onlyinclude>  Annonse for TV-apparat fra Domus. Foto: Fauskevåg samvirkelig, 1971 er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1990 med tittel Bruken av TV. Utsendar var Torunn Selberg ved Etnofolkloristisk institutt i Bergen. I 2013 sendte Torunn Selberg ut ei ny spørjeliste m.a. for å undersøkje endrinane dette emnet gjekk gjennom dei 13 åra, NEG 248 TV og mediebruk.
Introduksjon til spørjelista
Denne spørrelisten hører sammen med et forskningsarbeid ved Etnofolkloristisk institutt i Bergen som handler om den rolle fjernsynet, men også andre massemedier, spiller i vårt hverdagsliv. De fleste undersøkelser om fjernsynet er helst konsentrert om det som blir sendt, denne undersøkelsen gjelder hva de som ser fjernsyn mener om dette. Det blir ofte antatt at fjernsyn har forandret vår sosiale omgang og mange hverdagsrutiner. Er det virkelig slik?
Som vanlig ber vi deg lese igjennom hele spørrelisten før du begynner å skrive. Vi tar gjerne imot, helst eldre, foto som viser TV-apparatet i bruk. Lykke til!
Sjå også
Eksterne lenker
 Sommertoget stoppet på Ustaoset stasjon 31. juli 2017. Her intervjues Inger Brit Vindegg, næringsdrivende på Ustaoset, og Petter Rukke, ordfører i Hol kommune, i en av de gamle stolene til Geilo Taubane, som er gjort om til hammock. Foto: Odd Letnes. er et navn på fjernsynssendinger der en vanlig, dagligdags hendelse vises i sin helhet. Man har lenge hatt innslag av sakte-TV i form av enkeltsegmenter, men det å lage større produksjoner er et fenomen som bare går tilbake til 2009, da NRK lagde Bergensbanen minutt for minutt. Hele 1 246 000 nordmenn var innom programmet, hvilket betyr at en fjerdedel av befolkninga så på minst deler av turen mellom Oslo og Bergen. Siden har det kommet en rekke slike «minutt for minutt»-produksjoner fra NRK. Den største produksjonen per 2017 er Hurtigruten minutt for minutt fra 2011, som ble vist kontinuerlig i 134 timer, 42 minutter og 45 sekunder på NRK2. Sendingene har også blitt lagt ut på nett-TV.
Etter at de første programmene kom fra NRK ble det også laget et stort antall egenproduserte programmer forskjellige steder i landet - noen som var rene parodier, og andre som var lokale, nedskalerte versjoner av NRK-programmene.
Konseptet sakte-TV er egentlig eldre enn NRKs program fra Bergensbanen. Det første eksempelet som er kjent er kunstfilmen Sleep fra 1963, der Andy Warhol viste dikteren John Giorno som sov i fire timer og tjue minutter. NRK har allikevel en helt sentral plass i historia til sakte-TV, både gjennom at kanalen populariserte sjangeren både i Norge og internasjonalt, og ved å lage den første direktesendte produksjonen i 2011. Les mer …
Sarvendra Tharmalingam (ukjent fødselsår, født i Sri Lanka) er en norsk-tamilsk samfunnsviter, journalist, skuespiller og regissør, som ifølge Umapalan Sinnadurai «har vært en frontfigur i tamilens frigjøringskamp».Sarvendra er utdannet ved University of Jaffna, der han også underviste en periode før han ble assisterende redaktør i avisa Eelamurazu. Etter at India og Sri Lanka inngikk en fredsavatale i 1987 - en avtale som innebar delvis selvstyre for de tamilske områdene nord og øst på øya, i bytte mot avvæpning av tamilmilitsene - satte avisa et kritisk søkelys på avtalen, og ikke minst på de indiske styrkenes framferd overfor den tamilske befolkningen. Flere andre tamilske aviser gjorde det samme, og ifølge Umapalam Sinnadurai resulterte den kritiske journalistikken i at avislokalene ble utsatt for ødeleggelser og journalister ble arrestert og mishandlet. Også lokalene til Eelamurazu ble rasert og redaksjonen arrestert. Sarvendra satt fengslet i tre og en halv måned. Og da han slapp ut, flyktet han til Norge.Etter at han kom til Norge i 1988, har Sarvendra gjort en betydelig akademisk karriere. