 Eivind Johnsrud, Johan Krydsby og Gunder Krydsby foran den første Lommedalsbussen, 1920. Utlånt av Bærum bibliotek. : Den første organiserte kollektivtransporten gjennom Asker og Bærum var sannsynligvis diligencerutene Christiania– Bragernes som ble åpnet på 1700-tallet. De fikk fra 1830-årene konkurranse fra dampskipene, som snart fikk større betydning. I 1872 åpnet Drammenbanen, som ble den viktigste kommunikasjonsåren gjennom Asker og Bærum. Etter den første verdenskrig begynte veibyggingen for alvor, og bussrutene begynte å etablere seg. I dag er bussrutene sammen med tog- og forstadsbanetrafikken viktige for transporten fra Asker og Bærum til Oslo.
De første bussrutene gjennom Asker og Bærum startet allerede 1. mai 1914, da Carl Simonsen gjennom selskapet AS Rutebilerne startet en sommerrute fra Oslo til Drammen. Samme dag startet Ths. Rud Foss og Chr. Michaelsen fra Kongsberg en rute fra Oslo til Notodden. Men de to rutene fikk kort levetid. Den første verdenskrig førte til at det ble vanskelig å starte flere nye bussruter, men ikke minst den teknologiske utviklingen under krigen la grunnlaget for en sterk vekst i bussdriften i årene som fulgte. Les mer …
 Bykle hotell i 1980-åra. Det kvite bygget på hitsida av vegen er hotellannekset. Ovanfor hotellet ser ein Samyrkelaget, slik det såg ut fyre brannen i 1986. Husa i framgrunnen er Lislestog. Bilete frå samlinga til Tore K. Mosdøl. Bykle hotell sto på tomta Solhaug i Bykle. Når det gjeld namnet her, fortel både den gamle gards- og ættesoga og folk i Bykle i dag, at hotelltomta heitte Solhaug. Men i matrikkelen les me at hotellet sto på ei tomt som heitte Solbakken (bnr 11). Solhaug var, etter same kjelda, namnet på forretningstomta ved sidan av hotellet (bnr 25). Det er berrsynt at det her på eitt eller anna nivå har gått fyre seg ei forveksling av namna på dei to grannetomtene, men her skal me i alle høve halde fast ved den innarbeidde namnebruken i bygda.
Hotellet låg like ovanfor kyrkja, rett nedanfor der Bykle Samyrkelag ligg i dag. Det var Thina Lund som kaupte denne tomta hjå Gunvor D. Mosdøl på Kultro i 1908, og fekk seg opp hus same året (skøyte vart skrive og tinglyst i 1910). Det Thina i utgangspunktet esla seg til å drive med var landhandel, men så vart altså kråmbua hennes sidan av uti hotell.
Thina var dotter åt lensmann Ole Juelsson Lund i Valle, og kona, Heloise Margrethe Johanne, fødd Sverdrup (jfr. Valle IV, 550). Etter at Thina hadde sett opp hus her, gifte ho seg med Ånund J. Bratteli. Les mer …
 Kråkstad stasjon, 1922. (1922) Kråkstad stasjon i Nordre Follo kommune er en stasjon på Østfoldbanens østre linje, drøyt 30 km fra Oslo S. Stasjonen, som ble åpnet i 1882, betjenes av Vys lokaltog mellom Mysen og Skøyen. I dag framstår stasjonsmiljøet som et av de mest intakte i Follo. Stasjonsbygningen i Kråkstad er tegnet av Balthazar Conrad Lange (1854-1937). Lange var utdannet i Tyskland og jobbet som sjefsarkitekt for jernbaneanleggene i perioden 1878-83. Han tegnet flere stasjoner på Østre linje, Vestfoldbanen og Vossebanen, samt bystasjonen i Trondheim. Stasjonen i Kråkstad er en speilvendt oppføring av tegningene til stasjonstypen som ble kalt «Mellemstationer, 3die Klasse».
