Forside:Bilisme

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

SAMFERDSEL OG TRANSPORT
Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Telekommunikasjon • Prosjektet SAMKULT

Om Bilisme
Bilhistorie er en historiefaglig disiplin som befatter seg med biler. Bilhistorie tangerer flere fag, noe som gjør at det finnes få bilhistorikere som behersker alle sider av disiplinen.   Les mer ...
 
Smakebiter
Spark med handbremse i Aure kommune.
Foto: Olve Utne, 2011
NEG 144 Sparkstøttinger er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1986 med tittel Sparkstøttinger. Utsendar var Göran Rosander.   Les mer …

Dokument som hører til arkivet

MiM Familie- og firmaarkiv (forkortes MiM FFA) er et privatarkiv som ble etablert den 1. januar 2015. Siden den 22. mai 2018 eies det av Statsarkivet i Trondheim.

Arkivet er en samling delvis intakte personarkiver og firmaarkiver, og omfatter i tillegg individuelle dokumenter samt et mindre antall artefakter. Arkivet rommer vel 250 originaldokumenter fra 1863 til 2000, og omtaler tusentalls personer, firmaer, maskiner og videre.

Arkivet har geografisk størst vekt på Helgeland-regionen. Det har stor lokalhistorisk relevans for Alstahaug-distriktet, og er også viktig for Vefsn-distriktet med Mosjøen by. For øvrig har arkivet innslag av dokumenter som angår Lofoten, Vesterålen, Trondheim by, Oslo by og Gjøvik by.

Arkivet har tematisk størst vekt på bilisme, herunder bilrelatert næringsliv.   Les mer …

Biltettheten i Harstad økte raskt i 1920-åra, og i 1930 var det 15 drosjebiler som hadde stasjon på Torvet. Bilene var tidlig underlagt kontrollplikt, noe som ble den bilsakkyndiges oppgave. Han hadde da et enmanns hjemmekontor der han til enhver tid bodde.
Foto: Ukjent fotograf.

Statens Bilsakkyndige i Harstad - senere Biltilsynet - ble opprettet som en følge av at «Lov om motorvogner» ble vedtatt 26. februar 1926.

Den første bilen kom til Norge i 1896 – en Benz som ble brukt til å frakte turister i Gudbrandsdalen. Flere i Norge ville fabrikkere biler på den tiden, men lyktes ikke. Bortsett fra en anmodning om høyrekjøring, var det ingen regler for det i 1912 kom en «lov om bruk av motorvogner». Kjøretillatelse skulle gis av Amtsingeniøren og love administreres av politi/lensmenn. Loven bestemte hvordan kjøretøyet skulle være bygd og innredet for å unngå brann eller eksplosjoner og at utstyr som bremser, lys, horn m.m skulle fungere. Det måtte også gis garanti for dekning av skader (forsikring). Vogna kunne da få kjennemerke. (I Troms skulle skiltene ha bokstaven X foran nummeret). Var man 18, kunne man få «certifikat» og 21 for offentlig personbefordring. For motorsykler holdt det at man var 15 år. Fartsgrensen var 15 km/t i tettbygd strøk og ellers 35. En av dem som var med å utarbeide loven var amtsingeniøren i Troms, Nicolai Saxegaard. I 1926 kom «Lov om motorvogner» som i hovedsak bygde videre på den fra 1912.   Les mer …

Annonse for Skotvedts automobilavdeling, 1959.
Oscar Skotvedt (født 6. juli 1883 i Svinndal, død 6. februar 1959 på Blommenholm i Bærum) var forretningsmann, velleder og lokalpolitiker for Høyre i Bærum. Firmaet dreiv i grafiske maskiner og artikler, og han ble grosserer for særlig den grafiske bransjen. De fleste maskinene som Skotvedt var forhandler for, kom fra den tyskspråklige del av verden. Også papirindustrien, næringsmiddel- og nytelsesmiddelindustrien kjøpte maskiner fra Oscar Skotvedt, som firmaet ble hetende fra 1912. Det hadde sitt hovedkvarter i Kirkegata 10 med lager i Sagveien 21. Dette ble for lite etter hvert som bedriften ekspanderte, og den nye «Skotvedt-gården» ble reist i Stålverksveien 2. Kirkegata fortsatte som kontor og utstillingslokale, mens det i Stålverksveien var ekspedisjon, varelager og ordrekontor.   Les mer …

Med annonser som denne, forsøkte Karl Jacobsens Enke å nå folk også utenfor Mosjøen.

Jacobsen var en handelsfamilie i Mosjøen. Historisk er familien en av de mest fremtredende i byen. Det var lenge et handelshus av det gamle slaget. Der ble ført jernvarer, byggevarer, klær, kjøkkenutstyr, glass- og stentøyer, samt næringsmidler og andre dagligvarer.

Handelshuset var fra 1927 eneforhandler av Ford på Helgeland og drev også bilverksted og bensinstasjon. Helgeland Bilkompani, som ble opprettet i 1947 av to brødre av denne familien, var en direkte fortsettelse av Karl Jacobsens Enkes bilvirksomhet.

Familien hadde gjennom foretaket J. Jacobsen & Sønn også skipsekspedisjon, transport og assuranse. Dette foretaket bestod til en gang i 2000-årene.   Les mer …

Personalet ved Indre Troms Auto AS 1998
Indre Troms Auto var del av Indre Troms Samvirkelag. Samvirkelaget startet i 1982 sin bilvirksomhet med salg, verksted og bensinstasjon under selskapet Indre Troms Auto AS (ITA). Det hele startet med at firma Th. Eilertsens BilforretningSetermoen ble lyst til leie. Samvirkelagets administrasjon og styre fant at dette kunne være et godt bein å stå på for den allerede veletablerte kooperasjonen på Innlandet. Virksomheten ble utvidet både på vareutvalg og omsetning. Men bilbransjen og kapitalvaremarkedet er mer konjunkturavhengig enn brød og melk, så virksomheten ble fusjonert med og flyttet til Forbrukersamvirket NORD i Tromsø. Indre Troms Auto kom som et resultat av det behov i markedet som oppsto ved at en privat aktør ville legge inn årene. Administrasjonen så det som sin plikt å fremme lagets virksomhet. Det ble tilsagt interesse, og laget fikk tilslaget på leie av forretningen. Dertil ble det klarlagt at laget ville få tilslaget som Nissan-forhandler i distriktet. Da disse formalia var blitt i orden, ble saken lagt fram for et samlet styre og representantskap, som godkjente planene. Den 9. august 1982 var ITS i gang.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Bilisme


 
Andre artikler