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 14. februar 1987: utsnitt av omtale av Marie Foss ved hennes 80-årsdag. Marie Foss (født 14. februar 1907 i Vejle, Danmark, død 27. februar 1993) var musikkpedagog, fiolinist og kordirigent. Etter å ha giftet seg med en nordmann flyttet hun til Norge på slutten av 1930-tallet. I 1947 ble hun ansatt som kordirigent i NRK, hvor hun ble helt til 1985, hovedsakelig som leder for NRKs Jentekor.Marie Foss var født og oppvokst i Danmark. Hun var utdannet fra Det kongelige danske Musikkonservatorium 1924-1927 med fiolin som hovedinstrument, og en tid underviste hun ved København Drengekorps Musikskole. 1936–1938 var hun ansatt ved København Musikkonservatorium og Folkemusikkskole. Hun giftet seg med nordmannen Daniel Foss i 1933, og i 1938 flyttet hun til Norge, hvor hun hadde sitt virke resten av livet.
Marie Foss begynte sin karriere i Norge med å undervise ved Robert Rieflings klaverinstitutt. I 1947, på initiativ fra Lauritz Johnson, startet hun NRKs Jentekor. Hun forble i NRK resten av yrkeskarrieren.
Under Foss' strenge ledelse utviklet NRKs Jentekor seg til å bli av høy kvalitet, både nasjonalt og internasjonalt. I 1972 startet hun også en ungdomsgruppe, det senere NRKs Studiekor. Tre ganger fikk dette koret BBCs Silver Rose Bowl i konkurransen Let the people sing.
Les mer …
 Hauk Abel fotografert ca. 1920. Foto: Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen/Oslo Museum (født 21. april 1869 i Førde, død 12. desember 1961 i Oslo) var skuespiller, mest kjent i samtiden som karakterkomiker, hovedsakelig tilknyttet Nationaltheatret, men han var også med i flere filmer. Hauk Aabel var født i Førde, hvor faren var distriktslege. I 1876 flyttet familien til Nord-Aurdal i Valdres, da faren fikk legestilling der. I første halvdel av 1880-tallet var Aabel elev ved Latinskolen i Drammen, hvor moren kom fra, mens resten av familien fortsatt bodde i Valdres. Aabel gjennomgikk Krigsskolens nederste avdeling, og ble sekondløytnant 1892. Han begynte å studere jus, men avbrøt studiene for å bli skuespiller. Hauk Aabel debuterte på Christiania Theater i 1897 som seminarist Pedersen i Hulda Garborgs Rationelt Fjøsstel. Han ble fast ansatt der i 1898. Les mer …
 Foto av Caro Olden fra 1930-tallet. Foto: Ukjent/Oslo Museum Caroline (Caro) Amalie Olden (født 16. september 1887 i Jøssund i daværende Åfjord formannskapsdistrikt i dagens Bjugn kommune, død 4. august 1981) var journalist med et langt virke, fra starten i Trondheim i 1908, via Stavanger til Oslo i mellomkrigstiden. Her arbeidet hun blant annet for Arbeiderbladet og Dagbladet. Caro Olsen var også en mye benyttet radiokåsør i NRK.Caro Olden fikk sin første journalistjobb ved Trondhjems Adresseavis i 1908. Etter ti år der arbeidet hun noen måneder som redaksjonssekretær i Ålesunds Avis, for så å gå over til Stavanger Aftenblad. Her var hun til 1923. I sju år etter det var Olden ansatt i Arbeiderbladet i hovedstaden.
Fra 1933 til andre verdenskrig var Caro Olden redaktør i Yrkeskvinnen, samtidig som hun var freelancejournalist. Under krigen ledet hun Kvinners Arbeidshjelp i Oslo. Les mer … | 
