Øisethøgda under Øiset nedre: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt til FT 1920 ++)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 14: Linje 14:
Plassen ble trolig ryddet før 1800 da Berger Sørensen Øiseth (1733 – 1806) kom hit etter at han hadde solgt garden sin. Berger hadde i 1781 giftet seg med Anne Torsdatter (1748 – 1791) fra Tollerud, og Berger var enkemann da han solgte [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)|Hakestuen]]. Anne og Berger hadde to sønner og en datter. Eldst av dem var Søren (1782 – 1863), deretter Ole født i 1785 og yngst var datteren Tore født i 1788.
Plassen ble trolig ryddet før 1800 da Berger Sørensen Øiseth (1733 – 1806) kom hit etter at han hadde solgt garden sin. Berger hadde i 1781 giftet seg med Anne Torsdatter (1748 – 1791) fra Tollerud, og Berger var enkemann da han solgte [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)|Hakestuen]]. Anne og Berger hadde to sønner og en datter. Eldst av dem var Søren (1782 – 1863), deretter Ole født i 1785 og yngst var datteren Tore født i 1788.


Sønnen, Søren Bergersen, overtok på Øisethøgda etter faren. Søren giftet seg i 1814 med Kari Pedersdatter (1779 – 1857) fra Gundersrud i [[Forside:Grue kommune|Grue]]. De fikk guttene Berger i 1815 og Peder to år senere, og i 1865 har den yngste av dem overtatt som ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"'' på plassen. Peder Sørensen (1817 – 1897) var i sitt første ekteskap gift med Inger Olsdatter (1829 – 1860) fra Edsberg. Han ble enkemann etter ett år og giftet seg i 1865 med Anne Marie Eriksdatter (1835 – 1873) fra Åsum og fikk barna Karen i 1865, Søren i 1867, Emil i 1870 og Peder i 1873.
Sønnen, Søren Bergersen, overtok på Øisethøgda etter faren. Søren giftet seg i 1814 med Kari Pedersdatter (1779 – 1857) fra Gundersrud i [[Forside:Grue kommune|Grue]]. De fikk guttene Berger i 1815 og Peder to år senere, og i 1865 har den yngste av dem overtatt som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]" på plassen. Peder Sørensen (1817 – 1897) var i sitt første ekteskap gift med Inger Olsdatter (1829 – 1860) fra Edsberg. Han ble enkemann etter ett år og giftet seg i 1865 med Anne Marie Eriksdatter (1835 – 1873) fra Åsum og fikk barna Karen i 1865, Søren i 1867, Emil i 1870 og Peder i 1873.


På ''”Højden”'' kunne Peder Sørensen i 1865 fø 2 kyr og 2 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygge, noe over 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og sette 3 tønner poteter. Ti år senere hadde han byttet ut blandkornet med havre, ellers var avlingene og husdyrholdet det samme. Ved siden av å drive plassen, livnærte Peder seg også som skredder.
På ”Højden” kunne Peder Sørensen i 1865 fø 2 kyr og 2 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygge, noe over 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og sette 3 tønner poteter. Ti år senere hadde han byttet ut blandkornet med havre, ellers var avlingene og husdyrholdet det samme. Ved siden av å drive plassen, livnærte Peder seg også som skredder.


Peder og familien var på Øisethøgda også i 1891, men i 1900 har det kommet nye folk hit. Anders Knutsen født i 1855 er her som [[innerst]] og tømmerhogger sammen med den ett år eldre kona Tea Kristiansdatter. De her barna Karl født i 1885, Anton i 1888, Torstein i 1891 og Ole Marius i 1895.
Peder og familien var på Øisethøgda også i 1891, men i 1900 har det kommet nye folk hit. Anders Knutsen født i 1855 er her som [[innerst]] og tømmerhogger sammen med den ett år eldre kona Tea Kristiansdatter. De her barna Karl født i 1885, Anton i 1888, Torstein i 1891 og Ole Marius i 1895.
Linje 22: Linje 22:
Før 1910 har Gunerius Hansen født i 1847 kommet til Øisethøgda som da var slått sammen med Hakestufallet. Gunerius var gift med Tea Martinsen født i 1854, og ved de to forrige tellingene var de brukere av [[Tjernsli nedre under Grønnerud|Tjernsli nedre]] under Grønnerud. De hadde barna Jakob født i 1892, Morten i 1896 og Ragna i 1900.  
Før 1910 har Gunerius Hansen født i 1847 kommet til Øisethøgda som da var slått sammen med Hakestufallet. Gunerius var gift med Tea Martinsen født i 1854, og ved de to forrige tellingene var de brukere av [[Tjernsli nedre under Grønnerud|Tjernsli nedre]] under Grønnerud. De hadde barna Jakob født i 1892, Morten i 1896 og Ragna i 1900.  


