Forside:Aviser

Om Aviser

Ei avis, òg kalla tidend, tidning, budstikke, adresseetterretning, post, blad, dagblad o.a., er eit periodisk tidsskrift som gjerne fokuserer primært på nyheitssaker og annonsar. Aviser fokuserer typisk sett på geografi (lokalaviser, distriktsaviser, landsdelsaviser), politikk/religion (som f.eks. Ny Tid, Dagen) eller bransje/emne (som f.eks. Fiskeribladet, Dagens Næringsliv). Etter utgjevingstidspunkt og -hyppigheit kan vi snakke om vekeaviser eller dagsaviser — og somme gonger morgon- og ettermiddagsutgåver. I tida etter 2000 har det vorte gradvis vanlegare med nettaviser, både i samband med papiraviser og som frittståande medium.   Les mer ...

 
Smakebiter
Trøndelagens Avis - avishodet fra 19. desember 1906

Trøndelagens Avis ble etablert i 1900 og var et organ for Trondheims fylke av DNT. Avisa kom med sitt første nummer i 1901 og holdt det gående fram til i 1919, da den ble slått sammen med avisa HEIMKJÆR. De første numrene, ja faktisk fram til i 1903, ble den redigert av henholdsvis kretsstyret og fylkesstyret, som i denne sammenhengen i begge tilfelle skal bety det samme som styret i Trondhjem fylke af D.N.T..

Det ble Johan Petter Tønne som fikk eneansvar for redigeringen fra 1903 til cirka midt i 1911, da H. N. Osnes overtok til våren 1914. De to siste som redigerte avisa var O. Ødegaard og Johan Houen som fikk æren av å føre avisa over i ei ny tid – med navnet SVERRE.   Les mer …

Første utgave av Tromsø-Tidende
Foto: Skannet av Einar Dahl
Tromsø Stiftstidende var en avis som kom ut i Tromsø fra 1838, først under navnet Tromsø-Tidende. I januar 1858 skiftet den navn til Tromsø Stiftstidende, noe avisen het til den gikk inn i 1940. Tromsø Stiftstidende var den andre avisen som ble utgitt i Tromsø. At avisen klarte seg i over 100 år, står i sterk kontrast til forgjengeren Finmarkens og Nordlands Amtstidende, som hadde en kort og sørgelig historie fra 1832-34. Boktrykkersvenn Hans Martin Høegh fra Kristiania fikk trykkeribevilling i Tromsø ved kgl. res av 22. sept. 1837 og kom til byen for å gi ut avis. Den 4. oktober 1838 kom første nummer av Tromsø-Tidende, et blad for Nordland og Finmarken. Den nye avisen skulle «tjene Nordlands og Finmarkens beboere … som et fælles Organ til gjensidig Meddelelse angaaende … disse Distrikters .. offentlige Væsen, Økonomie, Handel og Landbonæring».   Les mer …

Harstad Tidendes forretningbygg i Storgata 11 ble bygd i 1965. Senere ble det bygd et tilbygg i Fjordgata 14.
(2007)

Harstad Tidende ble grunnlagt i 1887 av Peter Oluf Klinge under navnet Senjens Tidende. I 1888 ble navnet endret til Tromsø Amtstidende og i 1900 fikk avisen sitt nåværende navn.

Avisen hadde i sine første år dårlig økonomi og var ofte på flyttefot før man i 1900 bygde eget forretningsbygg i Storgata 15. Her holdt avisen til i 65 år før man bygde nytt i Storgata 11. I 1995 bygde avisen Nord-Norges største trykkeri på Stangnes. Her blir det trykt flere aviser, blant annet det nordnorske opplaget til Dagbladet, Verdens Gang og Aftenposten.

Opp gjennom årene har avisen hatt flere konkurrenter. De mest kjente av disse er venstrebladet Haalogaland og arbeiderpartibladet Folkeviljen. Men fra 1956 har Harstad Tidende, med få kortvarige unntak, vært eneste avis i Harstad.   Les mer …

Ungskogen hadde et svært moderne avishode. (Skannet av Gunnar E. Kristiansen

Avisa Ungskogen kom med et prøvenummer 6. desember 1913. Første ordinære nummer kom ut i Steinkjer i januar 1914, og fram til 27. april 1916 kom det med et nummer hver 14. dag, altså med to nummer i måneden.Odin Leopold Elnan, som var født 23. desember 1887 på Elnan Midtre; Gnr. 118, bnr 1 i Beitstad,skrev seg helst O. L. Elnan.

Etter «ungdomsskole» gikk han Levanger offentlige lærerskole og siden tok han befalsskolen på Trandum før han viet seg til læreryrket i henholdsvis på Frøya, i Ogndal og Oppdal, før han kom tilbake til Beitstad - ved Moen skole, hvor han var da han startet opp som redaktør og eneste medarbeider i den nynorsk-orienterte og ungdomslagsdominerte Ungskogen. Han holdt liv i bladet i to år - til han kjøpte seg en ny arbeidsplass. Det ble avisa Indhereds-Posten hvor også Ungskogen ble trykt på våren i 1916.   Les mer …

Avisa Velgeren var før, under og etter krigen den mest antinazistiske på Gjøvik. Denne artikkelen fra 30. juni 1945 viser den tendensen.

Velgeren var ei avis som ble utgitt på Gjøvik fra 1904 til 1965. Avisa var først Arbeiderdemokratenes organ på Vestopplanda. Etter at demokratene gikk sammen med moderpartiet Venstre ca. 1936, ble Velgeren Venstres blad i Gjøvik-området.

Avisa kom ut første gang 2. september 1904, under navnet Vælgeren. Arbeiderdemokratene sto sterkt i Gjøvik-området, og menn som Johan Castberg, Alf Mjøen og Hans Volckmar tok initiativ til det nye bladet. Velgeren fikk lokaler i Haugomfabrikken ved Hunnselva, et bygg som Mjøen eide. Seinere (1908?) flytta Velgeren inn i egen gård i Bakkegata. Den første tida kom den ut som ettermiddagsavis, tre dager i uka.   Les mer …

Arvid G. Hansen ca 1920
Foto: Ukjent Skannet fra boka Ungdoms fanevakt, Oslo 1951
Henry W. Kristiansen var redaktør ved krigsutbruddet. Han ble fengsla, og døde i konsentrasjonsleir i 1942.
Foto: Ukjent Skannet fra boka Den røde ungdom i kamp og seier : Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennom 20 aar, Kristiania 1923
Arbeideren var en avis som ble utgitt av Norges kommunistiske parti i Oslo fra 1929 til 1940. Den tok over for Norges Kommunistblad som partiets hovedorgan. Da krigen var over ble den i denne rollen avløst av Friheten, som hadde kommet ut som illegal avis. Arbeideren var en fortsettelse av avisen Arbeideren & Gudbrandsdalens arbeiderblad, og startet som årgang 21 nr. 218 den 2. november 1929. Arbeideren hadde fra starten av undertittelen «Hovedorgan for Norges kommunistiske parti. Avdeling av Den kommunistiske Internasjonale». Første redaktør var Arvid Hansen (1929-1931). Deretter fulgte Johan Strand Johansen (1931-1932?), Reinert Torgeirson (1932), Erling Bentzen (1932-1934) og Henry W. Kristiansen (1934-1940). Avisen fikk raskt problemer etter invasjonen i april 1940. Den 10. april var alle Oslo-aviser pålagt å trykke Quislings proklamasjon, og Arbeideren var den eneste av dem som valgte å ikke gi ut noen avis den dagen.   Les mer …
 
Kategorier for Aviser


 
Andre artikler
 
Nyeste artikler