Forside:1970

Om 1970
Utbygginga av Mardalsfossen utløste den første store miljøaksjonen i 1970.
Foto: Peter John Acklam (2004)

1970 var året da den første store miljøaksjonen i Norge, Mardøla-aksjonen, fant sted i protest mot utbygging av flere vassdrag i Møre og Romsdal. Det var også i dette året av merverdiavgift ble innført som erstatning for den tidligere omsetningsavgifta. Både i Oslo og i Bergen ble det studentstreiker blant annet på grunn av de økte levekostnadene da momsen kom. En av de største ulovlige streikene i nyere tid, Saudastreiken, varte i neste fem uker sommeren 1970.

Folketellinga 1970 viste at det var 3 874 133 innbyggere i landet.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning åpnet dørene i 1970.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Norges Hjemmefrontmuseum (NHM), er en del av Forsvarets museer, med ansvar for okkupasjonshistorie. Det ligger på Akershus festning, i Det dobbelte batteri. NHM ble åpnet i 1970 og var en privat stiftelse før det i 1995 ble tatt over av Forsvaret.

Den første museumsbestyreren (fram til 1983, da Reidar Torp overtok) var Knut Haugland, kjent fra tungtvannsaksjonen og Kon-Tiki-ekspedisjonen. Styreleder i etableringsfasen fram til 1970, og deretter rådsmedlem til 1995, var Jens Christian Hauge.Hjemmefrontsmuseets samling er den mest omfattende innen okkupasjonshistorie. Den har spesielt vekt på Hjemmefronten, men dekker også hverdagsliv og andre temaer. I tillegg til utstillingen med gjenstander fra okkupasjonstiden har NHM en billedsamling på mer enn 20.000 bilder og en samling med over 2000 intervjuer med motstandsfolk. Arkiv- og dokumentasjonsavdeling har arkiver etter både offentlige og private arkivskapere. På vegne av Riksarkivet forvalter museet en rekke offentlige arkiver fra Forsvarets Overkommando. Arkivene omfatter materiale skapt av norske myndigheter både i London og i Stockholm.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 22. juni 1956: Utsnitt av omtalen av avgangen til Hans Bergersen som overlærer ved Tøyen skole i Oslo.
Hans Christian Bergersen (født i Kvæfjord 26. mars 1886, død 17. mai 1970) var lærer, blant annet ved Tøyen folkeskole i Oslo der han var overlærer fra 1935 til 1956. Han var også forlagskonsulent og ordbok- og lesebokforfatter. Ved siden av sitt egentlige fag var Bergersen særlig interessert i musikk. I Nord-Odal og Holmestrand var han organist ved siden av læreryrket.   Les mer …

Erland Frisvold, ordfører i Harstad 1911-1912 og 1926-1928.
Foto: Sør-Troms Museum, avd. Trondenes.
Erland Frisvolds hus i St. Olavsgate 30 i Harstad, sett fra sør. Huset ble i 1930 solgt til lærer Karl Reiersen og overtatt av Harstad kommune 1963 og revet - antakelig fordi det stod for nær opp til Harstad kirke
Foto: Kr. F. Holst.

Erland Frisvold (født 13. mai 1877 på storgarden Kjæstad i Lom, døde 1971) var oberst, stadsingeniør og ordfører i Harstad.

Han var eldst av de åtte barna til gardbruker Pål Erlandsson Frisvold (1846-1912) og Anne Rolvsdotter Blakar (1850-1937). Under Erlands oppvekst drev foreldrene først Kjæstad, så Sunde i Vågå før de overtok morens slektsgard Blakar i Lom i 1890. Stedet Frisvold bestod i 2009 av fire forskjellige garder i Garmo i Lom kommune, bare et steinkast fra Knut Hamsuns antatte fødested. Erland Frisvold var far til generalløytnant, sjef for Hæren 1961-1966, Paal Frisvold.   Les mer …

Anneken Pettersen, ca. 1930-1935.
Foto: Ukjent (eies av Oslo museum)
Anneken Louise Pettersen (født 14. mai 1877 i Drammen, død 4. mars 1970 samme sted) var konservator ved Drammens Museum og Norges første kvinnelige museumsdirektør. Anneken Pettersen var datter av distriktslege Georg Henrik Pettersen (1839-1923) og Olga Jacobea Pettersen (1846-1929). Ved folketellingen i 1900 bodde familien i Gjetergata i Drammen, mens i 1910 hadde de flyttet til Grev Wedels plass. Pettersen forble ugift hele livet. Da hun døde, bodde hun i Løkkebergveien 1 i Drammen.   Les mer …

Harald B. Knutsen (fødd i Hallingdal i 1970) er ein norsk folkemusikar og spelemann som er busett i Setesdal. Han har leia Agder Folkemusikkarkiv sidan det blei oppretta i 1999. Det kan seiast å vera eit framhald av arbeidet han tok til med då han som 19-årig lærarvikar byrja leite etter gamle opptak, tradisjonar og historier. Harald B. studerte ved Høgskulen i Telemark si folkemusikkavdeling på Rauland, og enda det studiet i 1992 med ei oppgåve om å spela på kappleik, før han gjekk vidare og studerte kulturfag i . I 1993 fekk han Sagaprisen, og med den Magne Myhren som lærar. I åra 1997-98 arbeidde han som folkemusikkonsulent i Buskerud. Harald B. har og vore i styret for Norsk Folkemusikk og -Danselag i to periodar.   Les mer …

Mardalen med Mardalsfossen. Selve Mardøla-aksjonen foregikk på anleggsområdet oppe på fjellplatået.
Foto: Peter John Acklam (2004)
Mardøla-aksjonen var flere mindre aksjoner sommeren 1970 mot utbygging av Grytten kraftverk og av vassdragene i fjellheimen mellom Nesset kommune og Rauma kommune i Møre og Romsdal. Aksjonen er regnet som en viktig symbolhendelse for betydningen av å ta vare på urørt natur (fossefall). Aksjonen ble særlig kjent på grunn av den høye Mardalsfossen i Eikesdal, som skulle legges i rør. Det ble utbygging av vassdraget og Mardalsfossen er tørrlagt det meste av året. Bare noen uker i turistsesongen hver sommer åpnes den til nær sin opprinnelige vannføring. Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern, forkortet (snm), ble etablert i 1969 av en gruppe filosofer, fjellklatrere og fotturister. (snm) skulle være et alternativ eller en motvekt til de miljøvernorganisasjonene som drev «skrivebordspolitikk». Gruppen skulle være målrettet og konsentrere seg om konkrete saker. Resultater skulle oppnås ved å fokusere på sak og ikke organisasjonene i seg selv. Derfor brukte de med vilje en parentes rundt sitt forkortede navn.   Les mer …
 
 
Kategorier for 1970
 
Mest lest