Petterud øvre (Brandval vestside)
| Petterud (øvre) | |
|---|---|
| |
| Petterud på kart fra 1806. Kartverkets historiske arkiv. Kartverkets historiske arkiv. | |
| Alt. navn: | Gjølstadsetra, Mariushjemmet |
| Først nevnt: | Ca. 1760 |
| Utskilt: | nei |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 95 |
| Type: | Skogeiendom, (tidl. husmannsplass) |
Petterud (øvre) er en tidligere husmannsplass under Søndre Gjølstad i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Gjølstadmoen.
Plassen lå 3 km vest for Vestre Solørveg, rett vest for garden Rolstad, og 400 m nordvest for Lauvåsen. Plassen er sannsynligvis ryddet rundt 1750, og den finnes avmerket på kart fra 1805. Petterud har hatt opptil 3-4 husmenn samtidig, men for helhetens skyld omtales disse i to artikler. Denne Petterudplassen er omtalt som Mariushjemmet etter siste bruker.
Erik Pettersen er første kjente bruker av husmannsplassen Petterud, og det er nok hans far som har ryddet den første plassen og dermed gitt den navnet. Plassen kan være fra midten av 1700-tallet, men navnet Petterud (Peterud på 1800-tallet) finnes første gang i kildene i 1808. Tidligere var plassen i blant navngitt som Gjølstadsetra. Allerede på slutten av 1700-tallet var det ryddet to plasser her – med tre navngitte husmenn – og med Erik Pettersen som innerst boende sammen med en svigersønn. Den ene plassen var knyttet til Søndre Gjølstad og omhandles her. Den andre plassen hadde tilknytning til Nordre Gjølstad og får egen artikkel – med overskriften Petterud (nedre).
Erik Pettersen, født 1732, var enkemann da han i 1773 ble gift men Olea Arnesdatter, født 1750 fra Rud. Erik hadde sannsynligvis Anders, Even og Berthe fra første ekteskap, og fikk seks barn med Olea: Arne i 1774, Peder i 1776, Gudmund i 1779, Ole i 1781, Olea i 1786 og Berthe i 1788. Sønnen Peder døde i 1789 – 13 år gammel, Arne i 1793 – 19 år gammel og datteren Olea i 1795 – 9 år gammel, mens Gudmund ble konfirmert i 1797. Sønnen Even, fra første ekteskap, giftet seg i 1775 med Anne Kristiansdatter. De fikk to barn mens de bodde noen år på plassen. Blant annet Lisbet som i 1794 giftet seg med Haagen Olsen fra Eik. En annen sønn, Anders Eriksen, er den som rydder Nedre Petterud.
Ved tellingen 1801 er Erik Pettersen (feilaktig navngitt som Pedersen) innerst hos datter og svigersønn på plassen og hadde almisse fra sognet. Kona Olea er 50 år og barna Ole 20 år og Berthe 13 år bor fortsatt hjemme. I 1806 døde Erik – 74 år gammel. Kona Olea døde på Petterud i 1815 – 75 (65) år gammel.
Ole Olsen, født 1763, er gift med Eriks datter og har overtatt som husmann på plassen. Kona Berthe Eriksdatter er født 1861 og de bor sammen med døtrene Olea på 16 og Marthe på 9. Da Olea var døpt bodde familien på Leirrud. Familien flyttet rundt 1805, og Eriks sønn Ole overtok da.
Ole Eriksen, født 1781, ble i 1803 gift med Olea Hansdatter fra Hansrud under Rolstad. I 1803 får de sønnen Arne som bare lever 5 dager. I 1808 får de datteren Marthe, og i 1812 kommer datteren Eli. Sønnen Ole ble født i 1815. Ole kjøpte noen år seinere Nedre Lundhaug og flyttet dit med familien. Hit kom en yngre navnebror, en dreng på Gjølstad.
Ole Eriksen, født 1797 fra Rud, var dreng på Søndre Gjølstad da han i 1818 ble gift med tjenestepike på Lie, Dorthe Pedersdatter, født 1794. De bosatte seg på Petterud, og fikk flere barn: Karen i 1820, Maren i 1822, Peder i 1823, Eli i 1825 og Johannes i 1827. Han levde bare 6 måneder. En ny sønn født i 1828, ble døpt Johannes, men han ble bare knapt 5 år gammel. I 1831 fikk de sønnen Ole. Flere av barna bor hjemme en tid, også etter at de har stiftet familie. Karen blir i 1840 gift med Martin Christophersen, og de rydder Sæterbakken og flytter dit. Søsteren Maren gifter seg i 1843 med Amund Svenningsen og etablerer seg på plassen Slåtten. Eli blir gift i Vinger, mens brødrene Peder og Ole blir på plassen.
Ole Olsen, født 1831 og yngste sønn av forannevnte Ole Eriksen, er oppført som husmann med jord ved tellingen i 1865. Han oppgis å være 33 år, og kona Marie Johansdatter fra Stampetorpet, er 34. De bor sammen med fire barn: Ole 10 år, Vilhelmine 6 år, John 4 år og Dina 2 år. De fikk Marius i 1872, men hadde alt flyttet til Rolstadbråten, og broren Peder ble alene her på plassen noen år.
Petterud var da en liten plass. I 1865 hadde Ole kun 1 ku. Det ble satt 3/8 tønne poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og litt havre, mens Peder verken hadde avling eller husdyr. I 1875 hadde Ole flyttet, og Peder hadde da 1 ku, 1 kalv og 3 sauer. Det ble satt 2 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og noe havre.
Peder Olsen, eldste sønn til forannevnte Ole Eriksen, giftet seg i 1844 med Maren Bredesdatter, født 1821 på Taraldsrud, men da bosatt på Sundbakken. De bosatte seg på Petterud. Sønnen Ole, født 1845 levde bare 1 måned, og Bernt, født året etter, ble bare 14 dager. I 1847 fikk de datteren Dorthea. De fikk til sammen åtte barn, hvorav tre døde ung. Ved tellingen 1865 er Peder 44 år og husmann med jord. Kona er like gammel, og de bor sammen med fire barn: Dorthea 19 år, Edvard 10 år, Julius 8 år og Marie 5 år. Bestefar Ole Eriksen er enkemann, 69 år, og bor på plassen som arbeidsmann. Han bor også her ved tellingen 1875 og har delvis fattigunderstøttelse, og sammen med familien bor også den 2-årige datterdatteren Petronelle som er døpt i Kristiania.
I 1891 bor Peder og kona på plassen med to ugifte døtre. Sønnen Edvard var gift med Karen Martinsdatter Mengelandstorpet. Ved tellingen 1900 er Maren Bredesdatter husmannsenke og bor på plassen sammen med datteren Marie. Dette året er også svogeren Ole Olsen tilbake på Petterud med familien, og de bor her også i 1900. Ved tellingen 1910 er Ole enkemann og jordbrukende husmann og bor sammen med Dina og Marius. I 1920 er Marius og Dina alene på Petterud som de siste på plassen. De har støtte av fattigkassen og Dina steller huset for broren.
Plassen ble senere lagt øde.
Se også
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.