1977
Hopp til navigering
Hopp til søk
| 1977 MCMLXXVII |
|
◄ | 1950-årene | 1960-årene | ◄ 1970-årene ► | 1980-årene | 1990-årene | ► ◄ | 1972 | 1973 | 1974 | 1975 | 1976 | ◄ 1977 ► | 1978 | 1979 | 1980 | 1981 | 1982 | ► |
| Begivenheter i 1977 |
|---|
| Dødsfall - Fødsler |
| Etableringer - Opphør |
| Fotografi fra 1977 |
Artikler
| |
Dødsfall
Rebekka Marie Normann (Edvardsen) Sareussen ble født den 7. oktober 1881 på øya Rogla i det som da var Trondenes kommune i Tromsø amt. Her vokste hun opp sammen med de åtte søsknene som kom til etter hvert. Les mer …
Milda Dorothea Prytz (født 22. april 1891 i Leith i Skottland, død 22. oktober 1977 i Oslo) var kjemiker, i en årrekke tilknyttet Universitetet i Oslo som amanuensis og senere dosent. Milda Dorothea Prytz var datter av prest, senere prost Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (1853–1937) og Milda Dorothea Olsen Bjeldaanes (1846–1937). Hun var søster av blant annet gullsmed Eiler Hagerup Krog Prytz (1883–1963) og offiser, forretningsmann, godseier og politiker for Nasjonal Samling, Frederik Prytz (1878–1945). I 1925 tok hun doktorgraden i kjemi, som den tredje kvinne blant realistene etter zoologen Kristine Bonnevie i 1906 og botanikeren Thekla Resvoll i 1918. Doktoravhandlingen hadde tittelen Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik. Kjemikeren Ellen Gleditsch var førsteopponent under disputasen. Les mer … Arthur J. Berby (født 30. oktober 1892 i Idd, død 1977) vart landskjend då han som ein av leiarane i fagrørsla i Grenland vart arrestert og dømt i samband med dei fyrste demonstrasjonanen under Menstadkonflikten i 1931. Berby hadde vore aktiv i både ungdomsrørsla og den faglege samorganisasjonen i Skien. Han stifta og var leiar i ei rekkje fag- og partiforeiningar, m.a. Herøya Arbeiderforening frå stiftinga i 1929 til 1932. Han var son av husmann Johan Kristian Eliasen og Augustua Bernhardine Johannesdotter. Faren var frå Idd, og mora frå Sverige. Då han var døypt i Idd kyrkje den 5. februar 1893 budde dei på Kirkebøen. I folketeljinga 1910 står han som losjerande på Løvmon, men under «sedvanlig bosted» står det Bærby, så det er der han fekk det namnet frå. I 1993 fekk Arthur Berby ein veg oppkalla etter seg i industriparken på Herøya i Porsgrunn. Vegen vart fjerna då det skjedde utbyggingar i industriparken i 2010. Vegnamnet "Arthur Berbys vei", vart samstundes sletta. Les mer … Eidsøra skule i 1926 eller 1927, like etter at Aarseth byrja der. Han står bak til venstre. Foto: Romsdalsmuseet Hallvard Ingolv Aarseth (fødd 4. oktober 1899 i Harøy i Sandøy kommune, død 1977) var lærar. Han var son av Hallvard Aarseth (1870-1934) og Ingeborg f. Flovik. Familien budde i Øksendal, i noverande Sunndal kommune, der faren Hallvard var tilsett som lærar og kyrkjesongar. Hallvard I. Aarseth gjekk fyrst millomskulen i Volda, der han gjekk ut i 1917, og byrja så på Volda lærarskule. Aarseth tok eksamen i 1921. Les mer …
Johan Henry Rønbeck (født i Hammerfest 17. mars 1911, død 20. februar 1977) var distriktssjef i forsikringsselskapet Glitne, idrettsleder, «superpatriot» og «tiltaksmenneske», gift med Elsa Marie (f. Larsen) Rønbeck, født 6. juli 1916, i Harstad, død 16. november 1987. De hadde to barn: Ellen Marie og Lars. Johan Rønbeck ble i ung alder ansatt som agent i forsikringsselskapet Glitne og jobbet i selskapet i 30 år, derav mange år som distriktssjef. Etter at han sluttet i Glitne, var han i tre år ansatt som direktør i Parkhallene i Narvik. I Harstad var han mest kjent som idrettsleder