 Minnesmerke over XU-leder Arvid Storsveen ved plassen som bærer hans navn ved Blindern i Oslo. XU var den største av motstandsbevegelsens etterretningsorganisasjoner under andre verdenskrig. Den hadde kontakt med utefronten i Stockholm og London gjennom post, kurér og radio, og gjorde en viktig innsats for å kartlegge Festung Norwegen, de tyske forsvarsverkene i Norge. Navnet er av ukjent opphav, men en teori er at det rett og slett står for «X for Ukjent».
Initiativet til å opprette XU kom våren 1940. Ingeniør Arvid Storsveen foreslo da for Den norske legasjonen i Stockholm at det burde opprettes en hemmelig etterretningsorganisasjon i Norge. I juli fikk han en avtale med legasjonen, og begynte rekrutteringen. Han samlet særlig medlemmer blant realfagsstudentene ved Universitetet i Oslo. Les mer …
Øverbygd Samvirkelag ble konstituert 23. september 1945. Formålet var å organisere et samvirkelag i bygda. Til å orientere og lede forsamlingen møtte Magnus Steien fra Bardu, som var formann i Den Kooperative Distriktsforening i Troms.
Som lagets første formann ble valgt Petter Halvorsen. Bjarne Haugs forretning «Krysset» ble vurdert overtatt av laget, men dette ble droppet og man kjøpte tomt på Holt. To små «tyskerbrakker» ble innkjøpt og ominnredet etter tegninger utført av Ole M. Stefanussen. 3. oktober 1946 kunne bestyrer Henry Bergh åpne dørene til Samvirklagets første butikk i Øverbygd, som for øvrig besto av stall, uthus, vedskjul og brønn.
Butikken på Holt ble avdeling, før den ble nedlagt til fordel for Prix-butikken på Skjold i 2003  Ny-butikken til Øverbygd Samvirkelag sto ferdig i 1955
 Rester fra brakkeleiren på Trondenes. Foto: Gunnar Reppen 2012. i Harstad ble opprettet i forbindelse med Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms 1944/ 1945 da de tyske stridskreftene ble tvunget til å trekke seg ut av Finnmark. De brente da bebyggelsen for at sovjettroppene ikke skulle nyttiggjøre seg den. De norske beboerne ble da tvunget til å reise sørover. I alt var det 50.000 personer som ble tvangsevakuert. Til sammen var det rekvirert 130 fiskebåter som ble satt i trafikk mellom Tanafjorden og Harstad for å frakte flyktningene.
Da krigen var slutt opprettet statsråd Hans Julius Gabrielsen (som hadde gjort seg positivt bemerket som fungerende fylkesmann i Troms under mobiliseringen og krigen våren 1940), et eget administrasjonskontor som fikk i oppgave å organisere gjenoppbyggingen og sørge for best mulige forhold for de husløse flyktningene, som var spredd utover landet. Kontoret ble lagt til Harstad og gikk under navnet Finnmarkskontoret.
I Harstad hadde de tyske okkupantene hatt flere brakkeleirer for eget bruk – på Trondenes, Heggen, Stangnes, Kanebogen og Harstadbotn. Disse ble satt i stand for å ta imot de tvangsevakuerte. I tillegg ble det opprettet leirer i Finnfjordbotn og Sandviken ved Finnsnes. Brakkene var angrepet av veggdyr som måtte uskadeliggjøres og de måtte vinterisoleres og brannsikres. Trondenes-leiren ble en hovedleir og ble utbygd for å kunne ta imot 2000 flyktninger – altså en befolkning på størrelse med en by som Vadsø. Til sammen var det ca. 130 brakker i Harstad-området, som på det meste var bebodd av til sammen 2500 flyktninger. Les mer …
 NSBs administrasjonskontor ved Jernbanetorget i Oslo ligger i ruiner etter operasjon Betongblanding. Foto: Ukjent (ca. 1945) Operasjon Betongblanding (av SOE kalt Operation Concrete Mixer) var en omfattende sabotasjeaksjon mot jernbanen på Østlandet. Den ble gjennomført 15. mars 1945, og var Milorgs største koordinerte aksjon.
I 1945 ble et betydelig antall tyske soldater og store mengder krigsmateriell fraktet ut av Norge for å settes inn mot de framrykkende allierte styrkene på kontinentet. Milorg mente, i samforståelse med SOE og Forsvarets Overkommando, at det var viktig å forpurre transportene, slik at flest mulig tyske soldater ble bundet opp i Norge. Dette resulterte i flere aksjoner, som sammen er kjent som transportslaget. Å ødelegge jernbanelinjene som gikk ut av Norge ble ansett for å være en måte å forsinke transporten på.
Mer enn tusen Milorgjegere deltok i aksjonen, som skulle gjennomføres kl 20 eller så kort tid etter dette som mulig den 15. mars. Les mer …
 Denne scenen i Moelv må ha utspilt seg mange steder i landet. Den 8. mai kom fellesavisa Oslo-Pressen, og man kunne sitte under et norsk flagg og lese nyheter som ikke var sensurert av nazistene. var aviser som ble gitt ut i den første tida etter frigjøringa den 8. mai 1945. De ble utgitt gjennom samarbeid mellom forskjellige aviser rundt om i landet, etter ordre fra Hjemmefronten. Hovedgrunnen til at dette ble gjort var at man ønska at de avisene som hadde blitt stengt av okkupasjonsregimet ikke skulle ble akterutseilt av de som hadde tilpassa seg sensurkrav og dermed hadde fortsatt utgivelsen gjennom krigen.
Avgjørelsen om dette var tatt en tid før frigjøringa, og de som ble redaktører i avisene var utvalgt av Hjemmefronten og orientert på forhånd. Dermed kunne de første avisene komme ut allerede på formiddagen 8. mai. Den første som ga seg var Oslo-Pressen, som ga ut niende og siste nummer allerede 12. mai ettersom hovedstadsavisene ble utgitt som normalt fra 14. mai. Andre steder ble avisene utgitt lenger, som i Harstad hvor Fellesavisen kom ut med siste nummer den 30. juni. Les mer … | .jpg)
