Dovrebanen
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Betegnelsen Dovrebanen ble først brukt på jernbanestrekningen fra Dombås i Gudbrandsdalen til Støren i Gauldalen da banen åpnet i 1921. I dag nyttes navnet også på hele stambanen fra Oslo til Trondheim. I denne artikkelen brukes Dovrebanen først og fremst om strekningen fra Hamar til Støren. Dermed inkluderes Hamar-Selbanen, mens Trondhjem-Størenbanen er behandlet separat.
Historie
Hamar-Selbanen
Spørsmålet om å bygge Dovrebanen ble behandlet i Stortinget allerede i 1869, uten at det førte til noe konkret. Senere var også spørsmålet oppe om å bygge en bane fra Lillehammer via Dombås til Romsdalsfjorden. Men først i 1890 vedtok Stortinget å bygge jernbane fra Hamar til Sel. Anlegget kom raskt i gang og virket som en vitamininnsprøytning i dalen.
Gudbrandsdalen var på mange måter i en krisetid i årene fra 1860 til ut i 1890. Etter en sterk økning i folketallet fra 1800 til 1860, skjedde det nå i de fleste bygdene en enda sterkere nedgang fram til midten av 1890-årene. Årsaken til dette var utflytting, først og fremst utvandring til Amerika, men også utflytting til byene her i landet. I tillegg var økonomien preget av stagnasjon, med sterkt press på jordbruket, mangel på nye næringer og mangel på arbeidsplasser. Det hører nok med at det i disse årene kom en jernbane gjennom Østerdalen.
Rundt 1890 ble det satt i gang mottiltak med utgangspunkt i storsamfunnet for å rette opp situasjonen. Det viktigste mottiltaket var å bygge jernbane. Og da strekningen fra Hamar til Lillehammer og Tretten åpnet i 1894, og så videre til Otta i 1896, skapte dette et tidsskille. Jernbanen stanset i store trekk utvandringen fra Gudbrandsdalen til Amerika. Den åpnet for nye næringer, som for eksempel turisme. Den skapte nye arbeidsplasser og den satte fart i økonomien i dalen. Og den førte til store sosiale, politiske og kulturelle endringer. Byggingen av jernbanen representerte på mange måter industrialiseringen av Gudbrandsdalen. 25. september 1894 ble jernbanen åpnet til Tretten, der kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og andre prominente gjester deltok. Allerede to år senere, 29. oktober 1896, ble banen åpnet til Otta, med nytt kongebesøk, og med middag i en staselig pyntet lokomotivstall på Otta.
Jernbanen gjennom Gudbrandsdalen skapte mange nye arbeidsplasser for husmenn. Her arbeidslaget til Hans H. Kirketeigen i Kvam i Nord-Fron i juni 1896. Kilde: Maihaugens fotoarkiv.
Randkleiv bru og tunnel ved Ringebu. Kilde: Jernbanemuseet
Jernbanen ved Ulsvoll-Sel. Kilde: Jernbanemuseet
Bygging av jernbanebru over Otta. Kilde: Jernbanemuseet
Sammenskjøting av skinnegangen fra nord og sør i Nystubekk skjæring mellom Kongsvoll og Drivstua; banemester Sørum måler kappet. Kilde: Jernbanemuseet
Dovrebanens høyeste punkt, 1024 moh, passeres av åpningstoget med Kong Haakon, kronprins Olav og generaldirektøren til stede. Kilde: Jernbanemuseet
Hamar-Selbanens stasjoner sør
Arkitekt Paul Due (1835-1919) og hans sønn, arkitekt Paul Armin Due (1870-1926) tegnet begge svært mange stasjonsbygninger, godshus og andre nødvendige bygninger på stasjonene, det er nevnt et totaltall på så mye som 2000. De samarbeidet også en del, og blir derfor lett forvekslet med hverandre – både i boken Complet Færdige Huse og ellers. Det gjør det ikke enklere at tegningene ikke alltid er behørig datert og signert. På Hamar-Sel-banen fikk Paul Due (senioren) i 1891 oppdraget å tegne tre typer stasjonsbygninger med variert romprogram og størrelse: Klasse 1 - 2 og 3.
