slott, ofte vinterkvelder på bortgjemte stier, selskapsmann og verdensmann, men den som alltid visste å holde en i hånden når problemene meldte seg og som inspirerte til videre arbeide. Klokskap, viden, humor, kunsterisk genialitet – noe så rikt! Avvisende til enhver form for triviell integrering, åpen for ærlighet og klarhet. Han var en ener! | ||
Claes Gill er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Han ble ridder av St. Olavs Orden i 1965.
Kilder og referanser
- Adressebok for Oslo 1929, Leif Gill
- Adressebok for Oslo 1946, Claes Gill
- Adressebok for Oslo 1970/71, Claes Gill
- Claes Daniel Jordal i folketelling 1910 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet. Claes Gill er her oppført med fødenavnet Jordahl. Ullensvang er her oppført som fødested. Odda ble egen kommune, utskilt fra Ullensvang, i 1913.
- Clas Daniel Jordal i folketelling 1912 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet
- Aftenposten 12. juni 1973, nekrolog over Gill av Kjell Bækkelund.
- Lise Lyche om Claes Gill i Norsk biografisk leksikon
- Hvem er Hvem 1973
- Claes Gill i Historisk befolkningsregister.