lokalhistoriewiki.no

Värmland

Värmland er et landskap i Sverige. Det avgrenses av Norge i vest, Dalarna i nordøst, Västmanland og Närke i øst og Vänern i sør. Det meste av landskapet tilhører Värmlands län, men området rundt Karlskoga tilhører Örebro län. Området omfatter også de svenske finnskogene, som sammen med Finnskogen i Norge utgjør kjerneområdet til skogfinnene.

Riksgrensa mellom Norge og Sverige, mellom kommunene Eidskog i Hedmark og Eda i Värmland, går tvers gjennom et felles svensk-norsk informasjonssenter på Morokulien, og er markert i gulvet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2007)

Karlstad er største by og administrasjonssenter (residensstad) i Värmlands län.

Kontakt

 
Karlstadforhandlingene fant sted i Frimurerlosjens lokaler i Karlstad. Et skilt ved inngangen forteller om dette.
Foto: Stig Rune Pedersen (2005).

Som en følge av både forarbeidet og oppfølgingen av grensetraktaten av 1751 ble grensen mellom Norge og Sverige gått opp, definert og deretter oppmerket, også mellom Värmland og Hedmark hvor det gjennom årene har vært mye samkvem på tvers av grensa. På slutten av 1800-tallet var det mange sesongarbeidere fra Värmland på gardene på Østlandet, og på samme tid kom det mange fra grensestrøkene som søkte jobb i Kristiania og østfoldbyene. Jernbaneforbindelsen Christiania-Stockholm, som åpna i 1871, gikk gjennom Värmland, og bidrog til kontakten.

Karlstadkonvensjonen, også kalt Karlstadforliket, var avtalen om unionsoppløsning som ble inngått mellom Norge og Sverige 23. september 1905. Den ble forhandla fram i Karlstad.

I 2000-åra arbeider det en god del värmlendinger i Oslo-området, unge mennesker som ofte har blitt titulert som partysvensker. I perioden 2000 til 2010 ble det registrert ca. 6000 personer som flytta fra Värmland til Norge. Litt flere, ca. 7000, flytta fra Norge til Värmland. I tillegg kommer alle nordmennene som har sommerhus i det svenske landskapet.

I Värmland er det også en god del grensehandel, spesielt i Charlottenberg.

Språk

Värmland hører til det vestsvenske dialektområdet, som også omfatter landskapa Dalsland, Västergötland og det opphavlig norske Bohuslän, i tillegg til Göteborg by. Karakteristisk for vestsvenske dialekter er lågtone, altså at tonefallet er stigende, i alle typer setninger. Dette er et trekk vestsvensk har til felles med østlandske dialekter i Norge.

Det er få sterke skiller mellom målføre i Värmland og på den norske sida av grensa, men en viktig skilnad er at värmlandsk ikke har kløyvd infinitiv, men derimot apokope som i nordlandsk. Jevnt over har de nordre og vestre delene av landskapet flere fellestrekk med de norske grannemåla, for eksempel heter «hestene» hästa (med tonem 2) i Älvdalen, mens store deler av landskapet har den særegne västergötlandske forma hästera. Enkelte sokn helt vest i Värmland har også bevart gamle norrøne diftonger som i Solør- og Odalsmåla, og noen har dessuten assimilering av -rn, slik at «bjørn» blir bjønn.

Det språklige samkvemet med norske nabobygder avspeiler seg også i gardsnavnet Arstun, som er sterkt geografisk avgrenset til Romerike (med Rømskog), Odalen, Vinger, Solør og det nordvestre hjørnet av Värmland.

Innflyttere fra Värmland til Norge

 
Ap-politiker Oscar Nilssen (1881-1959) med barna Oscar og Hjørdis på fanget. Han var født i Östmark, men flytta til Løten, der han ble ordfører. Nilssen var også stortingsmann og leder i Hedmark Arbeiderparti.

Kilder

Se også

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Värmland&oldid=1588856»