lokalhistoriewiki.no

Brasil

Sideversjon per 12. nov. 2017 kl. 21:30 av Andreas Mar-Nor (samtale | bidrag)
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Brasil er det største landet i Sør-Amerika, og det femte største i verden, både etter areal og folketall. Landet grenser til alle andre land i Sør-Amerika, bortsett fra Ecuador og Chile. Brasil har rundt 203 millioner innbyggere ved inngangen til 2015, av dem er rundt halvparten av helt eller delvis afrikansk avstamning, resten av europeisk. Landet ble grunnlagt som portugisisk koloni i tidlig nytid, og ble uavhengig i 1822. Det har vært en føderal republikk siden 1889, og har 27 delstater. Hovedstaden er Brasília, og offisielt språk er portugisisk. Forholdsvis få nordmenn har utvandret til Brasil.

Kart over Brasil anno 1574. Knapt tjue år senere var Jens Munk i portugisisk tjeneste i landet.

Brasil er det eneste landet i verden som har fått navn etter en tresort, nemlig brasiltreet (pau brasil). Portugiserne brukte dette for å framstille rødt fargestoff, en variant av dette er kjent som fernambuk i Norge, etter delstaten Pernambuco.

Bilaterale relasjoner

 
Den brasilianske ambassadens residens i Drammensveien 80 D
Foto: Alexander Ottesen (2009)

Brasil var tidlig ute med å anerkjenne Norge som uavhengig kongedømme i 1905, og i vår egen tid samarbeider de to landene tett sammen. Norge er Brasils viktigste handelspartner i Norden, og Brasil er det stedet med flest norske investeringer etter USA og EU: 150 norske selskaper er etablert der, og de har investert til sammen 170 milliarder kroner. Fra offisielt hold har Norge lovt å støtte Brasils innsats mot avskoging av regnskogen i Amazonas, og i 2011 lanserte regjeringa sin Brasilstrategi for å legge til rette for videre samarbeid.

Norge har lenge importert kaffe fra Brasil, og eksportert klippfisk tilbake. Bacalao (bacalhau) er i dag en nasjonalrett i Brasil, og det er populært blant annet ved påsketider i det hovedsakelig katolske landet. I 2010 spiste brasilianerne 40 prosent av all norsk klippfisk.[1] Bacalhau er også det portugisiske ordet for torsk, men forholdsvis få brasilianere har sett den eksotiske fisken i naturlig tilstand: a cabeça do bacalhau (torskehodet) er et brasiliansk begrep for noe som ingen har sett.

Sentrale i den norsk-brasilianske handelen har vært familien Friele i Bergen og familien Lorentzen fra Holmestrand. I dag er oljeindustrien viktig, men Norge importerer også mye soyabønner: Over 400 000 tonn brasilianske soyabønner årlig går til produksjon av kraftfôr her til lands.

Brasils ambassade i Norge ligger i Sigurd Syrs gate 2 i Oslo, mens ambassadens residens er lokalisert i Drammensveien 80 D.

Brazilian-Norwegian Chamber of Commerce (BNCC) i Oslo, grunnlagt i 2002, og Norwegian-Brazilian Chamber of Commerce (NBCC) i Rio de Janeiro, grunnlagt i 1995, er private organisasjoner som fremmer handel mellom landene.[2]

Nordmenn i Brasil

Nordmenn i Nordeste

 
Bare Cafe & Pub i Natal hadde fast og fremfor alt flytende føde på menyen. Mattilbudet begrenset seg til enkle retter som speilegg og karbonade
Foto: 2007

Regionen Nordeste (nordøst) omfatter de ni statene Maranhão, Piauí, Ceará, Rio Grande do Norte (RN), Paraíba, Pernambuco, Alagoas, Sergipe og Bahia. Regionen har 57 millioner innbyggere. Regionens største byer er Refice (Pernambuco), Salvador (Bahia), Fortaleza (Ceará) og Natal (RN).

I 2000- og 2010-årene ble nordøstlige Brasil en populær destinasjon for turister fra Europa.[3] I tillegg til høye tropiske kvaliteter, hadde Nordeste kortest reisevei til og fra Europa, noe som kan forklare hvorfor mange fra norsk arbeiderklasse valfartet dit.

Samtidig vokste en koloni av nordmenn og svensker frem i byen Natal. Det skandinaviske miljøet i Natal hadde en kjerne av fastboende, som blant annet omfattet varig uføretrygdede, pensjonister og forretningsfolk. I tillegg fantes det en variabel masse av korttidsboende og turister som kom og dro. Nordmenn bodde særlig i strøket Ponta Negra i sørlige Natal. I tynnere konsentrasjoner fantes det også nordmenn i byen Fortaleza og i byen Recife.