Jessnes stasjon
Jessnes stasjon het opprinnelig Furnes, etter den nærliggende bygda med samme navn i Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Stasjonen ble opprettet i 1894 som et ledd i strekningen Hamar-Sel banen. Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Stasjonen gikk først under navnet Furnes før den i 1921 fikk den nåværende navneformen. Fra grunnleggelsen og opp igjennom hele etterkrigstiden fungerte Jessnes stasjon som et knutepunkt for jordbruk og industri i området med resten av landet. Blant annet lå det en mølle og potetmelfabrikk like i nærheten av stasjonsområdet, som det fortsatt kan ses rester av. Stasjonen er i dag nedlagt.
Brumunddal stasjon
Brumunddal stasjon ble opprettet i 1894 som et ledd i Hamar-Sel banen. Den ligger ved Brumunddal sentrum i Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Stasjonsbygning og godshus ble tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Stasjonen ligger 139,90 km fra Oslo S. I dag stopper både nattog og intercitytog på stasjonen.
Veldre stasjon
Veldre stasjon ble opprettet i 1894 som et ledd i strekningen mellom Hamar-Sel banen. Den ligger i Veldre kirkesogn i Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. 22. september 1965 ble stasjonen nedgradert til holdeplass, som ble endelig nedlagt 29. mai 1988. Stasjonsbygningen ble revet i 1970.
Rud-Rudshøgda stasjon
Rud-Rudshøgda stasjon ble opprettet i 1894 som et ledd i Hamar-Sel banen. Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Bygningen ble ødelagt under krigen og revet i 1947.
Ringsaker stasjon
Ringsaker stasjon het opprinnelig Tande, etter stedet Tande i Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Stasjonen ble opprettet i 1894 som et ledd i Hamar-Sel banen. Stasjonsbygning og godshus ble tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Fra 1. november 1913 ble navnet endret til Ringsaker stasjon. 1. september 1965 ble godstrafikken nedlagt og 22. i samme måned ble stasjonen nedgradert til holdeplass, som senere ble nedlagt.
Veldre stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik.
Tande stasjon het senere Ringsaker stasjon.
Brumunddal stasjon het Brumund de første årene.
Rud-Rudshøgda stasjon.
Moelv stasjon
Moelv stasjon ligger ved Moelv sentrum i Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Stasjonen ble opprettet i 1894 som et ledd i Hamar-Sel banen. Stasjonsbygning og godshus ble tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Det gamle godshuset huser i dag galleri ved stasjonen. Stasjonen fikk ny stasjonsbygning i 1981, og i dag har nattog og intercitytog opphold. Det ble nylig investert 90 millioner kroner i utbedring og oppgradering av stasjonen, med bl. a. to nye perronger, kulvert med trapper og heis samt større parkeringsplasser. Stasjonen ligger 155,95 km fra Oslo S.
Moelv stasjon i 1930-årene.
Ring stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik.
Brøttum stasjon fotografert på 1900-tallet.
- Bergseng st.jpg
Bergseng stasjon i ombygd utgave.
Ring stasjon
Ring stasjon var en jernbanestasjon som lå ved Ring i Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Stasjonen ble opprettet i 1894 som et ledd i Hamar-Sel banen. Stasjonsbygning og godshus ble tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Den 1. september 1965 ble godstrafikken nedlagt og den 22. samme måned ble stasjonen nedgradert til holdeplass, som senere ble nedlagt.
