Aase Bye

Aase Synnøve Bye (født 4. juni 1904 i Kristiania, død 10. juli 1991 i Oslo) var skuespiller. Hun behersket klassisk drama, komedier, operetter og moderne karakterskildringer. Hun var ansatt på Nationaltheatret fra 1923 til 1974, og var i disse 50 årene en av teaterets betydeligste kunstnere med et allsidig repertoar. Hun debuterte som «Solveig» i Peer Gynt på Nationaltheatret, med premiere 2. november 1923. Hun spilte også i en rekke filmer hvor hun debuterte i 1925 i stumfilmen Fager er lien.

Aase Bye mellom Gösta Ekman og Tore Foss i Petter PetterNationaltheatret.
Foto: Ernest Rude/Oslo Museum (1935).

Bakgrunn

 
Aase Bye vokste opp i gården midt på bildet, Cirkusbygningen med dens hovedinngang til venstre.
Foto: Ruth Raabe/Oslo Museum (1932).

Aase Bye var født og oppvokst i Vika i Kristiania, som datter av kjøpmann Anders Bye (1874–1918) og ekspeditør Astrid Hansen (1879–1920). Faren var bondegutt fra Hedmark og moren fra Sagene. De bodde, og faren hadde manufaktur- og trikotasjebutikk i Bakkegaten 19, med en liten leilighet på baksiden hvor familien bodde. I andre små leiligheter i bygningen bodde det folk tilknyttet teateret og som skulle bli viktige for Aase i oppveksten og tidlig i karrieren.

Gården lå på hjørnet mot plassen foran Cirkusbygningen hvor Bakkegaten, Skolegaten og Holmens gate møttes, og mot Klingenberggaten og Cirkusbygningen, omtrent der hvor det sørligste hjørnet hvor dagens Haakon VIIs gate og Olav Vs gate møtes hvor det i dagens bygning er et butikklokale («Riktige leker»), adresse Haakon VIIs gate (Oslo) 1. For henne var naboskapet til Cirkusbygningen spennende og hun ble venner med datteren til vaktmesteren, så alt det spennende der ble hennes lekeplass i oppveksten. Senere ble alle henne bekjente på Nationaltheatret, i kort gangavstand, åpningen til det store eventyret for henne.

Hun gikk på Fagerborg middelskole, men vantrivdes og fikk såvidt eksamen. Faren døde da hun var 14 år, og moren to år senere. Hun flyttet da inn til en av familiens venner i gården, «tante Maja», Marie Hamang, som var bestyrerinne for Nationaltheatrets systue og barnløs, og bodde der til hun fikk sin egen lille leilighet i samme hus – ett rom og et bitte lite kjøkken.

Nationaltheatret

Hun måtte finne et levebrød og så mot teateret. Hun hadde allerede ni år gammel hatt sin første sceneopptreden, hvor hun framstilte den minste dvergen i et tablå om Snehvit og de 7 dvergene. Hun gikk til teatersjef Halfdan Christensen og ble tatt opp som elev og statist, og hun ble med i koret. I 1923 søkte hun om å få prøve for den nye teatersjefen, Bjørn Bjørnson hvor hun gestaltet rollen som den unge piken i Vilhelm Krags Solnedgang og Bjørnsom var svært begeistret. Hun begynte da sitt virke ved Nasjonaltheatret og forble lojal mot dette teatret i hele sin karriere.

I debuten som «Solveig» i Henrik Ibsens Peer Gynt 2. november 1923 fram førte hun selv «Solveigs sang», i stedet for at den ble sunget av av operasangerinne i kulissene. Hennes rene, men uskolerte stemme gjorde et sterkt inntrykk på både kapellmester Johan Halvorsen og publikum.

Da hun spilte den første «Sonja» i Sverre Brandts Reisen til julestjernen, med urpremiere andre juledag 1924, ble dette en stor publikumssuksess og hun fikk fast ansatte ved teatret.

Film (utdrag)

 
Filmplakaten til Brudeferden i Hardanger fra 1926 med rollebilde av Aase Bye

Ettermæle

Hun ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1949, og kommandør av samme orden i 1974. Hun ble også tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull og flere utenlandske ordener.

Hun er gravagt på Vestre gravlund.

Kilder