Benterud (Kongsvinger gnr. 96/12)
| Benterud (søndre) | |
|---|---|
| |
| Benterud. Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
| Alt. navn: | Bentstuen, Rolstadmoen |
| Først nevnt: | Ca. 1750 |
| Utskilt: | 1911 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 96/12 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Benterud (søndre) er navnet på en tidligere husmannsplass under Rolstad på Brandval vestside i tidligere Brandval kommune og plassene tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Gjølstadmoen.
Plassen ligger på vestsiden og like ved Vestre Solørveg, 600 m nord for bruket Leirrud. Plassen het opprinnelig Rolstadmoen, og det navnet brukes på kart fra 1805. men på kart fra 1790 og 1800 er plassen navngitt som Bentstuen, etter første kjente bruker, og dette har senere blitt til Benterud.
Bernt Larsen var født 1723 på Bjørnstad. Han ble i 1751 gift med Marie Gudmundsdatter, født 1730 fra Tronbøl. Året før fikk de Gudmund. Så bodde de på Roverud da Kirsten kom i 1753 og Lars i 1758, og på Årstad da Bent kom i 1869. Her døde Marie i 1776, og samme år giftet Bent seg med Thore Olsdatter, født 1735 på Stensbøl. De fikk ingen barn. En gang etter dette skal familien kommet til Rolstadmoen og ryddet plassen Benterud.
Bent (Bernt) Larsen, 75 år, er oppført som husmann med jord ved tellingen 1801. Han bor på plassen Benterud med kona Thore Olsdatter 63 år. Sønnen Lars Berntsen, 43 år, er også oppført som husmann her og bor sammen med kona Olea Olsdatter 44 år. Lars hadde Rolstadmoen som adresse da han i 1793 ble gift med Olea fra Stensbøl. Ved tellingen bodde også en innerst, Lisbet Olsdatter, 60 år og ugift, Hun dør som legd på Søndre Gjølstad i 1816 – 78 år gammel. I 1806 døde Bernt og Thore på samme dag. Lars var da husmann alene inntil han døde i 1817 – 53 år gammel. Enken Olea døde i 1824 – 68 år gammel – og uten barn eller arvinger, og det kom nye folk til plassen.
Syver Nilsen, født 1788, overtok Søndre Benterud rundt 1817. Han var tjenestedreng på Rolstadmoen da han i 1818 ble gift med tjenestepike på Rolstad, Olea Pedersdatter, født 1795. Syver og Olea fikk åtte barn. Lars kom i 1818, Ole i 1821, men han døde i 1826 – 5 år gammel. Maren ble født i 1823, Olea i 1826, men hun levde bare 15 dager. En ny sønn født i 1827 ble døpt Ole. Heller ikke han fikk leve opp, men døde i 1834 – 7 år gammel. I 1830 ble Jon født, i 1833 kom Bernt, og i 1836 ble den tredje Ole døpt. Eldste sønnen, Lars, bodde en tid på plassen etter at han ble gift i 1847, men det var broren Jon som overtok.
Jon Syversen, født 1830, er oppført som husmann med jord ved tellingen 1865. Han er nå 36 år og gift med Maren Eriksdatter, 26 år og fra Lunderseter. De bor nå sammen med sønnen Sigvart på 4 år og datteren Karen som er 2 år. Olea Larsdatter på 14 år, er fosterdatter, og bestemor Olea Pedersdatter er 76 år og enke, og har føderåd. Like etter flyttet familien til Vinger hvor Jon var gardbruker og skomaker på Kurud i 1875. År 1900 er Jon skomaker og bor i Glommengata sammen med kona Maren og to sønner.
Søndre Benterud var en middels stor plass i 1865. Da hadde den 3 kuer, 4 sauer og 1 gris. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt rug, litt bygg og 3 tønner havre. Plassen ble ikke drevet i 1875 og var heller ikke bebodd ved tellingen 1891.
Gunerius Haagensen Bentrud, født 1853 fra Gjeslerud, er snekker og husmann på plassen år 1900. Han er gift med Karen Alethe Arnesdatter, født 1850 fra Unum, og de bor sammen med seks barn: Hans født i 1880, Karl i 1882, Karsten i 1885, Mentz i 1887, Kaja i 1890 og Gina i 1894. I 1907 reiste sønnen Karsten Gunerius til Wisconsin i USA. Familien bruker plassen også ved tellingen 1910. Nå omtales sønnen Hans som selveier, men det var først i 1911 at plassen ble utskilt. Ved tellingen 1910 har ti sagarbeidere losji på det som omtales som Benterud dampsag. Hans står også som eier i 1950, og får gaveskjøte i 1955:
| 12 | Benterud | 0 mark 90 øre | Hans Bentrud |
Se også
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norgeskart