Brøttum stasjon
Brøttum stasjon var en jernbanestasjon som lå ved Brøttum nord i Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Stasjonen ble opprettet i 1894 som et ledd i Hamar-Sel banen. Stasjonsbygning og godshus ble tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. I 1966 ble stasjonen fjernstyrt uten fast bemanning og i 1988 ble stasjonen nedlagt og gjort om til et fjernstyrt krysningsspor. Avstanden fra Oslo S er 168,47 km. Godshuset som tidligere sto på stasjonen, ble i 1990 flyttet til jernbaneutstillingen på Maihaugen. «Den Trondhjemske kongevei» og Pilegrimsleden fra Hamar til Trondheim og Nidaros gjennom Østerdalen går rett forbi stasjonen.
Bergseng stasjon
Bergseng stasjon var en jernbanestasjon som lå ved Bergseng nord i Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Stasjonen ble opprettet i 1894 som et ledd i strekningen mellom Hamar-Sel banen. Stasjonsbygning og godshus ble tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Stasjonen ble nedgradert til stoppested i 1923 men ble oppgradert til stasjon igjen i 1945. Den ble fjernstyrt og ubemannet i 1966 og nedlagt (redusert til krysningsspor) i 1988. Avstanden fra Oslo S er 174,71 km.
Lillehammer stasjon
Lillehammer stasjon ligger ved Lillehammer sentrum og ble åpnet i 1894 da jernbaneforbindelsen mellom Hamar og Tretten stasjon ble fullført. Stasjonen ble bygget om til Vinter-OL 1994 og er endestasjon for intercitytogene. Fra Lillehammer stasjon til Oslo S er det 184,18 km.
Lillehammer stasjon rundt år 1900. Kilde: Norske jernbanestasjoner Origo.
Lillehammer stasjon, kongebesøk tidlig på 1900-tallet.
Passasjerene på perrongen under det 10-15 minutters oppholdet.
Perrongen med stasjonsbetjeningen,sett fra nord. Kilde: Norske jernbanestasjoner Origo.
Lillehammer hadde daglig anløp av dieselelektrisk lyntog på 1960-tallet. Kilde: Norske jernbanestasjoner Origo.
Lillehammer stasjon, bysiden. Kilde: Miiet/Norske jernbanestasjoner Origo.
Lillehammer stasjon. Kilde: Mittet/Nasjonalbiblioteket
Fredet vanntårn
Paul Due har tegnet både den staselige stasjonsbygningen og andre bygninger ved stasjonen. Et vanntårn i utkanten av stasjonsområdet er fredet, og her gjengis Riksantikvarens begrunnelse, hentet fra Kulturminnesøk:
Jernbanens store bystasjoner var preget av at bygningene skulle gjenspeile statens myndighet. De ble bygget av mur, ofte i en monumental middelalderstil preget av rundbuen. Mellomstore og små stasjoner ble vanligvis bygd i tre. Øvrige bygningstyper ble som regel tilpasset de enkelte stasjonsmiljøer. Vanntårnene synes å ha fått en mer ensartet utforming, uavhengig av de øvrige bygningene. Dette hadde nok sammenheng både med funksjonen og plassering. Tårnets funksjon og bruk gjorde det særlig egnet til å utformes som et middelaldertårn. Plasseringen utenfor eller i utkanten av stasjonsområdet resulterte i at vanntårnene i mindre grad måtte tilpasses de øvrige bygningene. Funksjonstypen var knyttet til damplokomotivene som trengte jevnlig påfylling av kull og vann for å fungere. Vannreservoaret lå øverst i tårnet, mens det i nedre del var en vedovn for å hindre at vannet frøs om vinteren.
Tårnet ligger i utkanten av Lillehammer stasjonsområde i nordlig retning, og er i nordgående retning plassert på østsiden av sporet, like på nordsiden av Mesnaelven. Tegningene av tårnet ved Lillehammer er datert 1893, og bygningen sto trolig ferdig ved banens åpning i 1894. Vanntårnet var i bruk fram til slutten av 1960-tallet. Strekningen Hamar-Fåberg ble elektrifisert i 1966, og i tiden før dette gikk det både damp- og dieseltog på strekningen. Lillehammer stasjonsområde har flere bygninger på stasjonsområde, men det er kun stasjonsbygninger og vanntårnet som er fra anleggets første fase.
