Arbins løkke: Forskjell mellom sideversjoner
Finn Holden (samtale | bidrag) (Ny side: ===Sophienberg eller Arbinløkken i Bymarken, Oslo=== Denne løkken kunne egentlig ha hett Skomakerløkken siden eieren ifølge jordeboken 1697 var [skomaker Jacob Jensen]. ”Efter Jac...) |
(formatert) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Arbins løkke]]''', også kalt '''Sophienberg''', var en [[Byløkkene i Oslo|løkke]] i [[Oslos bymark|Bymarken]] i [[Oslo]]. | |||
Denne løkken kunne egentlig ha hett Skomakerløkken siden eieren ifølge jordeboken 1697 var | Denne løkken kunne egentlig ha hett ''Skomakerløkken'' siden eieren ifølge jordeboken 1697 var skomaker Jacob Jensen. «Efter Jacob Jensen til Hans Ginnes den 30te septb 1718». Men [[Arno Berg]] skriver at den først ble kalt Borgermesterløkken og ble i 1690-årene eid av rådmann [[Peder Leuch]]. Da den ble solgt til salmaker Hans Ginnes, ble det nevnt at kornløkken både hadde hus og uthus, som en av deførste løkkene på Bymarken. Løkken lå på sørsiden av [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] fra [[Ruseløkkbakken]] til overfor Skinderstuen, ved [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]]. Hovedbygningen lå rett overfor [[Ruseløkken skole]]. | ||
Ginnes inngikk en avtale med soldat Iver Nielsen om at denne skulle bygge en | Ginnes inngikk en avtale med soldat Iver Nielsen om at denne skulle bygge en [[husmann]]sstue på løkken. Hensikten skulle være å avverge skade på «korn- og engeløkken» fra tyver og «andre onde mennesker». Ginnes hadde lånt penger av kjøpmann Helle Juel til kjøpet, og hans enke tok senere løkken. Hun kjøpte i 1759 vel fire mål og leverte hundre lass kampestein til «byens torvs stensætning». Sønnen,[justisråd Hans Juel, arvet løkken og kjøpte samtidig naboløkken nr. 11 av garver Christian Berner. Juel kalte løkken Sophienberg etter sin kone Sophie. Etter ham hadde løkken to kjente eiere, først [[zahlkasserer]] Jacob Juel, som var mester for det største underslaget i byens historie. Han ble satt i [[Akershus fengsel|fengsel på Akershus]] i 1784, men rømte til [[Sverige]] samme høst etter å ha bestukket skiltvakten. | ||
Etter ham kom by- og [ | Etter ham kom by- og rådhusskriver [[Peter Arbin]], som arvet løkken med sin kone Gjertrud Juel, og fikk en [[Arbins gate|gate]] i strøket oppkalt etter seg. I 1856 ble Berners part, den vestre del, solgt til [[Selskabet til Omsorg for ældre ugifte Damer]], stiftet i 1854 med grunnkapital fra en innsamling til den folkekjære [[Oscar 1]]. Selskapet bygde et hus med 24 leiligheter, [[Kong Oscars Minde]], populært kalt «Jomfruklostret». Brigadelege Carl Schiøtt arvet hovedbølet etter bestefar Arbin. Han bodde i 1870-årene i [[Akersgata]], ved [[VG]]-huset i dag, og flyttet om sommeren til landstedet ved Drammensveien. Senere ble hovedbølet solgt til [[Ingeniørenes Hus]] | ||
Kong Oscars Minde, | Kong Oscars Minde, Drammensveien 18, ble revet i 1957, og damene flyttet til et nybygg i [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 90. I stedet ble [[USAs ambassade]] bygd på Drammensveien. | ||
==Kilde== | ==Kilde== | ||
Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007. | *Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo'', Oslo 2007. | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Byløkker]] | |||
Sideversjonen fra 1. nov. 2018 kl. 13:31
Arbins løkke, også kalt Sophienberg, var en løkke i Bymarken i Oslo.
Denne løkken kunne egentlig ha hett Skomakerløkken siden eieren ifølge jordeboken 1697 var skomaker Jacob Jensen. «Efter Jacob Jensen til Hans Ginnes den 30te septb 1718». Men Arno Berg skriver at den først ble kalt Borgermesterløkken og ble i 1690-årene eid av rådmann Peder Leuch. Da den ble solgt til salmaker Hans Ginnes, ble det nevnt at kornløkken både hadde hus og uthus, som en av deførste løkkene på Bymarken. Løkken lå på sørsiden av Drammensveien fra Ruseløkkbakken til overfor Skinderstuen, ved Parkveien. Hovedbygningen lå rett overfor Ruseløkken skole.
Ginnes inngikk en avtale med soldat Iver Nielsen om at denne skulle bygge en husmannsstue på løkken. Hensikten skulle være å avverge skade på «korn- og engeløkken» fra tyver og «andre onde mennesker». Ginnes hadde lånt penger av kjøpmann Helle Juel til kjøpet, og hans enke tok senere løkken. Hun kjøpte i 1759 vel fire mål og leverte hundre lass kampestein til «byens torvs stensætning». Sønnen,[justisråd Hans Juel, arvet løkken og kjøpte samtidig naboløkken nr. 11 av garver Christian Berner. Juel kalte løkken Sophienberg etter sin kone Sophie. Etter ham hadde løkken to kjente eiere, først zahlkasserer Jacob Juel, som var mester for det største underslaget i byens historie. Han ble satt i fengsel på Akershus i 1784, men rømte til Sverige samme høst etter å ha bestukket skiltvakten.
Etter ham kom by- og rådhusskriver Peter Arbin, som arvet løkken med sin kone Gjertrud Juel, og fikk en gate i strøket oppkalt etter seg. I 1856 ble Berners part, den vestre del, solgt til Selskabet til Omsorg for ældre ugifte Damer, stiftet i 1854 med grunnkapital fra en innsamling til den folkekjære Oscar 1. Selskapet bygde et hus med 24 leiligheter, Kong Oscars Minde, populært kalt «Jomfruklostret». Brigadelege Carl Schiøtt arvet hovedbølet etter bestefar Arbin. Han bodde i 1870-årene i Akersgata, ved VG-huset i dag, og flyttet om sommeren til landstedet ved Drammensveien. Senere ble hovedbølet solgt til Ingeniørenes Hus
Kong Oscars Minde, Drammensveien 18, ble revet i 1957, og damene flyttet til et nybygg i Oscars gate 90. I stedet ble USAs ambassade bygd på Drammensveien.
Kilde
- Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.