Setesdalsbanen
Setesdalsbanen er jernbanestrekningen som opprinnelig gikk mellom Kristiansand og Byglandsfjord i Setesdal. Banen var 78 km lang. Den ble bygget med sporvidde 1067 mm (3,5 fot). Banen ble nedlagt i 1962, men en strekning av den er bevart og drives idag som museumsjernbane.
Historie
Setesdalsbanens realisering startet formelt ved at kong Oscar II foretok det første spadestikket 21. juli 1891. Anleggsarbeidet kom imidlertid ikke i gang før 10. januar 1893. Arbeidet gikk radig, og 26. november 1895 ble banen åpnet for prøvedrift fra Kristiansand til Hægeland, en strekning på 44 kilometer. 25. november 1896 ble banen høytidelig åpnet fram til Byglandsfjord, og to dager senere ble banen åpnet for ordinær drift.
Lokalt kommunikasjonssystem
Setesdalsbanen ble en del av et større kommunikasjonssystem i Setesdal. Fra før av fantes en dampbåtrute på Byglandsfjorden. Fra banens endestasjon i Byglandsfjord kunne de reisende ta dampbåten Bjoren til Bygland eller Ose. Fra Ose var det den første tiden hesteskyss videre oppover dalen, senere ble det rutebil. Da veien ble bygd rundt Fånefjell ble det rutebil langs fjorden helt ned til Byglandsfjord. Strekningen Kristiansand-Grovane ble anlagt med bredere profil og slakkere kurver med tanke på en fremtidig forbindelse fra Østlandet og vestover. Nord for Grovane ble banen bygd så rimelig som mulig, med smalere tverrsnitt, større stigninger og krappere kurver – og det ble mange av dem. Av den totale lengden på 78,33 km lå hele 35 km i sving – i alt ble det talt opp 291 kurver.
Paul Due var arkitekten
Stasjonene på Setesdalsbanen ble alle tegnet av arkitekten Paul Due (1835-1919). Han omtales ofte som landets største jernbanearkitekt, med langt over 2 000 bygninger tegnet for jernbanen i Norge.
Da han skulle tegne stasjonsbygningene til Setesdalsbanen, fikk han høre at bygningene gjerne skulle gjenspeile bygde- og folkelivet i Setesdal. Driftsbestyrer Lars Lysgaard ved Setesdalsbanen formulerte det slik:
«Ved Planlægningen af Stationbygningene for Sætersdalsbanen, da maa du give disse Karakteren af det nationale, som endnu er tilovers i Sætersdalen. […] Tag Du Model baade af Stabburet og af Folket, det er et kraftig Folkeslag».
På denne måten fikk stasjonene et svært nasjonalromantisk preg, tømret i dragestil, med blant annet karakteristiske gavlblomster. Det er sterke indikasjoner på at stasjonene ble levert av Strømmen Trævarefabrik, men arkivene gikk tapt i en stor fabrikkbrann i 1919. Fabrikken hadde allerede levert en rekke bygninger i samme stil, og skulle etter hvert sette sitt preg på en rekke jernbanestrekninger i landet.
Endringer
I 1938 ble Sørlandsbanen åpnet fram til Kristiansand. Setesdalsbanens søndre del Grovane-Kristiansand fikk etter dette normalspor, og ble innlemmet i Sørlandsbanen. Setesdalsbanen ble derved 20 km kortere enn da den var ny, og banen hadde fra denne tid Byglandsfjord og Grovane som sine endestasjoner.
Setesdalsbanen ble nedlagt i 1962, men åpnet som museumsjernbane fra Grovane til Beihølen to år senere.
| Stasjon | Åpnet | Kommune | Forbindelser | Merknader | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|
| Kristiansand | 1895 | Kristiansand | Setesdalsbanen, Sørlandsbanen | Hadde murbygng fra åpningen av Setesdalsbanen i 1895-96. | 
|
| Mosby | 1895 | Kristiansand | Setesdalsbanen, Sørlandsbanen | 
| |
| Vennesla | 1895 | Vennesla | Setesdalsbanen, Sørlandsbanen | Ble kalt Vikeland stasjon de første årene. noe usentral beliggenhet. | |
| Grovane | 1895 | Vennesla | Setesdalsbanen, Sørlandsbanen | Endestasjon for Setesdalsbanen fra 1938-1962. Sporbrudd fra smalspor til normalspor. | 
|
| Røyknes | 1895 | Vennesla | Setesdalsbanen | 28,58 km Nomeland sidebane - 28,38 km Røyknes - 26,89 km Otterdals sidespor | |
| Iveland | 1895 | Vennesla | Setesdalsbanen | 
| |
| Hægeland | 1895 | Vennesla | Setesdalsbanen | 
| |
| Hornesund | 1895 | Evje og Hornnes | Setesdalsbanen | 
| |
| Moisund | 1895 | Evje og Hornnes | Setesdalsbanen | Ligger i Moi, men kalt Moisund for å unngå misforståelser. | 
|
| Hornnes | 1896 | Evje og Hornnes | Setesdalsbanen | Hele stasjonsanlegget fredet 2002. | 
|
| Evje | 1896 | Evje og Hornnes | Setesdalsbanen | Stasjonsbygning revet 1973. | 
|
| Byglandsfjord | 1896 | Bygland | Setesdalsbanen | Endestasjon. Dampskipsforbindelse videre på Byglandsfjorden. Hele stasjonsområdet er fra 2002 fredet. | 
|
Kilder
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Vest-Agder-museet, Setesdalsbanen på Digitalt museum.
- Vest-Agder-museet, Setesdalsbanen på KulturNav
- Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
- http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
- Jernbanemuseet
- Wikipedia 2010 / eldre fotoregister 1992-2004
|
Setesdalsbanen er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |