Gjeslerud (Kongsvinger gnr. 93/15)
Gjeslerud er en tidligere husmannsplass under Unum på Brandval vestside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Brauter.
| Gjeslerud | |
|---|---|
| |
| Gjeslerud. Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
| Alt. navn: | Jeslerud, Gislerud |
| Først nevnt: | 1600-tallet |
| Utskilt: | 1877 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 93/15 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Plassen ligger 500 m vest for Vestre Solørveg og like nord for Unumsåa. Gjeslerud er sannsynligvis den eldste husmannsplassen under Unum og er nevnt alt på 1600-tallet. Den er avmerket på kart fra 1805, og fra slutten av 1700-tallet kjenner vi beboerne. Ved tellingen 1801 hadde plassen to husmenn.
Nils Torkildsen ble i 1780 gift med Olea Pedersdatter mens begge bodde under Unum. Her fikk de datteren Sigrid samme året. Når Peder kommer i 1782 og Kristian i 1787 bor de på Foseid. Så er de tilbake på Gjeslerud og får Olea i 1792 – som dør etter 3 uker, Ole i 1795 og Torsten i 1799. Ved tellingen 1801 er Nils en av to husmenn på plassen. Feilaktig oppgis Taraldsen som etternavn. Han er 57 år og Olea 45. og de bor sammen med fire barn: Sigrid 22 år, Peder 20 år, Ole 6 år og Torsten 2 år. Kristian er dreng på Furderud dette året. Sigrid blir gift i Kongsvinger og Torsten gift og bosatt på Unum, mens opplysninger om familien for øvrig er vanskelig å finne.
Anders Eriksen fra Gjeslerud giftet seg høsten 1794 med Berthe Taraldsdatter fra Skyberg, men i tjeneste på Bjørnstad. Sannsynligvis var Anders sønn av tidligere husmann her. De ble bosatt her på plassen og fikk Eli i 1795 og Martha i 1797, men hun døde to år gammel. I 1800 ble ei ny Martha døpt. Ved tellingen 1801 er familien husmenn her. Anders er 44 år og Berthe 39. I 1803 ble sønnen Erik døpt. Anders døde i 1812 – 43 år gammel, og enken Berthe gifter seg i 1814 med Gudmund Hansen.
Gudmund Hansen, født 1790 fra Daler, men oppvokst på Slåtten, var altså 24 år – og bruden Berte var 52 da de giftet seg i 1814. Berthe døde i 1822 – 60 år gammel, og Gudmund Hansen fikk overta mot å betale ut arvingene, dvs. til Anders Eriksens tre barn. Gudmund giftet seg igjen i 1824 med Marthe Andersdatter født 1798 fra Gjølstad. I 1826 solgte Lars Larsen plassen til Ole Tostensen på Nordgarden. Ved tellingen 1865 er Gudmund 76 år, men fortsatt gårdbruker og selveier. Marthe er 69 år, og de bor sammen med Haagen Johannessen, 48 år – som benevnes fostersønn. Han har kone, Gunhild Hansdatter, 54 år fra Aurskog, og de har sønnen Gunerius på 12 år. Ved tellingen 1875 er det Haagen som er bruker, og Gudmund har føderåd.
Gjeslerud var en stor plass. I 1865 hadde den 1 hest, 4 kuer, 6 sauer og 1 gris. Det ble satt 6 tønner poteter, mens avlingen besto av litt rug, litt bygg, litt blandkorn og 3 tønner havre. I 1875 hadde plassen 1 hest, 5 kuer, 6 sauer og 1 gris. Det ble satt 6 tønner poteter, mens avlingen besto av litt rug, noe bygg, 5 tønner havre og noe gras og frø.
Gudmund døde i 1883, 93 år gammel. Kona hans, Marthe, var død i 1868. Haagen døde bare to år etter fosterfaren. Sønnen Gunerius flyttet til Benterud. Bruket ble så solgt til kjøpmann Grundseth i Kongsvinger, men han hadde det ikke lenge. Ved tellingen 1891 bodde Søren Olsen fra Suterud i Nord-Odal der med kone og tre barn. Ved tellingen 1900 er Arne Martinsen, født 1864 på Vikerhagen, gårdbruker og selveier, men han fikk skjøte først i 1907. Kona Olea Johnsdatter, født 1863 er fra Digernes, og de har sønnen Arne født 1885. I 1910 bor Arne og Olea her sammen med en tjenestepike. Bruket hadde flere eiere før Magne Einarsrud fikk skjøte i 1946, og han står som eier i 1950:
| 15 | Gjeslerud | 1 mark 04 øre | Magne Einarsrud |
Husmenn eller selveiere
Garden Unum ble tidlig delt opp i flere gardparter, også med navn som kunne tyde på at det var tidligere husmannsplasser. For Gjeslerud og Kvernhaugen er dette riktig, mens Pellerud og Rønningen var selveierbruk alt fra 1700-tallet. Unumsmyren ble riktignok ryddet som plass i 1825, men ble utskilt og solgt til rydningsmannen et par år senere.
Se også
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.