Norsk næringsliv i Natal omfattet blant annet bespisning, boligutleie og boligbygging.

Gjennom Operação Paraíso (Operasjon Paradis) arresterte det føderale politiet i 2007 et stort antall nordmenn, hvorav flere hørte til B-gjengen.[4] Anklagene lød at penger skal ha blitt hvitvasket gjennom kjøp og utbygging av luksuriøse hoteller, residenser og blokkleiligheter. Avisen A Tribuna do Norte beskrev Natal som et paradis for hvitvasking av norske penger:[5] det skulle dreie seg om 50 millioner amerikanske dollar mellom 2002 og 2007.[6] Avisen samarbeidet for øvrig med Dagens Næringsliv om saken.

Noen nordmenn har også mistet livet i møte med Nordeste. 21 av verdens femti farligste byer var i 2015 brasilianske, hvorav drapsraten i Nordestes Fortaleza, Natal og Recife henholdsvis befant seg på plass 12, 13 og 37.[7] Selv om europeiske turister nøt en viss beskyttelse mot drap, da lokal mafia også hadde økonomiske interesser i turisme, var de ikke uangripelige. Under alle omstendigheter kunne turister ranes.

  • 2004, Natal: En 34-åring fra Lenvik kommune, Troms, ble skutt tre ganger i hodet av tre menn.[8] Mannen hadde i et års tid bodd i Natal, hvor han var gift med en brasiliansk kvinne og syslet med eiendom. Mannen hadde nektet å etterkomme ordre om å legge seg på bakken, men forsøkte å yte motstand.[9][10]
  • 2013, Natal: 72 år gamle Niels Hertzberg, som var Norges honorære konsul i Natal, døde som følge av vold mot hodet. Saken ble etterforsket som mord.[11]
  • 2015, Natal: En 41-åring fra Grong kommune, Nord-Trøndelag, døde etter at han i skadet tilstand ankom sykehus.[12][13]
  • 2016, Fortaleza: En 40-åring fra Frogn kommune, Akershus, ble knivstukket på gaten i Fortaleza av to menn.[14] Mannen bodde utenfor Fortaleza, hvor han hadde flere år bak seg.

Nordmenn har selv belastet Nordeste med lovbrudd av ulike slag. Blant annet ble en 47-åring i 2006 fengslet for å ha forgrepet seg på trettenårig gutt:[15] sannsynligvis en av gateguttene som tigger foran kafeer og restauranter langs Ponta Negras promenade. Mannen skal ha lokket gutten til hotellet under løfte om at denne skulle få pommes frites og 50 reais (vel 150 kroner).

Saga Solreiser skal omkring 2003 ha åpnet charterrute til Natal.[8] Allerede i 2007 hadde reiseselskapet Star Tour kuttet sin charterrute til Natal, mens konkurrentene Ving og Apollo i 2009 fulgte etter.[16] Grunnen var at volden i Natal bare syntes å øke.

Nordmenn i Centro-Oeste

Regionen Centro-Oeste (midt-vest) omfatter Distrito Federal, hvor hovedstaden Brasília ligger, og de tre statene Goiás, Mato Grosso og Mato Grosso do Sul. Regionen har 15,6 millioner innbyggere. Regionens største by er Brasília. Norge har ambassade i Brasília.

Nordmenn i Sudeste

Regionen Sudeste (sørøst) omfatter de fire statene São Paulo, Minas Gerais, Rio de Janeiro og Santo Espírito. Regionens største byer er metropolen São Paulo og Rio de Janeiro. Norge har generalkonsulat i Rio de Janeiro.

São Paulo er Brasils største by og Brasils finanssentrum, foruten en av de største byene i verden. Forholdsvis få nordmenn har bodd der: det blir rett og slett for urbant. I nabobyen Rio de Janeiro, som foruten feriedestinasjon er viktig for skipsfart og petroleumsaktivitet, har nordmenn funnes i såpass stort antall at det kan snakkes om en viss norsk bosetning.

En tidlig innvandrer i dagens Sudeste var redaktør Peter Andreas Brandt (1792-1862) i Finmarkens Amtstidende. Han utvandret til Lagoa Santa i Minas Gerais i 1834, og hjalp der den danske zoologen Peter Wilhelm Lund i hans arbeid.

