Dovrebanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(red)
(Se også)
 
(34 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
<onlyinclude>
<onlyinclude>
{{thumb|Jernbaneutbygging - 1921.jpg|Jernbaneutbyggingen mellom Oslo og Trondheim ved Dovrebanens åpning 1921.}}
{{thumb|Jmf018928 Oppdal.jpg|Dovrebanens åpning på Oppdal 1921.|Jernbanemuseet.}}
{{thumb|Jmf018928 Oppdal.jpg|Dovrebanens åpning på Oppdal 1921.|Jernbanemuseet}}<br />
<noinclude>{{thumb|Jernbaneutbygging - 1921.jpg|Jernbaneutbyggingen mellom Oslo og Trondheim ved Dovrebanens åpning 1921.||twidth=|width=|bredde=650}}
Betegnelsen '''[[Dovrebanen]]''' ble først brukt på jernbanestrekningen fra [[Dombås]] i [[Gudbrandsdalen]] til [[Støren]] i [[Gauldalen]] da banen åpnet i [[1921]]. I dag nyttes navnet også på hele [[stambane]]n fra [[Oslo]] til [[Trondheim]]. I denne artikkelen brukes Dovrebanen først og fremst om strekningen fra [[Hamar]] til [[Støren]]. Dermed inkluderes Hamar-Selbanen, mens [[Trondhjem-Størenbanen]] er behandlet separat.<onlyinclude>  
{{thumb|Paul Due arkitekt foto.JPG|Arkitekt Paul Due (1835-1919).|Ukjent fotograf, Norsk arkitekturmuseum.}}
{{thumb|Erik Glosimot.jpeg|Arkitekt [[Erik Glosimodt]] (1881-1921) tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokkoornamentering. Han omkom i [[Nidareidulykken]] etter Dovrebanens åpningsseremoni 1921.|Ukjent fotograf, Arkitekturhistorie.no.}}</noinclude>
Betegnelsen '''[[Dovrebanen]]''' ble først brukt på jernbanestrekningen fra [[Dombås]] i [[Gudbrandsdalen]] til [[Støren]] i [[Gauldalen]] da banen åpnet i [[1921]]. I dag nyttes navnet også på hele [[stambane]]n fra [[Oslo]] til [[Trondheim]]. I denne artikkelen brukes Dovrebanen først og fremst om strekningen fra [[Hamar]] til [[Støren]]. Dermed inkluderes Hamar-Selbanen, mens [[Trondhjem-Størenbanen]] er behandlet separat.<onlyinclude>


== Stasjonsoversikt Hamar-Selbanen ==
==Hamar-Selbanen==
Tabellen inneholder hovedelementer om samtlige stasjoner på strekningen.
Spørsmålet om å bygge Dovrebanen ble behandlet i Stortinget allerede i [[1869]], uten at det førte til noe konkret. Senere var også spørsmålet oppe om å bygge en bane fra [[Lillehammer]] via [[Dombås]] til [[Romsdalsfjorden]]. Men først i [[1890]] vedtok Stortinget å bygge jernbane fra Hamar til [[Sel]]. Anlegget kom raskt i gang og virket som en vitamininnsprøytning i dalen.
Ut fra Tabellen er det mulig å hente fram detaljerte presentasjoner av hver enkelt av stasjonene.
 
Hamar og Lillehammer stasjoner er foreløpig omhandlet separat.
Gudbrandsdalen var på mange måter i en krisetid i årene fra [[1860]] til ut i [[1890]]. Etter en sterk økning i folketallet fra [[1800]] til [[1860]], skjedde det nå i de fleste bygdene en enda sterkere nedgang fram til midten av [[1890-årene]]. Årsaken til dette var utflytting, først og fremst utvandring til Amerika, men også utflytting til byene her i landet. I tillegg var økonomien preget av stagnasjon, med sterkt press på jordbruket, mangel på nye næringer og mangel på arbeidsplasser. Det hører nok med at det i disse årene kom en jernbane gjennom [[Østerdalen]].
Merk at Sel stasjon ikke ligger på denne strekningen. Betegnelsen '''Hamar-Selbanen''' er antagelig ment som banen fra Hamar kommune til [[Sel kommune]], og [[Otta]] ligger i denne kommunen.  
 
Rundt [[1890]] ble det satt i gang mottiltak med utgangspunkt i storsamfunnet for å rette opp situasjonen. Det viktigste mottiltaket var å bygge jernbane. Og da strekningen fra Hamar til Lillehammer og Tretten åpnet i [[1894]], og så videre til Otta i [[1896]], skapte dette et tidsskille. Jernbanen stanset i store trekk utvandringen fra Gudbrandsdalen til Amerika. Den åpnet for nye næringer, som for eksempel turisme. Den skapte nye arbeidsplasser og den satte fart i økonomien i dalen. Og den førte til store sosiale, politiske og kulturelle endringer. Byggingen av jernbanen representerte på mange måter industrialiseringen av Gudbrandsdalen.
 
[[25. september]] [[1894]] ble jernbanen åpnet til Tretten, der kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og andre prominente gjester deltok. Allerede to år senere, [[29. oktober]] [[1896]], ble banen åpnet til [[Otta]], med nytt kongebesøk, og med middag i en staselig pyntet lokomotivstall på Otta.


{|class="sortable wikitable"
===Stasjonsoversikt ===
Tabellen inneholder hovedelementer om samtlige stasjoner på strekningen. Ut fra tabellen er det mulig å hente fram detaljerte presentasjoner av hver enkelt av stasjonene. Hamar og Lillehammer stasjoner er foreløpig omhandlet separat. Merk at Sel stasjon ikke ligger på denne strekningen. Betegnelsen '''Hamar-Selbanen''' er antagelig ment som banen fra Hamar kommune til [[Sel kommune]], og [[Otta]] ligger i denne kommunen.
 