og samfunnsbygger. Harstad Tidende ga ham hederstittelen «Dugnadsgeneralen». Les mer …  Tromsdalen kirke («Ishavskatedralen») i Tromsø er Hovigs mest kjente byggverk. Foto: Knut Stokmo (utlånt fra Perspektivet museum) Kristian Horgen (født 11. juni 1886 i Frogn kommune, død 24. oktober 1977) var en borgerlig politiker og ordfører i Oppegård kommune i 1929-31. Han satt i kommunestyret i Oppegård i årene 1928-40. Horgen kjøpte gården Øvre Sætre i 1918, etter å ha forpaktet Store Stabekk i Bærum. Horgen var sønn av dampskipsmaskinist Aksel Horgen og Elise. Familien bodde noen år i Frogn, før de flyttet til nabokommunen Ås, der de ble registrert ved folketellinga i 1900. Les mer …
Lars Johansen Fløan (født 29. juli 1900 på Skatval i Nord-Trøndelag, død 9. juni 1977) var gårdbruker og politiker (B). Han var sønn av gårdbruker Johan L. Fløan den eldre og hustru Gusta Oline Røkke. Han giftet seg i 1934 med Ingeborg Amalie Fiskvik, og de fikk fire barn. Han gikk Mære landbruksskole og kjøpte gården Voll på Skatval i 1936. Han fikk skjøte på slektsgården Østre Fløan i 1946. Han var en betydelig leverandør av poteter og ble valgt til nestformann i styret i Stjørdal Potetmelfabrikk i 1945, fra 1961 til 1975 som styreformann. Fabrikken gikk inn i Trøndelag Potetindustrier i 1984. Han var også styremedlem i Potetmelfabrikkenes salgskontor. Han overdrog Østre Fløan til sin sønn Johan L. Fløan den yngre i 1971.Lars Fløan var medlem av Skatval kommunestyre for Bondepartiet 1938–1940 og 1952–1959. Les mer … Ranveig Kalrudstad (fødd Vinsand 2. februar 1895 på Voss, død same stad 24. april 1977) var bondedotter frå garden Vinsand ved Vangsvatnet på Voss. Ho gifta seg i 1932 med Hans Kalrudstad (1883-1945) frå Nordlia i Østre Toten. Tidleg på 1950-talet flytta ho attende til oppveksttraktene, etter at Hans var død. Ranveig var ein av dei få vestlendingane i Toten-bygdene på denne tida. Ranveig Kalrudstads familiealbum er ei viktig kjelde til livet i eit småbondemiljø på Toten i mellomkrigsåra. Dette var eit granne- og familiesamfunn som ikkje har etterlete seg mange skriftlege spor, og på grunn av flytting og få etterkommarar har heller ikkje mykje tradisjon vorte vidareført. Les mer … Opphør
|
Fødsler
Etableringer
Lånke historielag er et av fire historielag i Stjørdal kommune, og har arbeidsområde innenfor kommunegrensene av gamle Lånke kommune. Laget ble stiftet 19. april 1977, og det første styret besto av Magnar Rønning som leder, og Jo Sætre, Tormod Aune, Kari Iversen og Sivert Gulaker som styremedlemmer. Historielaget «har som formål å verne om fortidsminner, historiske byggverk og innretninger innen gamle Lånke herred. Det skal arbeides for større forståelse av den gamle bygdekulturen, slik at folk bedre kan ta vare på og verne om gamle innretninger, redskap og ting som ennå finnes kring heimene». Les mer … Grytten kraftverk produserer elektrisk strøm fra vannkraftutbyggingen i fjellområdene mellom Rauma og Molde kommuner i Møre og Romsdal. Kraftstasjonen ligger inne i fjellet Romsdalshorn. Kraftverket startet produksjonen i 1977, og har en midlere total årsproduksjon på 585 GWh. Grytten kraftverk er eid av Statkraft (88%) og Tafjord-kraft (12%).
Vannet kommer fra et stort nedbørsfelt i fjellet, mellom Romsdalen, Isfjorden og Eikesdalsvatnet/Eikesdalen. Flere vann er regulerte. Grøttavatnet er det største reguleringsmagasinet og er regulert med hele 55 meter, og varierer mellom 980 og 925 moh. Mongevatnet er det andre magasinet og varierer med omtrent tretti meter. Les mer … |