Nordmenn i Sul

 
Motiv fra Joinville i 1866
Foto: Johann Otto Louis Niemeyer (1866)

Regionen Sul (sør) omfatter de tre statene Paraná, Santa Catarina og Rio Grande do Sul (RS). Regionen har 29 millioner innbyggere.

Den 19. oktober 1850 seilte skuta «Sophie» ut fra Trondhjem med California som mål. Om bord var 106 trøndere som ønsket å bli gullgravere. Siden dette var før Panamakanalen ble anlagt, måtte man seile rundt Kapp Horn og opp langs Stillehavskysten, og de anløp derfor Rio de Janeiro den 20. januar 1851. Overfarta til Sør-Amerika hadde vært hard, og «Sophie» var ikke lenger sjødyktig. Trønderne var derfor strandet, helt til et tysk selskap tilbød dem å være med på et koloniseringsprosjekt i delstaten Santa Catarina sør i Brasil. 74 personer takket ja, og grunnla sammen med noen tyske og sveitsiske kolonister byen Joinville. De fleste ble imidlertid ikke lenge: mer enn femti reiste bare i løpet av de første åra, og i 1862 var det bare igjen sju av de opprinnelige kolonistene i Joinville. Til gjengjeld var de blant de mest veletablerte i hele delstaten.[17]

På 1920-tallet forsøkte også ei gruppe syndikalister fra Rjukan å opprette en koloni i Cruz Machado i delstaten Paraná. En av dem var Ludvig Aas (1874-1923), tidligere redaktør av ukebladet Maana. Dette koloniseringsforsøket slo feil til slutt, og Aas døde av en «tropesykdom». Andre klarte seg bedre: I 1940 var det registrert 298 norskfødte innbyggere i hele landet. Over halvparten av dem var bosatt i delstatene Rio de Janeiro og São Paulo.[18] En kar som bodde på Øvre Munkelien i Nes på Romerike på 1930-tallet ble kalt «Brasilaneren», ettersom han hadde bodd lenge i landet.

Nordmenn i Norte

Regionen Norte (nord) omfatter de sju statene Acre, Amazonas, Rondônia, Roraima, Pará, Amapá og Tocantins. Regionen har 17,7 millioner innbyggere. Regionens største by er Manaus (Amazonas).

Brasilianere i Norge

Stadig flere brasilianere innvandrer også til Norge: Antallet brasilianske innvandrere bosatt i Norge var 67 i 1970, 139 i 1980, and 386 i 1990, og nådde rundt 1000 i 2003.[19] Siden kom en kraftig økning, og per 1. januar 2014 var det 3847 brasilianske innvandrere i landet. Dessuten var det 2160 nordmenn med én brasiliansk forelder, og i alt hadde 7508 mennesker en eller annen form for brasiliansk innvandrerbakgrunn.[20] Fra midten av 1990-åra har om lag tre fjerdedeler av de brasilianske innvandrerne vært kvinner.[21]

Det lå en brasiliansk restaurant i Møllergata.

Fotnoter

  1. ↑ Brasilianerne elsker klippfisk, artikkel på nrk.no. Publisert 29. desember 2010, lest 14. januar 2015.
  2. ↑ Brazilian-Norwegian Chamber of Commerce 2012.
  3. ↑ Regis 2014 (15. februar).
  4. ↑ N.N. 2007 (23. mai).
  5. ↑ N.N. 2006 (21. mars).
  6. ↑ N.N. 2007 (10. mai).
  7. ↑ Ege 2016 (31. januar).
  8. ↑ 8,0 8,1 NTB 2004 (13. februar).
  9. ↑ Widerøe, Valebrokk & Laugen 2004 (13. februar).
  10. ↑ Laran, Hagen & Lillegård 2004 (13. februar).
  11. ↑ Barbosa & Zauli 2013 (1. april).
  12. ↑ N.N. 2015 (21. oktober).
  13. ↑ Aftret 2015 (21. oktober).
  14. ↑ Øystå 2016 (19. april).
  15. ↑ N.N. 2006 (12. mai).
  16. ↑ Fonbæk 2009 (17. mars).
  17. ↑ Fløgstad 1999, side 81-85
  18. ↑ Figueiredo, side 65-66.
  19. ↑ Horst, Carling & Ezzati, side 16.
  20. ↑ Befolkningen etter innvandringskategori og landbakgrunn. 1/1-2014. Tallet 7508 er summen av de oppgitte tallene i tabellen.
  21. ↑ Horst, Carling & Ezzati, side 16.

Litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Brasil&oldid=959488»