{| class="sortable wikitable"
!Stasjon
!Stasjon
!Åpnet
!Åpnet
Linje 22: Linje 29:
|1894
|1894
|[[Hamar kommune|Hamar]]
|[[Hamar kommune|Hamar]]
|[[Dovrebanen]], [[Rørosbanen]], [[Hamar-Selbanen]], [[Hedemarksbanen]], [[Hamar-Grundsetbanen]]
|[[Dovrebanen]], [[Rørosbanen]], [[Hedemarksbanen]], [[Hamar-Grundsetbanen]]
|Opprinnelig stasjon var endestasjon for [[Hamar-Grundsetbanen]], åpnet i 1862.
|Opprinnelig stasjon var endestasjon for [[Hamar-Grundsetbanen]], åpnet i 1862.
|[[ Fil:Kroningsreisen 1905 Hamar stasjon - no-nb digifoto 20160209 00499 bldsa PK15549.jpg|100px]]
|[[ Fil:Kroningsreisen 1905 Hamar stasjon - no-nb digifoto 20160209 00499 bldsa PK15549.jpg|100px]]
Linje 29: Linje 36:
|1894
|1894
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Dovrebanen]],  
|[[Dovrebanen]],
|Stasjonen gikk under navnet Furnes fram til [[1921]].
|Stasjonen gikk under navnet Furnes fram til [[1921]].
|[[Fil:1693 Jesnes. Station - no-nb digifoto 20150811 00026 bldsa PK26198.jpg|100px]]
|[[Fil:1693 Jesnes. Station - no-nb digifoto 20150811 00026 bldsa PK26198.jpg|100px]]
Linje 48: Linje 55:
|-
|-
|[[Rudshøgda stasjon|Rudshøgda]]
|[[Rudshøgda stasjon|Rudshøgda]]
|1894
| 1894
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|
|Stasjonen het opprinnelig Rud, endret til Rudshøgda i [[1926]].
|[[Fil:Rudshøgda st.jpeg|100px]]
|[[Fil:Rudshøgda st.jpeg|100px]]
|-
|-
|[[Tande stasjon|Tande]]
|[[Tande stasjon|Tande]]
|1894
| 1894
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
Linje 86: Linje 93:
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|Godshuset som tidligere sto på stasjonen, ble i 1990 flyttet til jernbaneutstillingen på Maihaugen.  
|Godshuset som tidligere sto på stasjonen, ble i 1990 flyttet til jernbaneutstillingen på Maihaugen.
|[[Fil:Brøttum st 1985.jpg|100px]]
|[[Fil:Brøttum st 1985.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 97: Linje 104:
|-
|-
|[[Bergseng stasjon|Bergseng]]
|[[Bergseng stasjon|Bergseng]]
|1894
| 1894
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|
|
|[[Fil:Bergseng st.jpg|100px]]
|
|-
|-
|[[Lillehammer stasjon|Lillehammer]]
|[[Lillehammer stasjon|Lillehammer]]
Linje 107: Linje 114:
|[[Lillehammer kommune|Lillehammer]]
|[[Lillehammer kommune|Lillehammer]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Paul Due]] har tegnet både den staselige stasjonsbygningen og andre bygninger ved stasjonen. Et vanntårn i utkanten av stasjonsområdet ble fredet i 2002.  
|[[Paul Due]] har tegnet både den staselige stasjonsbygningen og andre bygninger ved stasjonen. Et vanntårn i utkanten av stasjonsområdet ble fredet i 2002.
|[[Fil:Lillehammer st 1900.jpeg|100px]]
|[[Fil:Lillehammer st 1900.jpeg|100px]]
|-
|-
Linje 143: Linje 150:
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|Losna er identisk med navnet på innsjøen den ligger ved.
|Losna er identisk med navnet på innsjøen den ligger ved.
|[[Fil:Losna stasjon.jpeg|100px]]
|
|-
|-
|[[Fåvang stasjon|Fåvang]]
|[[Fåvang stasjon|Fåvang]]
Linje 163: Linje 170:
|[[Sør-Fron kommune|Sør-Fron]]
|[[Sør-Fron kommune|Sør-Fron]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|Fra [[2001]] er persontrafikken nedlagt. Stasjonsbygningen er kraftig ombygget fra Dues opprinnelige dragestil.  
|Fra [[2001]] er persontrafikken nedlagt. Stasjonsbygningen er kraftig ombygget fra Dues opprinnelige dragestil.
|[[Fil:Hundorp stasjon.jpeg|100px]]
|[[Fil:Hundorp stasjon.jpeg|100px]]
|-
|-
Linje 174: Linje 181:
|-
|-
|[[Vinstra stasjon|Vinstra]]
|[[Vinstra stasjon|Vinstra]]
|1896
| 1896
|[[Nord-Fron kommune|Nord-Fron]]
|[[Nord-Fron kommune|Nord-Fron]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|Stasjone ble anlagt på grunnen til gården Byre, et navn som ble brukt før Vinstra-navnet fikk hevd som betegnelse på både stasjon og tettsted. Navnet Byre stammer fra elven som kommer fra [[Jotunheimen]] og renner ut i [[Gudbrandsdalslågen|Lågen]].  
|Stasjone ble anlagt på grunnen til gården Byre, et navn som ble brukt før Vinstra-navnet fikk hevd som betegnelse på både stasjon og tettsted. Navnet Vinstra stammer fra elven som kommer fra [[Jotunheimen]] og renner ut i [[Gudbrandsdalslågen|Lågen]].
|[[Fil:Vinstra stasjon.jpg|100px]]
|[[Fil:Vinstra stasjon.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 184: Linje 191:
|[[Nord-Fron kommune|Nord-Fron]]
|[[Nord-Fron kommune|Nord-Fron]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|Stasjonen er ubemannet fra [[1994]].
| Stasjonen er ubemannet fra [[1994]].
|[[Fil:Kvam stasjon.jpeg|100px]]
|[[Fil:Kvam stasjon.jpeg|100px]]
|-
|-
Linje 200: Linje 207:
|Otta var endestasjon inntil banen ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]], og videre over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]]. Banen fikk deretter navnet '''Dovrebanen'''.
|Otta var endestasjon inntil banen ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]], og videre over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]]. Banen fikk deretter navnet '''Dovrebanen'''.
|[[Fil:Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg|100px]]
|[[Fil:Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg|100px]]
|-}
|}


