Kvinesdal prestegjeld

Kvinesdal prestegjeld dekka fra senmiddelalderen dagens Kvinesdal og Hægebostad kommuner, og fra 1753 i hovedsak dagens Kvinesdal kommune. Ved nedlegginga av prestegjeldene i 2000-åra ble de tre sokna Kvinesdal, Feda og Fjotland lagt under Kvinesdal kirkelige fellesråd, tilsvarende kommunen. Det var ved nedleggelsen del av Lister prosti i Agder bispedømme.

Kvinesdal kirke, tidligere Liknes kirke, var hovedkirke i prestegjeldet.

Foto: Kristian Hilsen (1973).

Prestegjeldet oppsto i senmiddelalderen, da hovedsoknet Liknes (fra 1917 Kvinesdal) fikk annekssokna Feda, Hægebostad og Eiken. På 1600 klagde prestene stadig over lang vei mellom kirkene, og bedre ble det ikke da Fjotland sokn ble oppretta i 1670. Det hjalp en del da Hægesbostad i 1742 fikk en residerende kapellan som også betjente Eiken. I 1752 søkte allmuen om at prestegjeldet skulle deles, og det ble innvilga i 1753 med virkning fra neste presteskifte. Da Mads Andersen Horsens gikk av i 1760 ble Nedre Kvinesdal prestegjeld oppretta med sokna Feda og Liknes (Kvinesdal), mens Øvre Kvinesdal prestegjeld ble oppretta med sokna Fjotland, Hægebostad og Eiken. Nedre Kvinesdal prestegjeld fikk i 1841 tilbake navnet Kvinesdal, mens Øvre Kvinesdal ble til Hægebostad prestegjeld. I 1841 ble også et sokn flytta, da Fjotland ble del av (Nedre) Kvinesdal. Dermed fikk de to prestegjeldene samme utstrekning som dagens kommuner.

I 1857 kom så en ny endring, da Fjotland prestegjeld ble oppretta med kun hovedsoknet Fjotland. Kvinesdal besto dermed kun av Feda og Liknes (Kvinesdal). Fra rundt 1900 var alle de fem sokna egne herredskommuner, slik at man i dagens Kvinesdal kommune hadde tre herreder fordelt på to prestegjeld. I 1963 ble kommunene slått sammen, og i 1970 fulgte den kirkelige inndelinga etter ved at Fjotland ble innlemma i Kvinesdal prestegjeld.

Sokneprester

Første gang det er nevnt en prest i Kvinesdal er i 1292, da Sigurd prest og Jon prest var lagrettemenn ved en markegang. Det er grunn til å tro at en av dem var prest på Liknes, men vi vet ikke hvem av em det var. I teorien kan Sigurd prest i 1292 være den samme som den første sikre presten vi har i prestegjeldet, som nevnes som Sigurd prest på Liknes i 1322.

Som så mange andre steder er det bare spredte opplysninger om prester i katolsk tid. Det er også noen hull etter reformasjonen, men fra 1573 er trolig alle soknepresters navn kjent.