Eldstesønnen Jakob Guneriussen overtok etter faren. Han hadde i 1910 giftet seg med Birgit Kristiansdatter født i 1885 fra Brandval. Ved folketellingen i 1920 har de barna Gunnar Kristian 10 år, Bodil Torbjørg 8 år, Ragnhild Kristiane 6 år og Nelly Rigmor 1 år. Sammen med dem bor Birgits mor Berthe Eriksen født i 1854. Hun er "Enke efter skogsarbeider Eriksen. Kommunal pensjon fra Vinger".   
Eldstesønnen Jakob Guneriussen overtok etter faren. Han hadde i 1910 giftet seg med Birgit Kristiansdatter født i 1885 fra Brandval, og ved folketellingen i 1920 har de barna Gunnar Kristian 10 år, Bodil Torbjørg 8 år, Ragnhild Kristiane 6 år og Nelly Rigmor 1 år. Sammen med dem bor Birgits mor Berthe Eriksen født i 1854. Hun er "Enke efter skogsarbeider Eriksen. Kommunal pensjon fra Vinger".   


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==

Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 14:45

Øisethøgda
Øisethøgda Kongsvinger kart 1917.jpg
Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Øisethøgda. Veien i nord-sør retning er Edsbergvegen, mens veien forbi lærerboligen er Oslovegen. Kartverkets historiske arkiv (1917).
Alt. navn: Høgda
Rydda: Før 1800
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 42
Type: Husmannsplass

Øisethøgda var en husmannsplass under Øiset nedre i tidligere Vinger kommune.

Plassen ble trolig ryddet før 1800 da Berger Sørensen Øiseth (1733 – 1806) kom hit etter at han hadde solgt garden sin. Berger hadde i 1781 giftet seg med Anne Torsdatter (1748 – 1791) fra Tollerud, og Berger var enkemann da han solgte Hakestuen. Anne og Berger hadde to sønner og en datter. Eldst av dem var Søren (1782 – 1863), deretter Ole født i 1785 og yngst var datteren Tore født i 1788.

Sønnen, Søren Bergersen, overtok på Øisethøgda etter faren. Søren giftet seg i 1814 med Kari Pedersdatter (1779 – 1857) fra Gundersrud i Grue. De fikk guttene Berger i 1815 og Peder to år senere, og i 1865 har den yngste av dem overtatt som "Husmand med Jord" på plassen. Peder Sørensen (1817 – 1897) var i sitt første ekteskap gift med Inger Olsdatter (1829 – 1860) fra Edsberg. Han ble enkemann etter ett år og giftet seg i 1865 med Anne Marie Eriksdatter (1835 – 1873) fra Åsum og fikk barna Karen i 1865, Søren i 1867, Emil i 1870 og Peder i 1873.

På ”Højden” kunne Peder Sørensen i 1865 fø 2 kyr og 2 sauer, så 1 skjeppe bygge, noe over 1 tønne blandkorn og sette 3 tønner poteter. Ti år senere hadde han byttet ut blandkornet med havre, ellers var avlingene og husdyrholdet det samme. Ved siden av å drive plassen, livnærte Peder seg også som skredder.

Peder og familien var på Øisethøgda også i 1891, men i 1900 har det kommet nye folk hit. Anders Knutsen født i 1855 er her som innerst og tømmerhogger sammen med den ett år eldre kona Tea Kristiansdatter. De her barna Karl født i 1885, Anton i 1888, Torstein i 1891 og Ole Marius i 1895.

Før 1910 har Gunerius Hansen født i 1847 kommet til Øisethøgda som da var slått sammen med Hakestufallet. Gunerius var gift med Tea Martinsen født i 1854, og ved de to forrige tellingene var de brukere av Tjernsli nedre under Grønnerud. De hadde barna Jakob født i 1892, Morten i 1896 og Ragna i 1900.

Eldstesønnen Jakob Guneriussen overtok etter faren. Han hadde i 1910 giftet seg med Birgit Kristiansdatter født i 1885 fra Brandval, og ved folketellingen i 1920 har de barna Gunnar Kristian 10 år, Bodil Torbjørg 8 år, Ragnhild Kristiane 6 år og Nelly Rigmor 1 år. Sammen med dem bor Birgits mor Berthe Eriksen født i 1854. Hun er "Enke efter skogsarbeider Eriksen. Kommunal pensjon fra Vinger".

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.21828° N 11.91172° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Øisethøgda_under_Øiset_nedre&oldid=1714526»