<gallery>
<gallery>
Fil:Hamar st oversikt.jpeg|Hamar stasjon. Toget til høyre er klar for avgang til Rørosbanen, de øvrige på Dovrebanen. Foto: Ukjent/Jernbanemuseet.
Fil:Jernbane bygging Nord-Fron.jpg|Jernbanen gjennom Gudbrandsdalen skapte mange nye arbeidsplasser for husmenn. Her arbeidslaget til Hans H. Kirketeigen i Kvam i Nord-Fron i juni 1896. <small>Kilde: Maihaugens fotoarkiv</small>.
Fil:Jernbane bygging Nord-Fron.jpg|Jernbanen gjennom Gudbrandsdalen skapte mange nye arbeidsplasser for husmenn. Her arbeidslaget til Hans H. Kirketeigen i Kvam i Nord-Fron i juni 1896. <small>Kilde: Maihaugens fotoarkiv</small>.
Fil:Randkleiv-bru-og-tunnel-rin.jpg|Randkleiv bru og tunnel ved Ringebu. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>  
Fil:Randkleiv-bru-og-tunnel-rin.jpg|Randkleiv bru og tunnel ved Ringebu. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>  
Linje 211: Linje 219:
</gallery>
</gallery>


{{thumb|Paul Due arkitekt foto.JPG|Arkitekt Paul Due (1835-1919)|Ukjent/Norsk arkitekturmuseum}}
==Sel-Dombås==
{{thumb|Hamar st oversikt.jpeg|Hamar stasjon. Toget til høyre er klar for avgang til Rørosbanen, de øvrige på Dovrebanen.|Ukjent/Jernbanemuseet}}
 
=== Hamar stasjon ===
'''Hamar stasjon''' ligger ved [[Mjøsa i norsk samferdsel|Mjøsa]] og nær bysentrum. Stasjonen ble åpnet [[23. juni]] [[1862]] da [[Hamar-Grundsetbanen|Hamar-Grundsetbanen]] ble innviet. Stasjonen betjener de tre linjene [[Rørosbanen]], [[Hedemarksbanen]] og Hamar-Selbanen. De to sistnevnte inngår i dag i [[Dovrebanen]]. <br />
 
Den første stasjonsbygningen ble åpnet i 1862 for Hamar-Grundsetbanen, det var en trebygning tegnet av arkitekten Georg Andreas Bull. I [[1880]] var strekningen Eidsvoll-Hamar klar til bruk. Da ble det oppført en større stasjonsbygning, også den av tre, tegnet av Balthazar Conrad Lange. I 1894 ble banen ført videre nordover [[Gudbrandsdalen]]. [[Hamar]] fikk da sin nåværende stasjonsbygning i pusset tegl, tegnet av arkitekt [[Paul Due]]. Stasjonsbygningen er regnet som det viktigste blant Paul Dues arbeider. <br />
 
Rørosbanen hadde [[Smalsporet jernbane|smalspor]] fra starten. Hamar hadde derfor det som jernbanen kaller [[sporbrudd]]. Da Dovrebanen ble åpnet [[1921]] ble strekningen Trondheim-Støren ombygd til [[Normalsporet jernbane|normalspor]]. Det tok 20 år å bygge om resten av Rørosbanen, og i 1941 gikk sporbruddet på Hamar over i historien.
 
Hamar stasjon ligger 127 meter over havet og ligger 126,26 kilometer fra [[Oslo S]].
 
<gallery>
Jmf001659.jpg|Damplokomotiv type I nr. 2 med Hamars første stasjonsbygning, toghallen og lokomotivstallen i bakgrunnen 1862. Kilde Jernbanemuseet.
Personalet på Hamar stasjon.jpg|Personalet på Hamar stasjon oppstilt foran en vogn på bryggesporet med stasjonsbygningen i bakgrunnen 1862. Kilde Jernbanemuseet.
Hamar gml stasjon.jpg|Hamars neste stasjonsbygning sto klar ved innvielsen av Hedemarksbanen i 1880. Kilde Jernbanemuseet.
Hamar stasjon.jpeg|Hamar nye stasjon sto klar ved innvielsen av strekningen Hamar-Tretten i 1894. Regnes som arkitekt Paul Dues hovedverk. Kilde Jernbanemuseet.
Hamar st v Mjøsa.jpeg|Hamar stasjon ligger vakkert til ved Mjøsa. Kilde Jernbanemuseet.
Hamar st m bypark.jpeg|Hamar stasjon med Jernbaneparken foran. Kilde Jernbanemuseet.
Rutetider Støren og Grundset 1864-5 Fugelsøy.jpg|Rutetider for Størenbanen og Hamar-Grundsetbanen ble publisert under ett i 1864.
</gallery>
 
