Terningen skanse

Terningen skanse, til 1684 kalt Elverum skanse, er et fredet festningsanlegg ved Terningåa vest for Glomma og Elverum. Anlegget ble påbegynt i 1673, men representerer slik det framstår i dag de avsluttende årene av Napoleonskrigene og som det mest intakte eksempel på dette. Den er og en av de best bevarte representantene for stjerneformede skanseanlegg i landet.[1]

Modell av 1811-1814-anlegget.
Foto: Emir Curt/Glomdalsmuseet

Bakgrunn

Forsvaret av sundstedene over Glomma mellom Elverum og Kongsvinger var avgjørende for forsvaret av det indre Østlandet ved et angrep fra øst. Ble denne linjen brudt ville en angriper, svenskene, kunne true de store økonomiske landbruksverdiene på flatbygdene vest for Glomma og det militære og politiske sentrum i Christiania.[1] Under kong Christian V og hans stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve ble det planlagt en større opprusting av fortifikasjonene i Norge.

Den nederlandske festningsingeniøren, generalløytnant Henrik Ruse Rysensten fikk i 1671 oppdrag med å lage en plan for befestninger mot Sverige, og i tråd med Rysenstens plan fikk ingeniørløytnant Anthony Coucheron i 1673 oppdrag tegne to skanser ved Elverum på vestsiden av Glomma.[2] Dette var Grindal skanse ved sundstedet langs Glomma, og den andre skulle ligge vest for Terningåa. Her kunne den ha kontroll på veiene forbi og veikrysset som lå øst for elva hvor sør-nord fra Solør til Åmot krysset veien fra Elverum mot Hedmarken.[2]

Anlegget fra 1673-1676

Arbeidene ble utført ved hjelp av et halvt kompani fra Oplandske Infanterie Regement som bygget en jordskanse med bruk av palisader eller laftekister som brystvern.[2] Den ble først kalt Elverum skanse, men navnet ble i 1684 endret til Terningen skanse. I forkant av skansen var det anlagt en forsvarslinje mot Terningåa i en lengde på 250 meter.

Skansen var på 45x45 alen (30x30 meter) og utstyrt med tre trepunds kanoner.[3] Gyldenløve var selv til stede under monteringen av kanonene 16. til 17. januar 1676. Den besto av en yttervegg med bastioner på 32 kvadratmeter, blokkhus for garnisonen og et kruttmagasin. Den største garnisonen i denne perioden var 230 menn.[4]

Skansens første kommandant var kompanisjef og kaptein Jacob Michelet fra Oplandske Infanterie Regement. Da Gyldenløvefeiden sluttet i 1679 var skansen bemannet fram til april 1680 av samme regiment. Den sto deretter ubemannet, men ble bebodd av en underoffiser for ettersyn.

Etter etableringen av Christiansfjeld festning på østsiden av Glomma i 1683 (under navnet Hammersberg skanse) mistet de adre skansene i området mye av sin betydning og forfalt. Den kan ha blitt noe vedlikeholdt under Store nordiske krig i årene 1707 til 1720, men forfalt deretter igjen.[2]

Den ble lagt ned sammen med Christiansfjeld festning og de andre skansene i 1742.[3]

Anlegget fra 1811-1814

 
Oversiktsbilde

De siste årene av Napoleonskrigene gjorde nødvendig å gjøre de gamle anleggene igjen operative, da de hadde forfalt i fredstid. Etter krigen mot Sverige 1808–1809 var det frykt for nye angrep mot Norge fra Sverige.[5]

Bygging

Visestattholder Frederik av Hessen igangsatte utbyggingen av skansen og arbeidet på stedet ble ledet av den unge norske ingeniørpremierløytnant Peter Michael Vosgraff fram til mars 1813, og deretter ingeniørkaptein Purgau siste året. Begge rapporterte til Benoni d'Aubert som satt i Christiania.[6] Terningen skanse gjenoppstod da som en åttekantet stjerneskanse med fire kanonstillinger og fikk status som hovedanlegg ved Elverum.

