Røkenes i Harstad
Røkenes Gård kan skrive sin historie så langt tilbake som til folkevandringstida (år 400-600). Gården var i brukt i vikingtida og middelalderen og skal ha vært odelsgård i år 1300. Hovedbygningen, er i trønderstil fra 1750, stabburet noe eldre. Begge bygningene er fredet. Hovedbygningen antas å være oppført av Nils Hansen Rafn. Sakkyndige mener at dette arbeidet er utført av kirkebyggere fra Trøndelag, som var her i forbindelse med reparasjoner av Trondenes kirke. Driftsbygningen ble reist i 1899.
I 1673 kom Hans Rasmussen Rafn til Røkenes fra Holsbæk på Sjelland. Han giftet seg med Ingeborg Johansdatter, som var gårdens enke. Disse ble opphavet til den slekt som siden har bebodd gården. Av disse kan nevnes: Jacob Parelius Normann (1782-1854), sønnen Christian Fredrik Normann (1824-1905).
Røkenes Øvre
Christian Fredrik Normann hadde ingen barn og overdro sin del av gården i 1898 til sin brordatter Kristine, datter av Theodor Normann, Røkenes Nedre og hennes mann Leif Hansen Kulseng (1874-1952). Han var sønn av den kjente Lars Mikal Hansen på Kulseng gård. Deretter overtok hans etterkommere: Kristian Kulseng (1901-1975), Sverre Kulseng (f. 1943) og Kristian Fredrik Kulseng (f. 1968).
Fra gammelt av har gården drevet med jektefart og handel av ulikt slag.
På 1700-tallet fikk gården kongelig gjestgiverbevilling. Også i dag har gården bevilling som gjestehus med alle rettigheter.
Det finnes flere teorier om opphavet til navnet Røkenes. Gjennom tidene har navnet vekslet mellom Røkænes, Røkkænes, Røykianes, Røykanes og Røykjanes. Ca. år 1400 kom navnet Røkenes. Men i dansketida ble det kalt Røgnes. Logisk sett skulle en tro at navnet kom fra ordene røk (eller røys) og nes. Men det finnes ikke noe egentlig nes på gården. Det skal også ha vært et sagn som fortalte at etter Svartedauden var Røkenes det eneste stedet i bygda hvor det røk fra pipene, og at det var slik gården fikk navnet.
Røkenes Nedre
Jacob Parelius Normann var den siste som drev gården under ett etter at han bygslet den i 1815. Han var gift med Maren Marie Kildal, datter av prost Kildal d. m. På Trondenes. De hadde fem døtre og tre sønner. I tillegg til gårdsdriften drev han jektebruk sammen med svigersønnen Helge Lind i Vika. I 1833 fikk han kongeskjøte på gården.
I 1848 delte han gården noenlunde likt mellom sønnene Christian Fredrik Normann (1824-1905), som fikk den øvre delen, mens Simon Kildal Normann (1822-1895) fikk den nedre delen. Benevnelsene på gårdene ble «Øvergården» og «Nergården».
I 1852 gikk Simon Normann konkurs, og broren Theodor Normann overtok. Simon flyttet da til Skjærstad. En av sønnene til Theodor, Søren Normann, overtok Røkenes Nedre i 1895. Da han døde, opphørte handels- og gjestegårdsvirksomheten på Røkenes. Hans sønn, Søren Normann (1863-1922), overtok gården, og etter han kom sønnen Terje Normann (f. 22. august 1904, død 24. januar 1967). Terje var ivrig medlem av Trondenes Bondelag der han var formann i fire år fra 1938. Han hadde også tillitsverv i Trondenes Samvirkelag og Troms Kooperative Fylkeslag.
Kilder
- Røkenes i Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne.
- Kulseng, Bodil: Røkenes i Trondenes – Skipperleie, handel, gjestgiveri og bondegård, Illustrert av Marit Bockelie. Hålogaland Historielag 1994.
- Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok. 1956.