=== Lillehammer stasjon ===
{{thumb|Lillehammer stasjon 2016.JPG|Lillehammer stasjon 2016|Elin Olsen/Stig Rune Pedersen}}
'''Lillehammer stasjon''' ligger ved [[Lillehammer]] sentrum og ble åpnet i [[1894]] da jernbaneforbindelsen mellom [[Hamar]] og [[Tretten stasjon]] ble fullført. Stasjonen ble bygget om til Vinter-OL [[1994]] og er endestasjon for intercitytogene. Fra Lillehammer stasjon til [[Oslo S]] er det 184,18 km.
<gallery>
Lillehammer st 1900.jpeg|Lillehammer stasjon rundt år 1900. Kilde: Norske jernbanestasjoner Origo.
Lillehammer kongebesøk.jpeg|Lillehammer stasjon, kongebesøk tidlig på 1900-tallet.
Lillehammer st perrong.jpeg|Passasjerene på perrongen under det 10-15 minutters oppholdet.
Lillehammer st fra nord.jpeg|Perrongen med stasjonsbetjeningen,sett fra nord. Kilde: Norske jernbanestasjoner Origo.
Lillehammer lyntog.jpeg|Lillehammer hadde daglig anløp av dieselelektrisk lyntog på 1960-tallet. Kilde: Norske jernbanestasjoner Origo.
Lillehammer st.jpeg|Lillehammer stasjon, bysiden. Kilde: Miiet/Norske jernbanestasjoner Origo.
31 Lillehammer - no-nb digifoto 20151130 00228 bldsa PK35867.jpg|Lillehammer stasjon. Kilde: Mittet/Nasjonalbiblioteket
</gallery>
 
{{thumb|Vanntårn Lillehammer.jpg|Vanntårn Lillehammer stasjon, fredet. Vernedato 2002-11-26. KulturminneID 87655-1.e}}
 
==== Fredet vanntårn ====
[[Paul Due]] har tegnet både den staselige stasjonsbygningen og andre bygninger ved stasjonen. Et vanntårn i utkanten av stasjonsområdet er fredet, og her gjengis Riksantikvarens begrunnelse, hentet fra Kulturminnesøk:
<br />
 
''Jernbanens store bystasjoner var preget av at bygningene skulle gjenspeile statens myndighet. De ble bygget av mur, ofte i en monumental middelalderstil preget av rundbuen. Mellomstore og små stasjoner ble vanligvis bygd i tre. Øvrige bygningstyper ble som regel tilpasset de enkelte stasjonsmiljøer. Vanntårnene synes å ha fått en mer ensartet utforming, uavhengig av de øvrige bygningene. Dette hadde nok sammenheng både med funksjonen og plassering. Tårnets funksjon og bruk gjorde det særlig egnet til å utformes som et middelaldertårn. Plasseringen utenfor eller i utkanten av stasjonsområdet resulterte i at vanntårnene i mindre grad måtte tilpasses de øvrige bygningene. Funksjonstypen var knyttet til damplokomotivene som trengte jevnlig påfylling av kull og vann for å fungere. Vannreservoaret lå øverst i tårnet, mens det i nedre del var en vedovn for å hindre at vannet frøs om vinteren.''
 
''Tårnet ligger i utkanten av Lillehammer stasjonsområde i nordlig retning, og er i nordgående retning plassert på østsiden av sporet, like på nordsiden av Mesnaelven. Tegningene av tårnet ved Lillehammer er datert 1893, og bygningen sto trolig ferdig ved banens åpning i 1894. Vanntårnet var i bruk fram til slutten av 1960-tallet. Strekningen Hamar-Fåberg ble elektrifisert i 1966, og i tiden før dette gikk det både damp- og dieseltog på strekningen. Lillehammer stasjonsområde har flere bygninger på stasjonsområde, men det er kun stasjonsbygninger og vanntårnet som er fra anleggets første fase.''
 
''Lillehammer vanntårn har høy bygningshistorisk og jernbanehistorisk verdi. Tårnet er det eneste i sitt slag som er tilbake på Eidsvoll-Dombåsbanen. Det er inspirert av middelalderske forbilder, og eksteriøret er tilnærmet autentisk fra oppføringen i 1893. Tårnets arkitektoniske verdi er knyttet til dets utforming og materialbruk og til dets betydning som kilde til kunnskap om endringer og tendenser i arkitekturen-rundt forrige århundreskiftet. Tårnet har også verdi som del av produksjonen til en av landets betydelige arkitekter på denne tiden. Det er med på å vise bredden i Paul Dues produksjon for jernbanen.''
 
== Historie ==
 
=== Hamar-Selbanen ===
Spørsmålet om å bygge Dovrebanen ble behandlet i Stortinget allerede i [[1869]], uten at det førte til noe konkret. Senere var også spørsmålet oppe om å bygge en bane fra [[Lillehammer]] via [[Dombås]] til [[Romsdalsfjorden]]. Men først i [[1890]] vedtok Stortinget å bygge jernbane fra Hamar til [[Sel]]. Anlegget kom raskt i gang og virket som en vitamininnsprøytning i dalen.
 
Gudbrandsdalen var på mange måter i en krisetid i årene fra [[1860]] til ut i [[1890]]. Etter en sterk økning i folketallet fra [[1800]] til [[1860]], skjedde det nå i de fleste bygdene en enda sterkere nedgang fram til midten av [[1890-årene]]. Årsaken til dette var utflytting, først og fremst utvandring til Amerika, men også utflytting til byene her i landet. I tillegg var økonomien preget av stagnasjon, med sterkt press på jordbruket, mangel på nye næringer og mangel på arbeidsplasser. Det hører nok med at det i disse årene kom en jernbane gjennom [[Østerdalen]].
 
