Petterud nedre (Brandval vestside)
Petterud (nedre) er en tidligere husmannsplass under Søndre Gjølstad i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Gjølstadmoen.
| Petterud (nedre) | |
|---|---|
| |
| Petterud på turkart fra 2002 utgitt av Skakland-Vestsiden Utmarkslag. Her er også Seterbakken, Linnerud og (søndre) Koien med. | |
| Alt. navn: | Gjølstadsetra, Lurestua |
| Først nevnt: | Ca. 1800 |
| Utskilt: | nei |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 95 u |
| Type: | Skogeiendom tidl. husmannsplass |
Plassen lå 3 km vest for Vestre Solørveg rett vest for garden Rolstad, og 400 nordvest for Lauvåsen. Petterud finnes avmerket på kart fra 1805. Den opprinnelige plassen er sannsynligvis ryddet rundt 1750, Petterud har hatt opptil 3-4 husmenn samtidig, men for helhetens skyld omtales disse i to artikler. Denne Petterudplassen er omtalt som Lurestua etter en bruker midt på 1800-tallet.
Nedre Petterud er resultatet av en deling rundt 1790, da sønn av brukeren på Øvre Petterud ryddet en egen plass. Ved tellingen 1801 er Anders Eriksen omtalt som husmann under Nordre Gjølstad, men senere er området matrikulert under Søndre Gjølstad.
Anders Eriksen er ført opp som husmann med jord i 1801, og bor åpenbart på Petterud. Han var da 42 år og bodde sammen med kona Marie Pedersdatter 60 år og døtrene Johanne 18 år og Eli 10 år. Olea Pedersdatter og hennes 1-årige datter var innerster. Anders fra Gjølstad ble gift med Marie fra Hofoss i 1782. Samme år fikk de Ragnhild, men hun ble bare 5 måneder. De bodde på Tronbøl da Johanne ble døpt og på Rødengen da Eli kom i 1790. Her ble også Johanne konfirmert år 1800, så familien hadde nok nettopp etablert seg på Petterud. Det er ikke mulig å finne sikre spor av disse i bygda.
I perioden fram til rundt 1840 var det en rekke familier som benyttet plassen i kortere tid, noen som husmann og andre som innerster, og det var til tider to familier samtidig her på nedre plassen. Knut Nilsen og Mari Pedersdatter kom fra Vestaberg rundt 1820 sammen med tre barn, og blir husmenn på plassen. Her får de sønnen Johannes i 1821, Peder i 1824 og Maren i 1828. Så dør Knut i 1830. Ingebret Johannesen, født 1800 fra Vinger, er omtalt som husmann fra Petterud da han i 1826 gifter seg med Anne Larsdatter, født 1784 fra Trøen, men i tjeneste på Smedtorpet. De bor på Petterud når datteren Eli dør i 1830 – 15 dager gammel, og sønnen Edvard blir født i 1831. En Hans Olsen, gift med Maren Vilhelmsdatter, er husmenn på plassen når sønnen Martin blir født 1835.
Ole Pedersen, født 1799 på Lauvåsen, og Thore Arnesdatter, født 1789 fra Daler, var begge i tjeneste på Rolstad da de ble gift i 1822. Her på plassen får de sønnen Peder i 1823 og Arne i 1825. Arne benevnes innerstsønn når han dør på Petterud i 1833 – 7 år gammel, og familien flytter dette året til Bratberget, og her ble en ny sønn født og døpt Arne i 1833. Peder Bergersen, født 1800 i Ranum i Hof, gifter seg i 1825 med Gunhild Pedersdatter, født 1801 fra Vestaberg. Peder er skomaker, og de bor på Petterud når sønnen Brede fødes dette året. I 1845 er Martin Gundersen og Berthe Johansdatter husmenn på Petterud når de bærer datteren Marthea til dåpen. I 1846 får Anne Hansdatter en uekte datter, Johanne Eriksdatter, på plassen.
Rundt 1836 kom en liten familie hit som husmenn fra Vestaberg. Det var Martin Bredesen, født 1805, og kona Johanne Pedersdatter. De hadde med seg barna Agnethe født 1832 og Peder født 1835, og her på Petterud fikk de Brede i 1838 og Martin i 1841. Våren 1839 melder en liten familie flytting hit fra Digerud i Vinger og tar i bruk plassen ved siden av Martin. Det er en yngre bror av Martin, Christian Bredesen født 1814 på Hokkåsen. Kona heter Eli Embretsdatter, og med på flyttelasset er hennes sønn Andreas Andersen, født 1832, og deres felles sønn Martin, født 1836. Eli dør allerede i mai 1839, 27 år gammel. I februar året etter gifter Christian seg med den noe eldre tjenestepiken på Gjølstad, Marthe Pedersdatter. De får ingen felles barn, men Christians bror Martin, og en søster og hennes ektemann som også bosetter seg på Petterud, sikrer at familien blir på Petterud til plassen legges ned.
Martin Bredesen og hans familie flytter fra Petterud rundt 1845, men da blir plassen overtatt av søsteren Karen, født 1808, som i 1846 hadde giftet seg med Hans Hansen, født 1821 fra plassen Lure. De fikk 3 sønner. Ved tellingen 1865 er Hans 48 år og husmann med jord. Kona Karen er 55 år, og de bor sammen med sønnen Karelius på 19 år. På naboplassen er Christian oppgitt å være 53 år og husmann med jord (Etternavnet feilskrevet Pedersen). Konas alder oppgis til 80 år, men hun er nok knapt 70. Det opplyses at de bor sammen med fostersønnen Martin Kristoffersen, men dette er nevøen Martin Martinsen, som er den som overtar senere.
Til sammen var dette en middels stor plass. I 1865 hadde Hans 1 ku og 2 sauer, og satte 1 tønne poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og litt havre. Samme år hadde Christian 2 kuer, 5 sauer og 1 gris. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og litt havre. I 1875 da Martin hadde overtatt begge plassene, hadde den 2 kuer, 1 kalv og 4 sauer. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt rug, litt bygg, 2 tønner havre og noe frø.
Martin Martinsen er 25 år ved tellingen 1865, og han er gift med Maren Nilsdatter, 23 år fra Søndre Sletholen under Lie. De ble gift i 1863, og fikk 14 barn før 1886. De bor nå sammen med hans fosterforeldre, og har da barna Karl på 4 år og Martinius på 2 år. I 1875 har de også fått Gunerius i 1866, Inga i 1868, Karen i 1870, Bernt i 1872 og Minda Marie i 1874. Christian og Marie bor fortsatt med familien, nå 61 og 79 år.
Ved tellingen 1891 har det kommet flere barn: Arne i 1876, ei ny Minda i 1878, tvillingene Bertha og Kaja i 1880, samt Magnhild i 1882, Annar i 1884 og Ragnhild i 1886. Inga har nå født ei datter i 1890 som døpes Dagny, og hun bor også på Petterud i 1900. Martin Petterud er da enkemann, men fortsatt husmann. Han bor sammen med fire barn: Arne, Kaja, Annar og Ragnhild. Hun drar til Ottawa i Canada i 1907. Martin var siste oppsitter på denne plassen som var ubebodd i 1910.
Se også
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.