Lillehammer vanntårn har høy bygningshistorisk og jernbanehistorisk verdi. Tårnet er det eneste i sitt slag som er tilbake på Eidsvoll-Dombåsbanen. Det er inspirert av middelalderske forbilder, og eksteriøret er tilnærmet autentisk fra oppføringen i 1893. Tårnets arkitektoniske verdi er knyttet til dets utforming og materialbruk og til dets betydning som kilde til kunnskap om endringer og tendenser i arkitekturen-rundt forrige århundreskiftet. Tårnet har også verdi som del av produksjonen til en av landets betydelige arkitekter på denne tiden. Det er med på å vise bredden i Paul Dues produksjon for jernbanen.
Hamar-Selbanens stasjoner nord
Fåberg stasjon
Fåberg stasjon er en tidligere jernbanestasjon ved tettstedet Fåberg i Lillehammer kommune i Oppland fylke. Stasjonen ble opprettet i 1894 som et ledd i anlegget av Hamar-Selbanen. Stasjonsbygningen og godshuset ble tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Den brant ned i 1911, og en ny stasjonsbygning i mur ble oppført i 1912, tegnet av arkitekt Harald Kaas. Persontrafikken nedlagt i 1965, og året etter ble strekningen fjernstyrt. På grunn av omfattende godstrafikk ved stasjonen, ble den likevel bemannet fram til 1975. Etter den tid har stasjonen vært fjernstyrt krysningsspor. Fåberg stasjon ligger 191,68 km fra Oslo S og tre km nord for militærleiren Jørstadmoen. Fåberg stasjon ble ofte benyttet av forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson på hans mange reiser til fra bostedet Aulestad, som ligger ti km nordvest for stasjonen.
Fåberg stasjons opprinnelige stasjonsbygning, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Kilde Jernbanemuseet.
Fåberg stasjon med godsekspedisjon fra 1894 (Paul Due) og stasjonsbygning i mur fra 1912 (Harald Kaas).
Fåbergs stasjonsbygning oppført i mur 1912, tegnet av arkitekt Harald Kaas.
Hunder stasjon
Hunder stasjon ble opprettet i 1894 som et ledd i anlegget av Hamar-Selbanen. Stasjonsbygningen og godshuset ble tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Stasjonen ble ifølge «Banedata 2004» nedgradert til stoppested i 1933 og oppgradert til stasjon igjen i 1940, derpå nedgradert til ubetjent holdeplass i 1966 og så endelig nedlagt i 1985. Stasjonsbygningen og godshuset ble revet i 1971 i forbindelse med en veiomlegging. I dag er det vanskelig å se hvor stasjonen var plassert. Stasjonen lå 196,82 km fra Oslo S.
Øyer stasjon
Øyer stasjon ble opprettet i 1894 som et ledd i anlegget av Hamar-Selbanen. Stasjonsbygningen og godshuset ble tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Stavemåten Øier ble brukt fram til 1919. Stasjonen ligger på vestsiden av Gudbrandsdalslågen, men størstedelen av stedets bebyggelse er lokalisert på østsiden. Stasjonen ble i 1966 fjernstyrt, og persontrafikken ble nedlagt i 1988. I dag er anlegget bare et fjernstyrt krysningsspor. Stasjonen ligger 203,24 km fra Oslo S, i Øyer kommune i Oppland fylke.
Hunder stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Kilde Jernbanemuseet.
Øyer stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Kilde Carl Normann/Jernbanemuseet.
Tretten stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Kilde Jernbanemuseet.
- Losna stasjon.jpeg
Losna stasjon, tegnet av Paul Due, og oppført av Strømmen Trævarefabrik, her i restaurert utgave. Kilde Jernbanemuseet.