• Sigurd prest, nevnt som «Sighurðr prestr a Leiknese» i 1322.
• Alv Trondsen, nevnt 1373. Fra Valdres.
• Pål Magnusson, nevnt 1446.
• Laurencius Aroldi, nevnt 1491.
• Anders Lavransen, nevnt 1545–1549.
• Anders Einarsen, nevnt 1573–1596. Tiltrådte sannsynligvis før 1572, men kan dokumenteres først fra 1573. Kan også ha sittet til 1598 eller noe lenger. Døde senest 1602.
• Jon Toresen, nevnt 1602–1604. Fra Sør-Audnedal. Nevnt som kapellan på Kvinesdal i 1598. Kan ha sittet til omkring 1609, da neste sokneprest ble utnevnt.
• Nils Pedersen Nordmand, nevnt 1609–1610. Gikk av forsommeren 1610, muligens fordrevet fra embetet.
• Jørgen Thomassen (d. omkr. 1655), sokneprest 1610–1655. Fra Trondheim. Regnes som stamfar til slekta Willoch. Prost i Lister fra 1614. Lot Kvinesdal gamle kirke oppføre, og rev Liknes middelalderkirke.
• Jørgen Jørgensen (d. omkr. 1696), sokneprest 1655–1669, sønn av foregående. Prost i Lister fra 1663. Avskjed i nåde som sokneprest 1669, fortsatte som prost.
• Peder Søfrensen Godtzen (1631–1707), sokneprest 1669–1707. Kapellan i Kvinesdal fra 1656. Lot oppføre Fjotland gamle kirke.
• Morten Michelsen Handrup (d. 1713), sokneprest 1707–1713. Fra Danmark, tidligere skips- og feltprest i marinen.
• Samuel Søfrensen Friis (1681–1742), sokneprest 1713–1742. Fra Kristiansand. Gravlagt i krypten i Kvinesdal gamle kirke.
• Mads Andersen Horsens (f. 1677), sokneprest 1742–1760. Fra Horsens i Danmark. Kapellan i Kvinesdal fra 1709. Avskjed i nåde 1760; ved hans avgang ble Øvre Kvinesdal prestegjeld utskilt.
• Andreas Qvale (1726–1796), sokneprest 1760–1787. Fra Herad. Kapellan i Kvinesdal fra 1752. Fra 1787 sokneprest til Nærøy, og fra 1791 prost i Namdalen.
• Jacob Christian Finckenhagen (1756–1837), sokneprest 1788–1795. Fra Hobøl. Kapellan på Løten 1780–1788. Fra 1795 sokneprest til Lund, og fra 1800 til Nes på Romerike.
• Hans Peter Waarum (1751–1842), sokneprest 1795–1823. Fra Sparbu. Kapellan på Møen i Danmark 1790–1795. Lot rive Feda gamle kirke og oppføre Feda kirke. Innførte koppevaksinasjon i Kvinesdal i 1803. Avskjed i nåde 1823.
• Jens Jacob Dahll (1796–1832), sokneprest 1826–1829. Fra Eidsberg. Kapellan i Råde 1823–1826. Fra 1829 res.kap. i Tanum i Asker prestegjeld.
• Jens Saxe (1802–1862), sokneprest 1802–1840. Fra Sør-Audnedal. Stamfar til slekta Saxe. Fra 1840 sokneprest til Flekkefjord, og fra 1848 prost i Flekkefjord prosti.
• Didrik Hegermann Brochmann (1808–1875), sokneprest 1841–1856. Fra Ås. Kapellan i Strøm sokn i Sør-Odal 1835–1841. Fjotland sokn overført til Kvinesdal ved hans tiltredelse. Fra 1856 sokneprest til Nes på Romerike.
• Tellef Martin Bang (1816–1889), sokneprest 1856–1875. Fra Risør. Sokneprest til Kvæfjord 1846–1856. Fra 1875 sokneprest til Vestre Moland.
• Jens Stub Irgens (1836–1908), sokneprest 1876–1883. Kapellan i Voss og Ullensvang, så sokneprest til Herdla til 1875. Prost i Flekkefjord fra 1877. Fra 1883 sokneprest til Øyer, og fra 1889 til Fana.
• Olmar Ambrosio Nikolai Brager (1834–1891), sokneprest 1883–1891. Fra Lenvik. Kapellan i Øyestad 1868–1870. Sokneprest til Åseral 1870–1873, til Skånevik 1873–1878 og til Froland 1878–1883.
• Marcu Jacob Monrad Bie (1850–1908), sokneprest 1892–1899. Fra Grimstad. Kapellan på Østre Toten 1880–1892. Stiftskapellan i Oslo 1899–1902, og fra 1902 sokneprest til Meldal.
• Gunnar Lassesen Tangen (1853–1933), sokneprest 1900–1908. Fra Kyrkjebø. Kapellan i Kragerø 1882–1889, sjømannsprest i Le Havre 1889–1900. Fra 1908 res.kap. i Horten.
• Peter Waage-Eriksen (1859–1930), sokneprest 1908–1920. Fra Bergen. Kapellan i Åsnes 1887–1888/1889. Sjømannsprest i Cardiff 1889–1890, sokneprest til Bakke 1890–1902 og til Kragerø 1902–1908. Fra 1920 sokneprest til Øyestad.
• Sigfred Andreas Sigurdson (1894–1979), sokneprest 1921–1948. Stiftskapellan i Agder 1920–1921. Fra 1946 prost i Flekkefjord. Fra 1948 sokneprest til Brunlanes, og fra 1954 til Gamlebyen i Oslo.
• Bernhard August Rudfjord (f. 1904), sokneprest 1949–1962. Fra Lista. Hjelpeprest i Modum 1929–1930, sokneprest til Evanger 1930–1939 og til Aurland 1939–1949. Fra 1962 sokneprest til Halden.
• Olav Bjørgum (f. 1905), sokneprest 1962–1974. Fra Valle i Setesdal. Reiseprest for Det Norske Totalavholdsselskap 1932–1937. Sokneprest til Kviteseid 1938–1962.
• Sumon Johan Egeland (f. 1928), sokneprest fra 1974. Vikarprest i Agder bispedømme 1959–1961, hjelpeprest i Oddernes 1961–1967 og res.kap. i Lyngdal 1967–1974.

Vi har foreløpig ikke fått på plass oversikta over senere sokneprester.

Litteratur og kilder

• Diplomatarium Norvegicum (DN).
• Kvinesdal kirke 150 år : 1837-1987. Utg. Menighetsrådet. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Prestegjeld og sokn i Vest-Agder på Digitalarkivet.
• Regesta Norvegica (RN).