Stasjonen er oppført i såkalt sveitserstil. Denne stilarten var den dominerende retningen innen norsk trearkitektur i andre halvdel av 1800-tallet. Godshuset er bygd som en forlengelse av selve stasjonsbygningen. Les mer …
 Lørenskog stasjon var tidligere kjent som Sesam stasjon, men har nå fått tilbake sitt gamle utseende. langs Hovedbanen, 14,1 km fra Oslo Sentralbanestasjon, ble opprettet i 1857 under navnet Robsrud, og var oppkalt etter den nærliggende Robsrud gård. Navnet ble endret til Lørenskog stasjon i 1909, på et tidspunkt da stasjonen var den eneste i den ferske kommunen. Navneskiftet, som ble til på initiativ fra ordfører Lorenz Meyer Boeck, var viktig for å markere den nye kommunens identitet. Stasjonen ligger 159 moh. Les mer …
 Bergsbrua (også kalt Bergsengbrua) er bygd i steinhvelv-konstruksjon - en romersk brukonstruksjon. Brua ble påbegynt i 1926 og ble ferdig 1931. Byggeleder var Ole Thoresen, Harstad. Foto: Gunnar Reppen 2007.  Bergsbrua under bygging i 1930. Bergsbrua (Berg bru) i Harstad kommune ble bygd i forbindelse med ny veitrasé mot Kvæfjord (Riksvei 83), og ble offisielt åpnet i 1931. Det opprinnelige navnet på brua var Berg Bru eller Bergsbrua. Navnet var naturlig da brua gikk fra Samamoa til Berg. I etterkrigstida ble det stor bebyggelse på Berg-sida av elva og denne bebyggelsen fikk navnet Bergseng. Dermed har brua på folkemunne fått benevnelsen Bergsengbrua.
Konstruksjonen er en såkalt steinhvelvbru – hugget i granitt – en romersk byggekunst hvor den øverste steinen låste de andre fast. Slike bruer bygges ikke i dag, og Bergsbrua er derfor et kulturminne som bør verdsettes. I 1965 ble brua utvidet og fikk nytt toppdekke i armert betong, og i 1982 ble det I tillegg bygd et gang- og sykkelfelt. Brua er 36 meter lang og brufundamentet er ni meter høyt. På det bredeste er brufundamentet 10 meter.
Høsten 2009 ble det anlagt rundkjøring på Sama-sida av brua.
Alllerede i 1805 hadde gårdbruker Søren Normann (1753-1828), Røkenes og distrikskirurg Andreas Stoltenberg (1751-1814), Årnes latt oppføre en bru over Bergselva. Med utgangspunkt i Vegloven av 1824 ble deretter veg fra prestegården på Rå, Borkenes til Trondenes kirke – som en av fem vegstrekninger i Finnmarkens Amt - vedtatt bygd som offentlig veg. Arbeidet ble igangsatt som ubetalt pliktarbeid av distriktets gårdbrukere og omfattet også ny bru over Bergselva. Det var Trondenesprosten Simon Kildal d. y. (1796-1837) som av amtsmannen var oppnevnt til veiinspektør i Kvæfjord og Trondenes under byggingen. Arbeidet ble utført som ubetalt pliktarbeid av gårdbrukere i distriktet. Dette var ikke populært, spesielt føltes det urettferdig at folk fra Grytlandet skulle bygge veier så langt fra egne bygdebehov, og de foreslo at Kvæfjordveien ble fratatt statusen som offentlig vei. Om det var dette som gjorde at det kun ble bygd vei fra Sama til Trondenes kirke, og svært lite med Kvæfjordveien, vites ikke.
Men i 1920-åra var trafikksituasjonen i sterk endring og det var blitt behov for en ny bru ca. 100 meter nedenfor den gamle.
Kilde
- Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok - Trondenes sogns historie. Harstad 1958.
- Reiersen, Olve: Vegadministrasjonens historie i Troms 1824-1960. Utgitt på eget forlag i Hamar juni 2000. Les mer …
| 