Tretten stasjon
Tretten stasjon ble opprettet i 1894 som et ledd i anlegget av Hamar-Selbanen. Stasjonsbygningen og godshuset ble tegnet av Paul Due, og levert og satt opp av Strømmen Trævarefabrik. Tretten var endestasjon fram til banen i 1896 ble forlenget til Otta. Stasjonen ble lagt på vestsiden av Lågen. Dette medførte at denne siden av Tretten vokste frem med både hotell, landhandleri, bevertningssteder, boliger og forsamlingslokale. Bygging av bru ble derfor nødvendig for å knytte stasjonsområdet sammen med østsiden av tettstedet. Persontrafikken ble nedlagt i 2001 og stasjonen har i dag status som fjernstyrt krysningsspor. Stasjonen ligger 214,35 km fra Oslo S, i Øyer kommune i Oppland fylke.
Losna stasjon
Losna stasjon ble opprettet 2. november 1896 som et ledd i anlegget av Hamar-Selbanen videre fra Tretten stasjon. Stasjonsbygningen og godshuset ble tegnet av Paul Due, og levert og satt opp av Strømmen Trævarefabrik. Det er indikasjoner på at den stasjonen vi kaller Losna, først skulle hete Nyfløt. I «Banedata 2004» hevdes at det navnet står i planen. Navnet Losna er identisk med navnet på innsjøen rett ved – dannet ved at Lågen danner en utposning i noen kilometer. Stasjonen ligger på vestsiden av denne, mens det meste av bebyggelsen ellers er på østsiden. I eldre tid måtte man ro over. Stasjonen hadde de første årene poståpneri, i likhet med på en rekke av nabostasjonene. Stasjonen ligger i Ringebu kommune i Oppland fylke. Den ble fjernstyrt i 1966 og ubemannet fra 1967. Passasjertrafikken ble nedlagt i 1988 og gjenopptatt i 1989 for så å bli endelig nedlagt i 2001. Nå brukes stasjonen bare til kryssing. Losna stasjon ligger 224,15 km fra Oslo S og 191 moh.
Fåvang stasjon
Fåvang stasjon ble opprettet 2. november 1896 som et ledd i anlegget av Hamar-Selbanen videre fra Tretten stasjon. Stasjonen het Myre stasjon i starten, men skiftet navn til Fåvang i 1921. Stasjonsbygningen og godshuset ble tegnet av Paul Due, og levert og satt opp av Strømmen Trævarefabrik. Fåvang ligger i Ringebu kommune i Oppland fylke. Stasjonen ble i 1942 oppgradert til stasjon, den ble fjernstyrt 1966, persontrafikken ble nedlagt 2001 og den har i dag status som fjernstyrt krysningsspor. Stasjonen ligger på vestsiden av Lågen, mens tettstedet Fåvang ligger på østsiden. Stasjonen hadde lenge et poståpneri, i likhet med en rekke av nabostasjonene. Stasjonsbygningen er i dag utleid til «Opplev Kvitfjell AS». Fåvang stasjon ligger 232,19 km fra Oslo S og 188 moh.
Ringebu stasjon
Ringebu stasjon ble opprettet 2. november 1896 som et ledd i anlegget av Hamar-Selbanen videre fra Tretten stasjon. Stasjonsbygningen og godshuset ble tegnet av Paul Due, og levert og satt opp av Strømmen Trævarefabrik. Stasjonen betjener tettstedet Ringebu i Ringebu kommune i Oppland fylke. Stasjonen har i dag egen turistinformasjon og er en felles skysstasjon for tog, buss og taxi. Stasjonen ligger 197,1 meter over havet og befinner seg 242,55 km fra Oslo S.