Anleggsperioden synes i hovedsak å være tre måneder hvert sommer, delvis for ikke komme i konflikt med såing og høsting, men det har også være mannskaper som har arbeidet utover denne tremånedersperioden, også gjennom vinteren. Dette gjør at antallet mannskaper som har vært involvert varierer, men sommeren 1813 var flgende arbeidsstyrke involvert i anleggene rundt Elverum:[6]

  • en offiser
  • seks underoffiserer
  • 174 kronarbeidere (tvangsarbeidere fra festningene)
  • fire snekkere
  • to smeder
  • to minerer (skytterbaser)

Det ble under anlegget brukt store mengder stein, som var fundaet for jordvollene og batteriene og feste for palisadene.[7]

Anlegget

 
Oversiktsbilde

Skansen er et kvadratisk stjerneformet anlegg på ca. 120 x 120 meter og dekker 15-16 dekar. Broen i inngangspartiet var utstyrt med hjulgang og kunne derved dras inn.[8] Innenfor vollgraven og vollen lå det en firefløyet tømmerlaftet forlegning med valmtak sm dannet et indre, åpnet gårdsrom med brønn i midten. Anlegget hadde fire bastioner med kanonstillinger og bundet sammen med tenaljer. Inn til gårdplassen var det i østre, søndre og vestre fløy brede gjennomgående ganger med porter for innkjøring av kjerrer og kanoner. I disse innkjøringene var det i østre og vestre fløy også fire staller på hver side av gangene.[9]

Bygningsmassen utgjorde 1000 m². Forlegningskapasitet var på rundt 420 mann[6] og nordfløyen tjente som innkvartering for rundt 400 soldater, og i tillegg var det offisersforlegning med stuer, kjøkken og magasiner. Det ble også oppført to kruttkamre i henholdsvis det sørøstre og nordøstre hjørnet av den indre delen av vollsystemet.[8]

Reduttene

Skansen hadde også to redutter. Den ene befant seg 627 alen (rundt 395 meter) mot sør fra skansens midte, i dag innenfor Terningmoens område. Den er i dag synlig som et løpegravsystem med stor bruk av stein til å støtte opp veggene i løpegravene

Den andre lå 334 alen (rundt 210 meter) vest for skansens midte.[10]

Mannskaper

 
Oversiktsbilde

For å forvalte og drifte skansene ble det opprettet et eget garnisonskompani, som ble fordelt mellom Blaker skanse i Akershus og skansene i Elverum. Men sommeren 1814 var beredskapen høynet og det befant seg en rekke militære enheter i traktene rundt Elverum. Disse tilhørte hovedsakelig brigaden til oberst Hans Henrich Rode.

20 august 1814 var følgende styrke forlagt inne i Terningen skanse:

  • en premiermajor
  • fire rittmestere
  • en premierløytnant fra artilleriet
  • fire premierløytnanter fra kavaleriet
  • en premierløytnant fra infanteriet
  • en bataljonskirurg
  • fem underoffiserer fra artilleriet
  • tre vaktmestere
  • fire kvartermestere (forpleining)
  • fem korporaler
  • 70 artillerister
  • 240 dragoner
  • 20 infanterister
  • ni offiseroppassere

Utenfor skansen var det forlagt 388 mann fra Opplandske Gevorbne Infanteriregiment, samt antatt 359 mann fra Søndenfjelske skiløperbataljon.

Tilsammen skal oberst Rode ha hatt rundt 1300 under sin kommando i området.

Nedleggelse

Skansen og dette området ble ikke en del av krigsskueplassen under krigen mot Sverige 1814 og forhandlingene i Moss etter krigen ble festningsanleggene mot Sverige et tema. Mossekonvensjonen medførte at Fredriksten festning ble besatt av svenske styrker, men anleggene lenger nord langs grenseområdene ble ikke ansett som så viktige eller å ha noen hensikt mellom unionspartene og ble lagt ned.

Fredning

Anlegget ble fredet ved vedtak den 2. august 2014 i samband med et arrangement i forbindelse med grunnlovsjubileet 2014.[1]

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 Terningen skanse i Elverum fredet, Riksantikvaren 11. august 2014, besøkt 9. januar 2022
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 Mørkhagen, s. 2
  3. 3,0 3,1 Digitalt museum
  4. Kavli, Guthorm: Norges festninger – fra Fredriksten til Vardøhus, 1987, s. 164-165
  5. Mørkhagen, s. 4
  6. 6,0 6,1 6,2 Mørkhagen, s. 7
  7. Mørkhagen, s. 5
  8. 8,0 8,1 Fredningsvedtaket
  9. Mørkhagen, s. 6
  10. Mørkhagen, s. 8

Eksterne lenker


Koordinater: 60.8833° N 11.5084° Ø