Rundt [[1890]] ble det satt i gang mottiltak med utgangspunkt i storsamfunnet for å rette opp situasjonen. Det viktigste mottiltaket var å bygge jernbane. Og da strekningen fra Hamar til Lillehammer og Tretten åpnet i [[1894]], og så videre til Otta i [[1896]], skapte dette et tidsskille. Jernbanen stanset i store trekk utvandringen fra Gudbrandsdalen til Amerika. Den åpnet for nye næringer, som for eksempel turisme. Den skapte nye arbeidsplasser og den satte fart i økonomien i dalen. Og den førte til store sosiale, politiske og kulturelle endringer. Byggingen av jernbanen representerte på mange måter industrialiseringen av Gudbrandsdalen.
[[25. september]] [[1894]] ble jernbanen åpnet til Tretten, der kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og andre prominente gjester deltok. Allerede to år senere, [[29. oktober]] [[1896]], ble banen åpnet til [[Otta]], med nytt kongebesøk, og med middag i en staselig pyntet lokomotivstall på Otta.
 
 
=== Sel-Dombås ===
Strekningen fra Otta til Dombås ble ferdigstilt i 1913 med mellomstasjonene Sel, Brennhaug og Dovre.  
Strekningen fra Otta til Dombås ble ferdigstilt i 1913 med mellomstasjonene Sel, Brennhaug og Dovre.  


<gallery>
{| class="sortable wikitable"
Fil:Dombaas-jernbanestasjon.jpg|Dombaas jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
Fil:R0136rcr Hjerkinn stasjon.jpg|[[Hjerkinn stasjon]]. <small>Foto: Olve Utne</small>
</gallery>
 
 
{|class="sortable wikitable"
!Stasjon
!Stasjon
!Åpnet
!Åpnet
!Kommune
!Kommune
!Forbindelser
!Forbindelser
!Merknader
! Merknader
!Bilde
!Bilde
|-
|-
|[[Sel stasjon|Sel]]
|[[Sel stasjon|Sel]]
|1913
| 1913
|[[Sel kommune|Sel]]
|[[Sel kommune|Sel]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
Linje 294: Linje 238:
|-
|-
|[[Brennhaug stasjon|Brennhaug]]
|[[Brennhaug stasjon|Brennhaug]]
|1913
| 1913
|[[Dovre kommune|Dovre]]
|[[Dovre kommune|Dovre]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|
|
|[[Fil:Brennhaug stasjon.jpeg|100px]]
|
|-
|-
|[[Dovre stasjon| Dovre]]
|[[Dovre stasjon| Dovre]]
Linje 308: Linje 252:
|-
|-
|[[Dombås stasjon|Dombås]]
|[[Dombås stasjon|Dombås]]
|1913
| 1913
|[[Dovre kommune|Dovre]]
|[[Dovre kommune|Dovre]]
|[[Dovrebanen]]
|[[Dovrebanen]]
|Raumabanen grener av mot Lesja og Romsdalen til Åndalsnes.
|Raumabanen grener av mot Lesja og Romsdalen til Åndalsnes.
|[[Fil:Dombås oversikt.jpeg|100px]]
|[[Fil:Dombås oversikt.jpeg|100px]]
|-}
|}
 
==Dombås-Støren==
Stortinget vedtok [[9. juli]] [[1908]] å bygge det manglende leddet fra [[Dombås stasjon|Dombås]] til [[Støren stasjon|Støren]], og byggingen startet sommeren året etter.
Før jul i [[1915]] ble banen åpnet for trafikk fra [[Støren stasjon|Støren]] til [[Berkåk stasjon|Berkåk]] i [[Rennebu kommune|Rennebu]].
 
I 1917 åpnet man videre til [[Ulsberg stasjon|Ulsberg]] i [[Rennebu kommune]] og i [[1919]] til [[Oppdal stasjon|Oppdal]].


=== Dombås-Støren ===
Offisiell åpning av Dovrebanen fant sted [[15. september]] [[1921]] i [[Oppdal stasjon|Oppdal]].
Stortinget vedtok [[9. juli]] [[1908]] å bygge det manglende leddet fra Dombås til Støren, og byggingen startet sommeren året etter. Før jul i [[1915]] ble banen åpnet for trafikk til [[Berkåk]] i [[Rennebu]], to år senere til [[Ulsberg]] i [[Innset]] og i [[1919]] til [[Oppdal]]. Offisiell åpning av Dovrebanen skjedde [[15. september]] [[1921]].


