Løypestrengar i Austefjorden (Volda) er eit oversyn over slike innretningar ein kjenner i dag.Her skulle gjerne vore presentert full oversikt på Løypestrengar i Høydalen, men det er jammen ikkje lett. Tek her med frå «Ytre Høydalen». Kan ikkje hugse at eg har sett når dei var i bruk. Det var ein streng i Rabben, , den finn ein i terrenget, lett å sjå i Joledalsråsa. Ser ut som dimensjonen har vore om lag 5/16 tomme. På Øggarden var strammespel på eit par stader Går ein nøye gjennom terrenget vil ein truleg finne restar av strengen opp i bakkane der. Vidare var det Løypestrengar i Bøstranda. Ein innom Storeklubben, og ein i området mellom Dekkja og Lissjeklubben Les mer …
 Kviknes Hotel i nyare tid. Foto: Commons-brukar Hesse1309 Kviknes Hotel ligg i Balestrand i Sogn og Fjordane. Hotellet skriv seg frå 1752, då bergensborgaren N.C. Gierløw fekk handels- og gjestgjevarløyve på Balholmen. Gierløw og etterkommarane hans åtte handelsstaden fram til 1811. Deretter følgde femti års tid med eigarar som nærast kom og gjekk. Over hundre år etter grunnlegginga, i 1877, overtok Ole Andersson Kvikne, og med han fekk hotellet dagens namn.Nicolai Christian Gierløw fekk i 1752 løyve til å drive som handelsmann og gjestgjevar på Balholmen. Somme år tidlegare, i 1743, hadde han inngått ekteskap med Karen Holm. Ho var enkje etter handelsmannen Niels Eriksen Falch i Feios.
Då Nicolai Gierløw rundt 1770 vart lensmann, overlét han handelen til stesonen Giert Nielsen Falch. Falch var gift med Zithone Samuelsdotter. Då Falch vart gammal, overlét han handelen til svigersonen Jon Bjørnsson frå garden Gjerde, som var gift med Marie Giertsdatter Falch. Frå overtakinga i 1803, dreiv Jon fram til 1811. Då selde han handelsstaden til bergensborgaren J.N. Thee, og dermed var det over etter 59 år og tre generasjonar i same slekta. Les mer …
 Foto: Siri Johannessen (2016) er en vannvei mellom Skien og Dalen i Telemark (fra 1. januar 2020 i Vestfold og Telemark fylke). Den ble anlagt i to etapper, først fra Skien til Norsjø, og denne åpnet 1. mai 1861, mens strekningen fra Norsjø til Bandak ble anlagt mellom 1887 og 1892. Det er det største kanalanlegget i Norge, med en lengde på 105 km. Av dette er 22 km utbygd som kanal, mens resten er naturlige elver og innsjøer. Åtte sluser med tilsammen 18 kamre løfter båtene 72 meter i løpet av strekningen. Kanalanleggene eies av fylkeskommunen. Trafikken på kanalen er nå knytta til turisme, enten med en av de tre turistbåtene M/S «Victoria» (1882), M/S «Henrik Ibsen» (1907) eller M/S «Telemarken» (1951), eller med småbåter. Les mer …
Skorder er skråstilte staurar, stranger eller stokkar som først og fremst blir bruka til å stø opp hesjer og båtar; og i somme tilfelle bygningar. Skorder til hesjer, òg kalla skordstaurar, er vanligvis staurar eller stranger, og dei kan ha kløft i øverenden. I samband med hesjer er poenget å stabilisere hesja i forhold til skeivheit, for eksempel på grunn av skeiv staur eller skeiv pålegging, og vind. Båtskorder er ofte laga av sjølvvoksne emne med stamme og to greiner; eller dei kan vera laga av fjøler som er spikra saman til eit stativ med to korte føter i ytterenden. Denne sistnemnte typen blir òg kalla bordbittjo (bordbikkjer) ved Imarsundet i Aure kommune på Nordmøre. Det finst òg skorder på ein del gamle bygningar, inkludert Rødven stavkyrkje i Romsdal og Kvernes stavkyrkje og Grip kyrkje på Nordmøre. Les mer …
 Norges første bil så dagens lys på Vestby i Strømmen. Konstruktøren var Hans Torgersen. Her har tegneren Trygve Krogsæter gjenskapt kjøreturen fra Strømmen til Kristiania slik den var omtalt i Aftenposten 24. oktober 1895. I 1895 konstruerte Hans Torgersen Vestby fra Vestby i Strømmen det som ikke bare var Norges første bil, men den må også ha vært den første eller andre bilen med forbrenningsmotor som i det hele tatt er konstruert i Norden. Av sitatet nedenfor fremgår at kjøretøyet tilbakela strekningen fra Strømmen til Kristiania for egen maskin og var drevet av en petroleumsmotor, antagelig bensin. Turen må ha foregått på det som i dag heter Gamle Strømsvei, for Strømsveien slik den ligger i dag, ble bygd i årene etter 1910.
Hans Torgersen Vestby var født i 1862 – ett år før Henry Ford – på gården Vestby Øvre i Strømmen. Han overtok etter hvert gården, men var betydelig mer interessert i teknikk enn i jordbruk. Men en viss interesse for jordbruk hadde han så lenge dette kunne kombineres med teknikk. Han konstruerte flere traktorer og systemer for pløying med maskinkraft i form av stasjonær motor eller dampmaskin og wiretrekk. Les mer …
 Minnesmerke over falne i Nordsjøfarten i Scalloway på Shetland. Foto: Knut Rage Nordsjøfarten eller Englandsfarten er navn på transporten av mennesker og utstyr mellom Norge og Storbritannia under andre verdenskrig. Farten ble drevet av flere grupper, og foregikk med alt fra åpne robåter til moderne ubåtjagere. De fleste av turene gikk til Shetland, Orknøyene eller selve Skottland. «Englandsfarten» er av denne grunn en noe misvisende betegnelse.
Transporten mot vest begynte allerede før felttoget i Norge var over. I mai 1940 dro 35 fartøy over, de fleste av dem fra Mørekysten. Fra 1941 ble antallet transporter sterkt redusert fordi tyskerne slo hardt ned på den. Den 26. september 1941 innførte Josef Terboven dødsstraff for forsøk på flukt til Storbritannia. Både Gestapo og den militære etteretningstjenesten Abwehr jobbet på spreng for å rulle opp nettverkene, og klarte å få tak i mange, særlig sentrale i Ålesund var infilteringen av Henry Rinnan med hjelp av agentene Ingvar Aalberg og Bjarne Jenshus og med Ragnhild Strøm som kurer. Dette arbeidet ble etterfulgt av dannelsen av Sonderabteilung Lola («Rinnanbanden»). Våren 1942 førte til omfattende opprullinger hvor 43 nordmenn ble arrestert og 20 av dem skutt og en rekke skøyter ble også senket. I løpet av 1942 hadde samtlige grupper utenom Shetlandsgjengen blitt satt ut av spill. Les mer … | 
