Forside:Samferdsel og transport

SAMFERDSEL OG TRANSPORT
Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Telekommunikasjon • Prosjektet SAMKULT

Om Samferdsel og transport
Dette er inngangssida til wikiens artikler om samferdsel og kommunikasjon.
 
Smakebiter
Vippetangen i 2008.
Foto: Bjørn Erik Pedersen
Vippetangen er den sørlige spissen av Akersneset i Oslo, og ligger rett sørøst for Akershus slott og festning. Navnet kommer angivelig fra et vippefyr som stod der. I dag er området mest kjent for terminalen for Danmarksbåtene og øybåtene i Indre Oslofjord.

Slaveriet på Akershus hadde sitt steinhuggeri der, hvor slavene blant annet lagde løvene som står foran Stortingsbygningen. Det var militært område, med rettersted og badehus. Det ble også anlagt sivile badehus der.

Det moderne kaianlegget ble påbegynt i 1899, og det var på Vippetangkaia Haakon VII gikk i land i 1905. Fra samme år var det fiskehavn og fiskehall der, og det kom også anlegg for Amerikabåtene og kornsilo. Frem til 1960-årene var det en egen trikkelinje som fraktet korn til Nedre Foss mølleGrünerløkka.   Les mer …

Tollboden. Denne ble oppført i 1790 etter en brann på bryggen i 1785. Den stod til 1895, da den ble erstattet med det nåværende bygget

Tollboden og tollageret ved siden av må ha vært et av de stedene i Christiania hvor det på 1700-tallet luktet mye – og mest spennende. Gjennom tollboden passerte nemlig alle lovlig innførte varer som ankom byen sjøveien. Og siden byens handel økte gjennom århundret, luktet det trolig rett og slett også mer enn andre steder.

Av særlig duftende varer som ankom i gradvis økende mengder var kaffe, krydder eller tobakk. Disse var pakket i sekker og poser, eller kom i bunter, ruller og kasser som lukten lett sivet ut av. Det meste av varene passerte raskt gjennom tollboden og til kjøpmannen. Noe ble likevel liggende i opplag på tollpakkhuset. Passerte man pakkhusets trevegger, kunne man snuse inn lukten av alt som lå der. Det ble i løpet av 1700-tallet i økende grad mulig for Christianias befolkning å snuse inn, og smake, varer som kaffe og ulike sorter krydder. Økt global handel brakte slike varer til Europa, og via steder som København, London og Amsterdam kom de til Christiania. Den økte tilgjengeligheten gjorde at prisene sank og flere gradvis kunne oppleve lukter og smaker fra fjerne steder.

  Les mer …

X-27 var en av selskapets tidligste biler - en Ford A 1929-modell.
(1929)
Harstad Opland Rutebilselskap ble stiftet 26. april 1922 ved at premierløytnant Nicolai Bardal og ingeniørene Thorvald Smith-Sunde og Nicolai Saxegaard utarbeidet planer for dannelsen av selskapet. Sistnevnte hadde vært sentral i 1916 da Tromsø Amts Ruteautomobil ble konstituert – (inngikk i 1919 i Troms Innland Rutebil (TIRB). Alle tre initiativtakerne hadde tidligere vært ordførere i Harstad. Navnet på selskapet var i utgangspunktet Harstad Opland Rutebilselskap og ble fra 2. mars 1948 til Harstad Oppland Rutebil A/S (HORB).   Les mer …

Vindebroen fra Voldportravelinet til Voldporten.
Vindebroen eller Voldportbroen fører fra Voldporten til Voldportravelinet. Den første vindebroen ble oppført i 1697-1699, og hadde en broklaff på midten som kunne heises opp. Broen var bygd av tømmer med murte bropillarer. Den erstattet tidligere broer av tømmer som hadde vært i bruk siden festningsvollen og den første vollporten sto ferdig i 1660-årene. Vindebroen var frem til 1906 den eneste adkomsten til Gamlebyen fra øst.   Les mer …

Hovedbygningen på Norsk Jernbanemuseum.
Foto: Mahlum (2008)

Norsk Jernbanemuseum er Norges nasjonale jernbanemuseum, og ble etablert allerede i 1896. Museet holder til på Hamar og skal dokumentere og formidle den norske jernbanevirksomhetens utvikling, og bidra til økt kunnskap om jernbanens historie.

Norsk Jernbanemuseum har en meget variert gjenstandssamling, som spesielt omfatter rullende materiell. Bare en liten del av samlingen er vist i de faste utstillingene. Fotosamlingen ved museet består av et stort antall bilder fra ca. 1860 til i dag. Samlingen dokumenterer jernbanens anlegg og drift i Norge. Bildene er tatt av en rekke fotografer, både profesjonelle, jernbanens ansatte og privatpersoner.   Les mer …

Bilde er frå kulturvandring 11. september 1994. Tema var mellom anna båt. Denne spantveggen som er oppsett er dimensjonert som ein båt på 60 fot. Plankane er skalma på. Nokre naglehol vart bora, og her ser ein naglen vert slått inn. Håkon Berg svingar mokkerten.
Foto: Magnar Høydal
Doblingspant er eit dobbelt spant. For folk langs kysten er dette truleg eit kjent begrep. For innlandsbefolkninga seier det kanskje ingen ting. Kort forklart, det er ein tradisjonell byggeteknikk for kravell bygde båtar. Det er bygt av to tømmer med same dimensjon. Tømmer i denne samanheng er den eine delen av det doble spantet. Det eine tømmeret har rot ned på kjølen, det skapar heil binding mellom begge sider. Her kjem gevinsten ved dobbelt spant inn, sefterane overlappa skøytane i spantet. (Sjå legge saman spant lenger ned i stykket.) Lengste enden på rota vender skiftevis til styrbord og babord. På båtar i størrelse 60 – 70 fot er det 6 -7 toms breidde på kvart tømmer. Lengste enden på rota er oftast frå 1,5 meter til opp mot 2 meter. Kortenden mellom 0,7 meter og oppmot 1 meter.   Les mer …
 
Kategorier for Samferdsel og transport


 
Andre artikler