== Kilder ==
Stasjonsarkitekturen
{| class="sortable wikitable"
!Stasjon
! Åpnet
!Kommune
!Forbindelser
!Merknader
!Bilde
|-
|[[Fokstua stasjon]]
|1920
|[[Dovre kommune|Dovre]]
|[[Dovrebanen]]
|Stasjonsanlegget er fredet, dette er begrunnet med at det fremstår som helhetlig og typisk for sin tid.
|
|-
|[[Vålåsjø stasjon|Vålåsjø]]
|1915
|[[Dovre kommune|Dovre]]
|[[Dovrebanen]]
|Ferdig 1915, åpnet 1921.
|
|-
|[[Hjerkinn stasjon|Hjerkinn]]
|1921
|[[Dovre kommune|Dovre]]
|[[Dovrebanen]]
|
||[[Fil:R0136rcr Hjerkinn stasjon.jpg|100px]]
|-
|[[Kongsvoll stasjon|Kongsvoll]]
|1921
|[[Oppdal kommune|Oppdal]]
|[[Dovrebanen]]
|
|[[Fil:Kongsvoll historisk.jpeg|100px]]
|-
|[[Drivstua stasjon|Drivstua]]
|1921
|[[Oppdal kommune|Oppdal]]
|[[Dovrebanen]]
|
|[[Fil:Drivstua Wilse.jpeg|100px]]
|-
|[[Engan stasjon|Engan]]
|1921
|[[Oppdal kommune|Oppdal]]
|[[Dovrebanen]]
|Stasjonen nedlagt, stasjonsbygningen overtatt av private og flyttet.
|
|-
|[[Driva stasjon|Driva]]
|1921
|[[Oppdal kommune|Oppdal]]
|[[Dovrebanen]]
|
|
|-
|[[Oppdal stasjon|Oppdal]]
|1921
|[[Oppdal kommune|Oppdal]]
|[[Dovrebanen]]
|
|[[ Fil:Oppdal stasj.jpeg|100px]]
|-
|[[Fagerhaug stasjon|Fagerhaug]]
|1921
|[[Oppdal kommune|Oppdal]]
|[[Dovrebanen]]
|
|
|-
|[[Ulsberg stasjon| Ulsberg]]
|1921
|[[Rennebu kommune|Rennebu]]
|[[Dovrebanen]]
|
||[[Fil:Ulsberg st Mittet.jpeg|100px]]
|-
|[[Berkåk stasjon|Berkåk]]
|1921
|[[Rennebu kommune|Rennebu]]
|[[Dovrebanen]]
|
|[[Fil:Berkåk st.jpeg|100px]]
|-
|[[Garli stasjon|Garli]]
|1921
|[[Midtre Gauldal kommune|Midtre Gauldal]]
|[[Dovrebanen]]
|
|[[Fil:Garli st Svein Sando.jpg|100px]]
|-
|[[Soknedal stasjon|Soknedal]]
|1921
|[[Midtre Gauldal kommune|Midtre Gauldal]]
|[[Dovrebanen]]
|
|
|-
|[[Støren stasjon|Støren]]
|1864
|[[Midtre Gauldal kommune|Midtre Gauldal]]
|[[Dovrebanen]]
|
|[[Fil:Støren stasjon.jpg|100px]]
|}
<gallery>
Fil:Dombaas-jernbanestasjon.jpg|Dombås jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. Ukjent fotograf, Jernbanemuseet.
Fil:Hjerkinn stasjon.jpg|Hjerkinn stasjon. Foto: Olve Utne.
</gallery>
 
== Se også ==
 
* [[Trondhjem-Størenbanen]]
 
== Kilder==
*Rise, Ola J. (1951). ''Oppdalsboka. Historie og folkeminne''. Bd II. Oslo: Tanum, s. 120.
*Rise, Ola J. (1951). ''Oppdalsboka. Historie og folkeminne''. Bd II. Oslo: Tanum, s. 120.
*[http://www.snl.no/Dovrebanen Store norske leksikon].
*[http://www.snl.no/Dovrebanen Store norske leksikon].
Linje 330: Linje 395:
*«Banedata 2004»
*«Banedata 2004»
*Kulturminnesøk
*Kulturminnesøk
*Wikipedia
*{{WP-lenke|Dovrebanen|nb}}
 
 
 
 
 
{{Samkult}}
{{Samkult}}


Linje 350: Linje 410:
[[Kategori: Ringsaker kommune]]
[[Kategori: Ringsaker kommune]]
[[Kategori: Ringebu kommune]]
[[Kategori: Ringebu kommune]]
[[Kategori: Hedmark fylke]]
[[Kategori:Innlandet fylke]]
[[Kategori: Oppland fylke]]
[[Kategori: Trøndelag fylke]]
[[Kategori: Sør-Trøndelag fylke]]
[[Kategori: Etableringer i 1921]]
[[Kategori: Etableringer i 1921]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 13. apr. 2023 kl. 13:33

Dovrebanens åpning på Oppdal 1921.
Foto: Jernbanemuseet.
Jernbaneutbyggingen mellom Oslo og Trondheim ved Dovrebanens åpning 1921.
Arkitekt Paul Due (1835-1919).
Foto: Ukjent fotograf, Norsk arkitekturmuseum.
Arkitekt Erik Glosimodt (1881-1921) tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokkoornamentering. Han omkom i Nidareidulykken etter Dovrebanens åpningsseremoni 1921.
Foto: Ukjent fotograf, Arkitekturhistorie.no.

Betegnelsen Dovrebanen ble først brukt på jernbanestrekningen fra Dombås i Gudbrandsdalen til Støren i Gauldalen da banen åpnet i 1921. I dag nyttes navnet også på hele stambanen fra Oslo til Trondheim. I denne artikkelen brukes Dovrebanen først og fremst om strekningen fra Hamar til Støren. Dermed inkluderes Hamar-Selbanen, mens Trondhjem-Størenbanen er behandlet separat.

Hamar-Selbanen

Spørsmålet om å bygge Dovrebanen ble behandlet i Stortinget allerede i 1869, uten at det førte til noe konkret. Senere var også spørsmålet oppe om å bygge en bane fra Lillehammer via Dombås til Romsdalsfjorden. Men først i 1890 vedtok Stortinget å bygge jernbane fra Hamar til Sel. Anlegget kom raskt i gang og virket som en vitamininnsprøytning i dalen.

Gudbrandsdalen var på mange måter i en krisetid i årene fra 1860 til ut i 1890. Etter en sterk økning i folketallet fra 1800 til 1860, skjedde det nå i de fleste bygdene en enda sterkere nedgang fram til midten av 1890-årene. Årsaken til dette var utflytting, først og fremst utvandring til Amerika, men også utflytting til byene her i landet. I tillegg var økonomien preget av stagnasjon, med sterkt press på jordbruket, mangel på nye næringer og mangel på arbeidsplasser. Det hører nok med at det i disse årene kom en jernbane gjennom Østerdalen.

Rundt 1890 ble det satt i gang mottiltak med utgangspunkt i storsamfunnet for å rette opp situasjonen. Det viktigste mottiltaket var å bygge jernbane. Og da strekningen fra Hamar til Lillehammer og Tretten åpnet i 1894, og så videre til Otta i 1896, skapte dette et tidsskille. Jernbanen stanset i store trekk utvandringen fra Gudbrandsdalen til Amerika. Den åpnet for nye næringer, som for eksempel turisme. Den skapte nye arbeidsplasser og den satte fart i økonomien i dalen. Og den førte til store sosiale, politiske og kulturelle endringer. Byggingen av jernbanen representerte på mange måter industrialiseringen av Gudbrandsdalen.

25. september 1894 ble jernbanen åpnet til Tretten, der kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og andre prominente gjester deltok. Allerede to år senere, 29. oktober 1896, ble banen åpnet til Otta, med nytt kongebesøk, og med middag i en staselig pyntet lokomotivstall på Otta.

Stasjonsoversikt

Tabellen inneholder hovedelementer om samtlige stasjoner på strekningen. Ut fra tabellen er det mulig å hente fram detaljerte presentasjoner av hver enkelt av stasjonene. Hamar og Lillehammer stasjoner er foreløpig omhandlet separat. Merk at Sel stasjon ikke ligger på denne strekningen. Betegnelsen Hamar-Selbanen er antagelig ment som banen fra Hamar kommune til Sel kommune, og Otta ligger i denne kommunen.

Stasjon Åpnet Kommune Forbindelser Merknader Bilde
Hamar 1894 Hamar Dovrebanen, Rørosbanen, Hedemarksbanen, Hamar-Grundsetbanen Opprinnelig stasjon var endestasjon for Hamar-Grundsetbanen, åpnet i 1862. Kroningsreisen 1905 Hamar stasjon - no-nb digifoto 20160209 00499 bldsa PK15549.jpg
Jessnes 1894 Ringsaker Dovrebanen, Stasjonen gikk under navnet Furnes fram til 1921. 1693 Jesnes. Station - no-nb digifoto 20150811 00026 bldsa PK26198.jpg
Brumunddal 1894 Ringsaker Dovrebanen Stasjonen ble kalt Brumund de første årene. Brumunddal stasjon.jpeg
Veldre 1894 Ringsaker Dovrebanen Veldre stasjon.jpeg
Rudshøgda 1894 Ringsaker Dovrebanen Stasjonen het opprinnelig Rud, endret til Rudshøgda i 1926. Rudshøgda st.jpeg
Tande 1894 Ringsaker Dovrebanen Fra 1. november 1913 ble navnet endret til Ringsaker stasjon. Tande stasjon.jpeg
Moelv 1894 Ringsaker Dovrebanen Nylig oppgradert. Moelv st.jpg
Ring 1894 Ringsaker Dovrebanen Ring stasjon.jpeg
Bergsvika 1937 Ringsaker Dovrebanen Holdeplass opprettet 1937, nedlagt 1972.
Brøttum 1894 Ringsaker Dovrebanen Godshuset som tidligere sto på stasjonen, ble i 1990 flyttet til jernbaneutstillingen på Maihaugen. Brøttum st 1985.jpg
Grønvold 1937 Ringsaker Dovrebanen Holdeplass opprettet 1937, nedlagt 1967.
Bergseng 1894 Ringsaker Dovrebanen
Lillehammer 1894 Lillehammer Dovrebanen Paul Due har tegnet både den staselige stasjonsbygningen og andre bygninger ved stasjonen. Et vanntårn i utkanten av stasjonsområdet ble fredet i 2002. Lillehammer st 1900.jpeg
Fåberg 1894 Lillehammer Dovrebanen Brann 1911, ny stasjonsbygning 1912. Nedlagt 1965. Fåberg stasjon.png
Hunder 1894 Øyer Dovrebanen Nedlagt i 1985. Stasjonsbygningen og godshuset ble revet i 1971. Hunder stasjon.jpeg
Øyer 1894 Øyer Dovrebanen Stavemåten Øier ble brukt fram til 1919. Øyer stasjon.jpeg
Tretten 1894 Øyer Dovrebanen Tretten var endestasjon fram til banen i 1896 ble forlenget til Otta. Tretten stasjon.jpeg
Losna 1896 Ringebu Dovrebanen Losna er identisk med navnet på innsjøen den ligger ved.
Fåvang 1896 Ringebu Dovrebanen Stasjonen het Myre stasjon i starten, men skiftet navn til Fåvang i 1921 Fåvang (Myre).jpg
Ringebu 1896 Ringebu Dovrebanen Stasjonen har i 2017 egen turistinformasjon og er en felles skysstasjon for tog, buss og taxi. Ringebu stasjon.jpeg
Hundorp 1896 Sør-Fron Dovrebanen Fra 2001 er persontrafikken nedlagt. Stasjonsbygningen er kraftig ombygget fra Dues opprinnelige dragestil. Hundorp stasjon.jpeg
Harpefoss 1896 Sør-Fron Dovrebanen Stasjonen ble i 1973 nedgradert til holdeplass som senere ble nedlagt. Harpefoss stasjon.jpeg
Vinstra 1896 Nord-Fron Dovrebanen Stasjone ble anlagt på grunnen til gården Byre, et navn som ble brukt før Vinstra-navnet fikk hevd som betegnelse på både stasjon og tettsted. Navnet Vinstra stammer fra elven som kommer fra Jotunheimen og renner ut i Lågen. Vinstra stasjon.jpg
Kvam 1896 Nord-Fron Dovrebanen Stasjonen er ubemannet fra 1994. Kvam stasjon.jpeg
Sjoa 1896 Sel Dovrebanen Stasjonsbygningen er en stasjonsbygning av klasse 3 for Hamar-Selbanen. Stasjonens godshus ble i 1978 flyttet og ombygd til Sjoa kapell. Sjoa stasjon.jpeg
Otta 1896 Sel Dovrebanen Otta var endestasjon inntil banen ble forlenget videre til Dombås i 1913, og videre over Dovrefjell til Trondheim i 1921. Banen fikk deretter navnet Dovrebanen. Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg
  • Hamar stasjon. Toget til høyre er klar for avgang til Rørosbanen, de øvrige på Dovrebanen. Foto: Ukjent/Jernbanemuseet.

