Ved Krukkistua. Foto: Tormod Steen
Telegrafruta i Nordland er en historisk vandrerute som går fra Bjellånes i Rana gjennom Storlia naturreservat og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, krysser polarsirkelen og ender opp i Russånes i Saltdal. Telegrafruta ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over Saltfjellet på 1860-tallet. Før Telegrafruta hadde folk gått gjennom Lønsdal og Bjøllådalen for å komme seg fra Saltdal til Rana eller motsatt i hundrevis av år. Mange gikk denne veien for å slå seg ned som nybyggere i Øvre Saltdal og Sulitjelma. Da telegraflinja ble anlagt, fikk det enorm betydning for folk i landsdelen: Det ble både enklere og tryggere å ferdes over fjellet på grunn av hyttene som ble satt opp, og en synligere og lettere farbar vei. Les mer …
«Firma-Anmeldelse». Foto: Norsk Kundgjørelsestidende, 24. mai 1892. Vestoplandenes Telefonselskab sørga i 1889 for telefonforbindelse i Vestoppland. Det var en del av den ikke-statlige utbygginga av telefonnettet i Norge, og ble drevet av kommunene i distriktet. Vestoplandenes Telefonselskab vedvarte helt til staten endelig «innløste» det i 1921. Vestoplandenes Telefonselskab kunne også være en møteplass av mer generell karakter for politikere i distriktet. I 1892 hadde man generalforsamling, hvor Vestopplands «mere fremskudte og meningsberettigede Mænd» også kom inn på spørsmålet om Nordbanen Les mer …
En av de vedtatt 100 bevarte telefonkioskene av typen «Riks», ved krysset Turistvegen/Bruvegen i Tromsø kommune, nær Ishavskatedralen. Foto: Knut Kjørkleiv (2017)
Telefonkiosker ble først satt opp i Christiania i 1880-åra, som et tilbud til det store flertallet som ikke hadde mulighet til å få lagt inn egen telefon. De spredde seg etter hvert også til andre byer. De første kioskene ble gjerne omtalt som «talestationer», og i 1893 var det ifølge telefonkatalogen 56 slike. Talestasjonene var offentlige telefoner plassert på jernbanestasjoner, offentlige bygninger og serveringssteder. De var plassert åpent, ikke i egne avlukker, og dette førte til klager på bråk fra andre kunder. Dermed så man at det ville være hensiktsmessig med de egentlige telefonkiosker, avlukker som ga mer privatliv for den som ringte og mindre støy for andre. Les mer …
|