 «Prospekt af Christiansands Vesterside og Dampschibbet Prinds Carl 1830». Prinds Carl var noe større enn Constitutionen og hadde på en tur til Danmark med 400 passasjerer. hadde i 1814 et beskjedent innslag av motorisert ferdsel, men skipsfarten var likevel den første transportgrenen som ble motorisert da damp erstattet seil. Staten engasjerte seg tidlig i rutefart med dampskip. Etter hvert kom også private rederier inn i bildet. 1850-årene ble en brytningstid for kystfarten. Staten bestemte seg for å trekke seg ut av kystfarten i 1857. Store nasjonale og lokale rederier ble opprettet i siste halvdel av århundret. Utbygging av jernbanenettet førte til at skipsruter ble opprettet som en forlengelse av jernbanen. Skipsverft ble etablert. Fyrvesen og havner ble utbygd. Et statlig redningsvesen var opprettet i 1854, og Redningsselskapet ble stiftet i 1891. I den detaljerte artikkelen Passasjerskip langs norskekysten finnes en meget representativ tegningssamling som stammer fra skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74). Les mer …
 Styrmann på det norske skipet "Fernwave", Fredrik Haug, var blant de omkomne ved flyulykken i New York 24. juni 1975. Gravminnet hans på Tangen kirkegård i Drammen forteller om ulykken. 24. juni 1975 styrtet Eastern Air Lines Flight 66, et Boeing 727-fly på vei fra New Orleans til Kennedy-flyplassen i New York, sannsynligvis på grunn av turbulens. Det var 124 personer om bord, inkludert mannskapet, og av disse var det flere norske avmønstrede sjøfolk som skulle hjem til Norge på ferie.
Flystyrten krevde i alt 113 dødsofre (112 døde med en gang og en noen dager senere), og var i sin tid den største enkeltstående, sivile flyulykken i USA. Av de omkomne var 16 nordmenn. De var hovedsakelig sjøfolk fra de norske skipene Fernwave, tilhørende rederiet Fernley & Eger, og Nopal Tellus, fra Øyvind Lorentzens rederi. Les mer …
Fartøyet/båten sine lengdemål som del av å oppgi storleiken på ein båt skulle ein tru er ei enkel sak.
Ta eit målband, mål ditt fartøy og samanlikn med andre fartøy: Det er truleg best å ta lengdemåla i fyrste omgang. Tenk slik: Lengste lengde er forståeleg for folk flest. For dei andre måla er ein avhengig av kunnskap om fartøytypar og for gamle fartøy/båtar endar ein opp med eit spørsmål om kor høg ein vaksen mann var i dette tidsromet for å kunne føreta ei fornuftig samanlikning av størrelsar.Register over merkepliktige norske fiskefarkostar, også kalla Fiskebåtregisteret har frå 1920 til dags dato registrert mange fiskefartøy og har denne formuleringa for måling 1923: 3dje rubrikk:
Lengde, bredde og dybde: Kjennningsmålene er angitt i fot og tiendedeler derav. Engelske mål er trykt med skrå skrift, norske mål med opretstående skrift. Mål oppgitt til registeret i meter, meterfot eller norske fot og tommer, er omregnet til norske fot og tiendedele. Det mål som er oppgitt som lengde for en rekke hekksbyggede farkosters vedkommende, antas å angi farkostens største lengde, mens der skulde være opgitt lengde fra forkant av forstevnen til akterkant av øverste ende av bakstevnen.
Tenk perpendikulærene og at bakstevnen er den rett oppståande planken på kjølen som propellhylsa sit i med "attklossingar" eller rotvaksen bakstamn for gjenomboring for rorstamme eller beslag for rorhengsle. Lokale konstruksjonar blir tolka. Blir synleg ved ommåling, måla endrar seg, ikkje båten. Les mer …
 Dampbåten Fønix ved Svartskog brygge. Foto: Fridtjov Grann-Meyer (ca 1900)  Annonse for sommerens rutetider for dampskipet Bundefjorden, 1874. Anløpsstedene var Brevik, Haslum, Presteskjær, Sørbystrand og Hellvik på vestsida av fjorden og Svartskog, Rødsten og Bekkensten på østsida av fjorden i tillegg til Malmøykalven i Aker. Bryggene på Svartskog er samlenavnet på de tre hovedbryggene i Svartskog-området i Oppegård.
Bekkensten brygge tilhørte Ljansbruket og var den eldste av bryggene på Oppegård-siden. Fra gammelt av var det båtforbindelse herfra til Nesodden og det var fraktemenn som da sto for transporten. Bryggene på Svartskog og Bålerud/Rødsten er begge bygget i 1874. Tidlig på 1930-tallet ble det opprettet flere anløp ved Ingierstrand bad for sommerrutene på tidlig 1930-tallet, enkelte i bruk fram til 1970.
Fram til 1939 var det rutebåt til Oppegårds tre anløp, da var det ikke lenger grunnlag for videre trafikk siden bussen var et raskere fremkomstmiddel inn til byen. Bussen ventet på Bekkensten brygge og fraktet passasjerene videre. I dag er Bekkensten brygge helt borte, Svartskog brygge er også veldig redusert. Bare Bålerud brygge kan fortsatt brukes i dag. Les mer …
Moloene i Berlevåg ble bygget i løpet av en periode på ca 90 år etter at en storstorm i 1882 ødela store deler av Berlevågs fiskeflåte. Den første moloen som ble bygget, ble tatt av havet i 1932 og i 1959. I 1964 ble Svartoksmoloen ferdigstilt, og i 1973 Revnesmoloen. Moloene er konstruert av rundt 11 000 støpte betongblokker med fire ben (tetrapoder) som er filtret inn i hverandre. Senere er bølger med en høyde på 9,8 meter registrert, men moloene er ikke skadet.Under byggingen av de eldste moloene ble stenmasse som var uegnet til bruk, deponert nedenfor Bruddet. Navnet «myggmoloer» fikk disse fyllingene av arbeiderne som humoristisk hintet til at de også bygget moloer for all myggen i området. Senere ble det meste av massen i disse fyllingene brukt som fylling i Revnes- og Svartoksmoloene. I 2009 kan fremdeles svake konturer sees der disse fyllingene lå. Les mer …
 Minnesmerke over falne i Nordsjøfarten i Scalloway på Shetland. Foto: Knut Rage Nordsjøfarten eller Englandsfarten er navn på transporten av mennesker og utstyr mellom Norge og Storbritannia under andre verdenskrig. Farten ble drevet av flere grupper, og foregikk med alt fra åpne robåter til moderne ubåtjagere. De fleste av turene gikk til Shetland, Orknøyene eller selve Skottland. «Englandsfarten» er av denne grunn en noe misvisende betegnelse.
Transporten mot vest begynte allerede før felttoget i Norge var over. I mai 1940 dro 35 fartøy over, de fleste av dem fra Mørekysten. Fra 1941 ble antallet transporter sterkt redusert fordi tyskerne slo hardt ned på den. Den 26. september 1941 innførte Josef Terboven dødsstraff for forsøk på flukt til Storbritannia. Både Gestapo og den militære etteretningstjenesten Abwehr jobbet på spreng for å rulle opp nettverkene, og klarte å få tak i mange, særlig sentrale i Ålesund var infilteringen av Henry Rinnan med hjelp av agentene Ingvar Aalberg og Bjarne Jenshus og med Ragnhild Strøm som kurer. Dette arbeidet ble etterfulgt av dannelsen av Sonderabteilung Lola («Rinnanbanden»). Våren 1942 førte til omfattende opprullinger hvor 43 nordmenn ble arrestert og 20 av dem skutt og en rekke skøyter ble også senket. I løpet av 1942 hadde samtlige grupper utenom Shetlandsgjengen blitt satt ut av spill. Les mer … | 