    Hamar stasjon. Toget til høyre er klar for avgang til Rørosbanen, de øvrige på Dovrebanen. Foto: Ukjent/Jernbanemuseet.

  • Jernbanen gjennom Gudbrandsdalen skapte mange nye arbeidsplasser for husmenn. Her arbeidslaget til Hans H. Kirketeigen i Kvam i Nord-Fron i juni 1896. Kilde: Maihaugens fotoarkiv.

    Jernbanen gjennom Gudbrandsdalen skapte mange nye arbeidsplasser for husmenn. Her arbeidslaget til Hans H. Kirketeigen i Kvam i Nord-Fron i juni 1896. Kilde: Maihaugens fotoarkiv.

  • Randkleiv bru og tunnel ved Ringebu. Kilde: Jernbanemuseet

    Randkleiv bru og tunnel ved Ringebu. Kilde: Jernbanemuseet

  • Jernbanen ved Ulsvoll-Sel. Kilde: Jernbanemuseet

    Jernbanen ved Ulsvoll-Sel. Kilde: Jernbanemuseet

  • Bygging av jernbanebru over Otta. Kilde: Jernbanemuseet

    Bygging av jernbanebru over Otta. Kilde: Jernbanemuseet

  • Sammenskjøting av skinnegangen fra nord og sør i Nystubekk skjæring mellom Kongsvoll og Drivstua; banemester Sørum måler kappet. Kilde: Jernbanemuseet

    Sammenskjøting av skinnegangen fra nord og sør i Nystubekk skjæring mellom Kongsvoll og Drivstua; banemester Sørum måler kappet. Kilde: Jernbanemuseet

  • Dovrebanens høyeste punkt, 1024 moh, passeres av åpningstoget med Kong Haakon, kronprins Olav og generaldirektøren til stede. Kilde: Jernbanemuseet

    Dovrebanens høyeste punkt, 1024 moh, passeres av åpningstoget med Kong Haakon, kronprins Olav og generaldirektøren til stede. Kilde: Jernbanemuseet

Sel-Dombås

Strekningen fra Otta til Dombås ble ferdigstilt i 1913 med mellomstasjonene Sel, Brennhaug og Dovre.

Stasjon Åpnet Kommune Forbindelser Merknader Bilde
Sel 1913 Sel Dovrebanen Stasjonsanlegget er fredet, dette er begrunnet med at det fremstår som helhetlig og typisk for sin tid. Sel stasjon.jpeg
Brennhaug 1913 Dovre Dovrebanen
Dovre 1913 Dovre Dovrebanen Dovre stasjon perrong.jpeg
Dombås 1913 Dovre Dovrebanen Raumabanen grener av mot Lesja og Romsdalen til Åndalsnes. Dombås oversikt.jpeg

Dombås-Støren

Stortinget vedtok 9. juli 1908 å bygge det manglende leddet fra Dombås til Støren, og byggingen startet sommeren året etter. Før jul i 1915 ble banen åpnet for trafikk fra Støren til Berkåk i Rennebu.

I 1917 åpnet man videre til Ulsberg i Rennebu kommune og i 1919 til Oppdal.

Offisiell åpning av Dovrebanen fant sted 15. september 1921 i Oppdal.

Stasjonsarkitekturen

Stasjon Åpnet Kommune Forbindelser Merknader Bilde
Fokstua stasjon 1920 Dovre Dovrebanen Stasjonsanlegget er fredet, dette er begrunnet med at det fremstår som helhetlig og typisk for sin tid.
Vålåsjø 1915 Dovre Dovrebanen Ferdig 1915, åpnet 1921.
Hjerkinn 1921 Dovre Dovrebanen R0136rcr Hjerkinn stasjon.jpg
Kongsvoll 1921 Oppdal Dovrebanen Kongsvoll historisk.jpeg
Drivstua 1921 Oppdal Dovrebanen Drivstua Wilse.jpeg
Engan 1921 Oppdal Dovrebanen Stasjonen nedlagt, stasjonsbygningen overtatt av private og flyttet.
Driva 1921 Oppdal Dovrebanen
Oppdal 1921 Oppdal Dovrebanen Oppdal stasj.jpeg
Fagerhaug 1921 Oppdal Dovrebanen
Ulsberg 1921 Rennebu Dovrebanen Ulsberg st Mittet.jpeg
Berkåk 1921 Rennebu Dovrebanen Berkåk st.jpeg
Garli 1921 Midtre Gauldal Dovrebanen Garli st Svein Sando.jpg
Soknedal 1921 Midtre Gauldal Dovrebanen
Støren 1864 Midtre Gauldal Dovrebanen Støren stasjon.jpg
  • Dombås jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. Ukjent fotograf, Jernbanemuseet.

    Dombås jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. Ukjent fotograf, Jernbanemuseet.

  • Hjerkinn stasjon. Foto: Olve Utne.

    Hjerkinn stasjon. Foto: Olve Utne.

Se også

Kilder

  • Rise, Ola J. (1951). Oppdalsboka. Historie og folkeminne. Bd II. Oslo: Tanum, s. 120.
  • Store norske leksikon.
  • Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
  • http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
  • Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
  • Jernbaneverket
  • Jernbanemuseet
  • Bane NOR fra 01.01.2017
  • Jernbane.net
  • «Banedata 2004»
  • Kulturminnesøk
  • Dovrebanen på Wikipedia på bokmål og riksmål


5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Dovrebanen&oldid=1858384»