Parti fra Myre (Faavang) med stasjon og bru. Kilde: Jernbanemuseet
Fåvang stasjon da den fortsatt het Myre. Kilde: Jernbanemuseet
Ringebu stasjon, tegnet av Paul Due, og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Kilde: Jernbanemuseet
Hundorp stasjon, tegnet av Paul Due, og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Kilde: Jernbanemuseet
Harpefoss stasjon, tegnet av Paul Due, og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Kilde: Jernbanemuseet
Hundorp stasjon
Hundorp stasjon ble opprettet 2. november 1896 som et ledd i anlegget av Hamar-Selbanen videre fra Tretten stasjon. Stasjonsbygningen og godshuset ble tegnet av Paul Due, og levert og satt opp av Strømmen Trævarefabrik. I 1983 ble stasjonen fjernstyrt, og fra 2001 er persontrafikken nedlagt. Stasjonen har i dag status som fjernstyrt krysningsspor. Stasjonsbygningen er kraftig ombygget fra Dues opprinnelige dragestil. Arken ut mot sporet fjernet, og fasaden er forenklet. I dag er dette godshuset borte, men et enkelt, enetasjes tilbygg er hektet på den ombygde stasjonsbygningen. Hundorp stasjon ligger i Sør-Fron kommune i Oppland fylke, 252,46 km fra Oslo S og 193 moh.
Harpefoss stasjon
Harpefoss ble opprettet som stoppested 2. november 1896 som et ledd i anlegget av Hamar-Selbanen videre fra Tretten stasjon. Stasjonsbygningen og godshuset ble tegnet av Paul Due, og levert og satt opp av Strømmen Trævarefabrik. Stoppestedet ble oppgradert til stasjon 1. mars 1902. 1. juli 1967 ble stasjonen fjernstyrt, og i 1973 ble stasjonen nedgradert til holdeplass som senere ble nedlagt. Harpefoss stasjon lå i Sør-Fron kommune i Oppland fylke, 260 km fra Oslo S og 223 moh.
Vinstra stasjon
Vinstra stasjon ble opprettet 2. november 1896 som et ledd i anlegget av Hamar-Selbanen videre fra Tretten stasjon. Stasjonsbygningen og godshuset ble tegnet av Paul Due, og levert og satt opp av Strømmen Trævarefabrik. Stasjonen ligger ved tettstedet Vinstra i Nord-Fron kommune i Oppland fylke. Vinstra stasjon har egen turistinformasjon og fungerer som en felles skysstasjon for både tog, buss og taxi. Vinstra stasjon ble anlagt på grunnen til gården Byre, et navn som ble brukt før Vinstra-navnet fikk hevd som betegnelse på både stasjon og tettsted. Navnet Byre stammer fra elven som kommer fra Jotunheimen og renner ut i Lågen her. Stasjonen inneholdt fra starten også poståpneri. I dag er den ubetjent og uten billettautomater, men den har venterom. Bygningen huser nå turistkontor / reisebyrå, og det er bussterminal og drosjeholdeplass i tilknytning til stasjonen. Litt sør for stasjonsbygningskomplekset står et ilgodshus av vanlig type for strekningen — det er i likhet med selve den opprinnelige stasjonsbygningen tegnet av Paul Due. Godshuset på vestsiden av sporene kalles Pakkhuset. Det huser forskjellige typer virksomhet, blant annet kunstutstillinger og arrangementer i forbindelse med Peer Gynt-stevnet. En tidligere lokomotivstall eller vognstall står fortsatt. Opprinnelig var det også et vanntårn ved stasjonen. Stasjonen ligger 241 meter over havet og til Oslo S er det 266,60 km.
Vinstra hotell og jernbanestasjon 1896. Kilde: Jernbanemuseet
Vinstra stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Kilde: Jernbanemuseet
Kvam stasjon i Nord-Fron, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Kilde: Jernbanemuseet
Sjoa stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Kilde: Jernbanemuseet
Otta stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Pillarguripiggen i bakgrunnen.
Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted. Kilde: Jernbanemuseet
Kvam stasjon
Kvam ble opprettet som stoppested 2. november 1896 som et ledd i anlegget av Hamar-Selbanen videre fra Tretten stasjon. Stasjonsbygningen og godshuset ble tegnet av Paul Due, og levert og satt opp av Strømmen Trævarefabrik. Stoppestedet ble oppgradert til stasjon i 1908. Det finnes fortsatt et godshus og et lagerbygg. Foruten godstog er det i dag kun tre passasjertog som stanser ved stasjonen daglig. Stasjonen har krysningsspor. Den ble fjernstyrt i 1967 og er ubemannet fra 1994. Bare to tog i døgnet stopper i hver retning. Det er ikke billettsalg her, men det er serveringssted, sykkelstativ, parkeringsplass og drosjeholdeplass i nærheten. Stasjonen ligger i Nord-Fron kommune i Oppland fylke, 253 meter over havet og til Oslo S er det 276,57 km.
Sjoa stasjon
Sjoa stasjon ble opprettet som stoppested 2. november 1896 som et ledd i anlegget av Hamar-Selbanen videre fra Tretten stasjon. Stasjonsbygningen og godshuset ble tegnet av Paul Due, og levert og satt opp av Strømmen Trævarefabrik. Stasjonsbygningen her er en stasjonsbygning av klasse 3 for Hamar-Selbanen. I 1902 ble Sjoa oppgradert til stasjon. Stasjonen ble fjernstyrt i 1967. Persontrafikken ble innstilt i 1988, startet igjen i 1989 og så endelig innstilt i 2001. Togene stopper nå bare for å krysse. Stasjonens godshus ble i 1978 flyttet og ombygd til Sjoa kapell. Stasjonen ligger i Sel kommune i Oppland fylke, 286,35 km fra Oslo S og ligger 285 moh.
Otta stasjon
Otta stasjon ble høytidelig åpnet 29. oktober 1896, og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Strekningen til Tretten stasjon ble da tatt i bruk, etter at strekningen sørfra var åpnet fram til Tretten i 1894. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til Dombås i 1913, og videre over Dovrefjell til Trondheim i 1921 og fikk navnet Dovrebanen. Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av Paul Due, og levert og satt opp av Strømmen Trævarefabrik. Stasjonen hadde en restaurant og et poståpneri, det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen. Videre ble det bygd store lokomotivstaller, siden Otta ligger omtrent midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta stasjon har i dag egen turistinformasjon og fungerer som en felles skysstasjon for både tog, buss og taxi, med mye trafikk videre mot Vågå og Vestlandet. Stasjonen ligger i Otta i Sel kommune i Oppland fylke. Den ligger 288 meter over havet og fra Otta stasjon til Oslo S er det 297,24 km.
Sel-Dombås
Strekningen fra Otta til Dombås ble ferdigstilt i 1913 med mellomstasjonene Sel, Brennhaug og Dovre.
Dombaas jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. Kilde: Jernbanemuseet
Hjerkinn stasjon. Foto: Olve Utne
Dombås-Støren
Stortinget vedtok 9. juli 1908 å bygge det manglende leddet fra Dombås til Støren, og byggingen startet sommeren året etter. Før jul i 1915 ble banen åpnet for trafikk til Berkåk i Rennebu, to år senere til Ulsberg i Innset og i 1919 til Oppdal. Offisiell åpning av Dovrebanen skjedde 15. september 1921.
Kilder
- Rise, Ola J. (1951). Oppdalsboka. Historie og folkeminne. Bd II. Oslo: Tanum, s. 120.
- Store norske leksikon.
- Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
- http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
- Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
- Jernbaneverket
- Jernbanemuseet
- Bane NOR fra 01.01.2017
- Jernbane.net
- «Banedata 2004»
- Kulturminnesøk
- Wikipedia
| Stasjon | Åpnet | Kommune | Forbindelser | Merknader | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|
| Hamar | 1894 | Hamar | Dovrebanen, Rørosbanen, Hamar-Selbanen, Hedemarksbanen, Hamar-Grundsetbanen | Opprinnelig stasjon var endestasjon for Hamar-Grundsetbanen, åpnet i 1862. | 
|
| Jessnes | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen, | Stasjonen gikk under navnet Furnes fram til 1921. | 
|
| Brumunddal | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | Stasjonen ble kalt Brumund de første årene. | 
|
| Veldre | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | 
| |
| Rudshøgda | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | 
| |
| Tande | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | Fra 1. november 1913 ble navnet endret til Ringsaker stasjon. | 
|
| Moelv | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | Nylig oppgradert. | 
|
| Ring | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | 
| |
| Bergsvika | 1937 | Ringsaker | Dovrebanen | Holdeplass opprettet 1937, nedlagt 1972. | |
| Brøttum | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | Godshuset som tidligere sto på stasjonen, ble i 1990 flyttet til jernbaneutstillingen på Maihaugen. | 
|
| Grønvold | 1937 | Ringsaker | Dovrebanen | Holdeplass opprettet 1937, nedlagt 1967. | |
| Bergseng | 1894 | Ringsaker | Dovrebanen | Fil:Bergseng st.jpg | |
| Lillehammer | 1894 | Lillehammer | Dovrebanen | Paul Due har tegnet både den staselige stasjonsbygningen og andre bygninger ved stasjonen. Et vanntårn i utkanten av stasjonsområdet ble fredet i 2002. | 
|
| Fåberg | 1894 | Lillehammer | Dovrebanen | Brann 1911, ny stasjonsbygning 1912. Nedlagt 1965. | 
|
| Hunder | 1894 | Øyer | Dovrebanen | Nedlagt i 1985. Stasjonsbygningen og godshuset ble revet i 1971. | 
|
| Øyer | 1894 | Øyer | Dovrebanen | Stavemåten Øier ble brukt fram til 1919. | 
|
| Tretten | 1894 | Øyer | Dovrebanen | Tretten var endestasjon fram til banen i 1896 ble forlenget til Otta. | 
|
| Losna | 1896 | Ringebu | Dovrebanen | Losna er identisk med navnet på innsjøen den ligger ved. | Fil:Losna stasjon.jpeg |
| Fåvang | 1896 | Ringebu | Dovrebanen | Stasjonen het Myre stasjon i starten, men skiftet navn til Fåvang i 1921 | .jpg)
|
| Ringebu | 1896 | Ringebu | Dovrebanen | Stasjonen har i 2017 egen turistinformasjon og er en felles skysstasjon for tog, buss og taxi. | 
|
| Hundorp | 1896 | Sør-Fron | Dovrebanen | Fra 2001 er persontrafikken nedlagt. Stasjonsbygningen er kraftig ombygget fra Dues opprinnelige dragestil. | 
|
| Harpefoss | 1896 | Sør-Fron | Dovrebanen | Stasjonen ble i 1973 nedgradert til holdeplass som senere ble nedlagt. | 
|
| Vinstra | 1896 | Nord-Fron | Dovrebanen | Stasjone ble anlagt på grunnen til gården Byre, et navn som ble brukt før Vinstra-navnet fikk hevd som betegnelse på både stasjon og tettsted. Navnet Byre stammer fra elven som kommer fra Jotunheimen og renner ut i Lågen. | 
|
| Kvam | 1896 | Nord-Fron | Dovrebanen | Stasjonen er ubemannet fra 1994. | 
|
| Sjoa | 1896 | Sel | Dovrebanen | Stasjonsbygningen er en stasjonsbygning av klasse 3 for Hamar-Selbanen. Stasjonens godshus ble i 1978 flyttet og ombygd til Sjoa kapell. | 
|
| Otta | 1896 | Sel | Dovrebanen | Otta var endestasjon inntil banen ble forlenget videre til Dombås i 1913, og videre over Dovrefjell til Trondheim i 1921. Banen fikk deretter navnet Dovrebanen. | 
|
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |